Eksperter på fingeravtrykk: Slik tar de Norges farligste

I mars 2018 ble en 31 år gammel polsk mann funnet skutt i et garasjeanlegg på Bjørndal i Oslo. Politiet rykket ut med alle tilgjengelige mannskaper. Politihelikopteret ble satt inn, og politihunder snuste etter spor. 

Gjerningspersonen var ukjent. Men i parkeringshuset hvor drapet skjedde hadde et videokamera fanget det hele. På overvåkningsvideoen ser politiet at en person tar ut et skytevåpen fra bagasjerommet på en bil. 

Politiets kriminalteknikere sikrer fingeravtrykkene på bagasjerommet ved hjelp av folie. Fingeravtrykkene kommer inn til Kripos. De begynner å jobbe med dem med en gang. 

– Og da går de til ID, sier Anne Therese Sletta. 

Hun er kriminaltekniker ved Fingeravtrykksseksjonen i Kripos. Dette er en av mange saker hvor fingeravtrykk er det avgjørende beviset, som gjør at gjerningspersonen blir tatt. I år er det 120 år siden norsk politi startet å jobbe med fingeravtrykk, men sporet er fortsatt like aktuelt. 

– Jeg tror nok det er en misforståelse når folk tenker at fingeravtrykk er et litt gammeldags og avleggs spor. Det er fremdeles brennhett. Det er et veldig sterkt bevis. Vi utvikler oss stadig, så vi har stadig nye metoder for å få fram detaljer, sier Sletta. 

Avtrykk fra hele landet

Før hun begynte å jobbe i Kripos, var hun kriminaltekniker i Oslo politidistrikt, og presenterte blant annet åsteder i retten. 

– Det var alltid en fryd å presentere fingeravtrykksbeviset, for det er sporenes Rolls-Royce. Alle fingeravtrykk er unike. Til og med eneggede tvillinger har forskjellige avtrykk, selv om de har likt DNA, sier Sletta. 

En persons DNA kan også flyttes til noe personen selv aldri har tatt på. 

– Hvis jeg tar deg i hånden, og så tar i dørhåndtaket etterpå, kan det være at jeg avsetter ditt DNA på dørhåndtaket. Men jeg tar ikke med meg ditt fingeravtrykk og planter det et annet sted. Så når vi finner en persons fingeravtrykk på en gjenstand, vet vi at personen har tatt på denne, sier hun. 

Fingeravtrykksseksjonen i Kripos er norsk politis eksperter på fingeravtrykk. 

Hit sendes avtrykk fra alle landets politidistrikt. Seksjonen drifter fingeravtrykkslaboratoriet der de fremkaller avtrykk på beslag i saker, og deretter søker og sammenligner de avtrykkene i et datasystem. 

– Det første vi gjør, er å se på om det er nok detaljer for å kunne identifisere. Da bruker vi forstørrelsesglass. Et godt gammeldags et, og lys. I saken fra Bjørndal var det brukt folie, så da har de tatt på pulver først, og så lagt på en folie for å løfte det av, forklarer Sletta. 

Deretter digitaliseres avtrykkene, og de går inn i datasystemet ABIS. Så blir avtrykket søkt opp mot alle avtrykkene som er levert i politiets systemer. Når et avtrykk «går til ID», betyr det ikke at datasystemet finner en match på egen hånd. Men ved hjelp av systemet sitter en ekspert og analyserer sporavtrykket, og markerer det som er sikre og særegne detaljer i fingeravtrykket. 

Så kan datasystemet finne en kandidat som har de samme detaljene på nøyaktig samme område. Men hele tiden dobbeltsjekkes alt av fingeravtrykk-eksperter. 

– Så når dere finner en match via datasystemet, stoler dere ikke blindt på det? 

– Nei, for det er en maskin. Algoritmen kan misforstå, så det er vi som må jobbe med det, sier Sletta. 

Nye metoder

Kripos jobber også med metodeutvikling. Blant annet har de videreutviklet metoder for å se på avtrykk avsatt i eller med blod, også utvannet blod. 

I en nyere hendelse var det blitt vasket på stedet, slik at det var lite blodspor. Men de nyere metodene gir sterkere fremkalling av fingeravtrykk i blod enn tidligere, slik at avtrykkene var tydelige også i utvannet blod. 

– Da brukte vi en av de nyere metodene våre, og fikk fram identifiserbare avtrykk på sentrale gjenstander. Det var ingen match med andre fingeravtrykk i registrene på det tidspunktet. Avtrykkene ble liggende noen dager som uidentifiserte. Men så kom gjerningspersonen inn i arresten for et annet forhold. Da gikk fingeravtrykkene hans i match med sporet vi hadde, sier Sletta. 

– Får du en indre glede når du får frem tydelige fingeravtrykk? 

– Absolutt, hele tiden! Jeg er så fagnerd at jeg blir så glad. Og så er skuffelsen desto større når du jobber med en større gjenstand, og du for eksempel står i et stort kar og bakser med denne her, og du sprayer på ting, og du blir våt, og du kan jobbe med den noen dager. Og så er det ingen avtrykk. Jeg er ikke noe glad i null-saker, sier Sletta. 

Ikke bare pulver og kost

Apropos baksing i kar: Det er nemlig mange flere måter å få frem fingeravtrykk på enn kun å pensle på hvitt pulver. 

