Et kronglete forsikringsoppgjør

Da, som nå, gikk ikke «Thorvald» av veien for en biljakt. Ny privatbil eller ei.

Publisert

Takk til Håkon Skulstad for denne «stafettpinnen», som har gitt meg en fin anledning til å reflektere over hvor utrolig mye spennende jeg har opplevd i denne etaten og hvor mange flotte kollegaer jeg har fått lov til å jobbe sammen med. For en fin arbeidsplass vi har i politiet!

Historien som jeg har bestemt meg for å fortelle stammer fra den tiden da jeg var «ordentlig politi», da jeg var lensmannsbetjent ved Ski lensmannskontor på midten av 1980-tallet.

Det var i et distrikt hvor det skjedde mye, og hvor det følgelig ble veldig mye jobbing på noen få lensmannsbetjenter. Det var lite snakk om «regulert arbeidstid» på den tiden og fylkesmannen fylte opp overtidskontoen når den var tom, så det var få begrensninger for unge og ivrige lensmannsbetjenter. Vi skiftes på å ha «reservetjeneste», men visste at det kun var et tidsspørsmål før det første oppdraget ble ringt inn så ofte kjørte vi ut i patrulje og ventet på at noe skulle skje. 

LES OGSÅ: – DET ble en dyr sprit!

Denne aktuelle kvelden kjørte jeg sammen med en kollega som nettopp hadde kjøpt seg en splitter ny bil, en Opel Ascona Coupe. En riktig flott bil som han var skikkelig stolt av, men som like fullt ble brukt som patruljebil. Slik var det i lensmannsetaten i «gamle dager». Utpå kvelden fikk vi melding om at det hadde vært innbrudd på et industriområde og vi fikk beskrivelse av bilen som hadde forlatt stedet. Vi satte kursen dit og det tok ikke lang tid før vi møtte den aktuelle bilen. Vi snudde bråkvikt, «Kojak-lampa» ble festet på taket og vi satte etter tyvene. Som økte farten.

Og da, som nå, gikk ikke «Thorvald» av veien for en biljakt. Ny privatbil eller ei.

Etter noen kilometer hadde tyvene fått et forsprang på oss, og vi hadde mistet øyekontakten. Kollegaen syntes vel det måtte være en grense for råkjøring med den nye bilen. Men plutselig så vi sporene etter en bil som hadde tatt av inn på en skogsbilvei, og vi fikk en sterk mistanke om at det nok var de vi var ute etter. Så vi kjørte innover skogsbilveien, som stadig ble dårligere til det nesten ikke var vei igjen.

Men plutselig fikk vi øye på bilen, som hadde blitt rygget opp en bakke for å gjemmes bak noen trær. Og to mann satt fortsatt i bilen. Min kollega sperret effektivt for videre kjøring og vi følte oss sikre på fangst. Men før vi rakk å komme oss ut av bilen, rakk tyvene det, for å si det sånn. Ut av bilen og til skogs i hver sin retning! Og det uten å ha satt på håndbrekket først, med den følge at bilen trillet rett inn i siden på min kollegas splitter nye Opel Ascona!

Det hører med til historien at tyvene ble tatt og at det nok ble et litt kronglete forsikringsoppgjør. 

LES OGSÅ: Bikkja som ikke slapp

Powered by Labrador CMS