– De fleste forbinder fingeravtrykk med pulver og pensel, og det er fremdeles gode metoder. Ute på åsteder kan vi bruke det mye. Det er hendig å ta med ut. Men vi bruker mye pådamping av lim. Hvitt lim og fluoriserende lim. Da henger vi fingeravtrykkene opp i et skap hvor vi varmer opp lim på en liten plate, og det fester seg i fett og svette som mennesker har i håndflatene når de tar på ting, forklarer Sletta. 

Andre metoder er pådamping av gull, sølv og sink, som gjøres i et apparat med vakuum. 

Pulveret som kan pensles på, er heller ikke bare hvitt eller svart lenger. Nå brukes både magnapulver og pulver man må ha spesiallys for å se, og i andre tilfeller kan magnetisk pulver benyttes. 

Et av Slettas fagfelt er fingeravtrykk i blod. 

– Vi bruker spesialbelysning som får blodet til å poppe der hvor det er, for eksempel hvis du har en veldig mørk treflate. Det vil du ikke se med hvitt lys eller med det blotte øyet. Vi kan også bruke ulike fremkallingsmetoder eller blodforsterkere for å øke kontrasten. Vi kan få det til å bli lilla, blått, mørkeblått, eller fluoriserende så det synes bedre, sier hun. 

Avtrykk i blod

Nå har de også fått nye digitaliseringsenheter, som gjør at de kan bruke lys på en litt bedre måte, og få bedre synlighet av pappillarlinjer og avtrykk. 

– Når vi har tatt et bilde av et fingeravtrykk i det optimale lyset, kan vi jobbe med etterarbeid på bildet. For eksempel fjerne skrift eller forstyrrende elementer i bakgrunnen. Vi kan gjøre linjer sterkere. Vi kan jobbe med spesiallys i spenn fra UV til infrarødt. Det er veldig spennende, sier Sletta. 

Hun viser fram et fotokamera med en spesiallinse, som er satt i et stativ, og koblet til PC-en. Nå har kameraet tatt bilde av et fingeravtrykk på en utenlandsk grønn pengeseddel. 

Bildet vises på PC-skjermen, men siden pengeseddelen er full av mønstre, er fingeravtrykket lite synlig. Sletta justerer bildet av avtrykket inne i datasystemet. Fjerner farger i bakgrunnen. Duser ut mønsteret fra pengeseddelen. 

Så får hun fram akkurat det hun ønsker å se: Selve avtrykket. 

Færre innsendte saker

Fingeravtrykkseksjonen i Kripos mottar saker fra hele politi-Norge, hvor fingeravtrykk eller gjenstander som skal sjekkes for fingeravtrykk, sendes inn. Men de siste årene har antall innsendte saker gått ned. 

I 2019 fikk fingeravtrykkseksjonen inn 2208 oppdrag, men i 2022 var det sunket til 1761. I 2025 fikk de 1373 innsendte oppdrag fra politidistriktene. Dette er en nedgang på 37,8 prosent. 

– Hva tror du er grunnen til nedgangen i innsendte saker? 

– Selv om vi får inn færre saker, er sakene mer komplekse i dag. Så det er ikke sånn at vi har mindre å gjøre på Kripos. Men vi tror det henger sammen med at politidistriktene har flere og flere oppgaver på få hoder. Folk søker seg til andre jobber som er bedre betalt, og noe kompetanse forsvinner. Jeg har medfølelse med politidistriktene som står i den spagaten nå. Så jeg tror nok at politidistriktene må prioritere de mest alvorlige sakene. Det er veldig langt mellom hver sak vi får inn som gjelder et hytteinnbrudd. Det blir ikke prioritert, og de har ikke kapasitet. De må ta de alvorligste sakene for å holde hodet over vann, sier Sletta. 

Sakene de får flest av er dermed drap, grove narkotikaovertredelser, frihetsberøvelse og voldtekter. 

– Så saksporteføljen vår har nok endret seg. I en periode trodde vi at kanskje politidistriktene prioriterer DNA først, og at de dermed drar en vattpinne over den flaten vi hadde ønsket oss her. Men rettsmedisinsk opplever også saksnedgang, så da tror vi bakgrunnen er at det er få ansatte på mange oppgaver, sier Sletta. 

– Vi har fortsatt alskens saker, men vi opplever nedgang. Vi vil jo gjerne levere det beste vi kan, sier hun. 

Nasjonale fagforvaltere

Fingeravtrykksseksjonen jobber etter en vitenskapelig akkreditert metode, som sikrer at analysene holder høy standard. De er nasjonale fagforvaltere og skal alltid være oppdaterte på nye metoder. På Kripos jobber de også selv med metodeutvikling. 

– Vi er de eneste som identifiserer fingeravtrykk, og som også har flere metoder for fremkalling, sier Sletta. 

– Vi vil jo gjerne at distriktene skal bruke oss i enhver sammenheng hvor det er viktig å knytte person til gjenstand eller sted. Jeg håper de tar en telefon til oss hvis de er usikre. Vi svarer alltid på spørsmål som gjelder fingeravtrykk. Fingeravtrykk er sporenes Rolls-Royce. Det er jeg helt sikker på, sier Sletta.