Justisministeren grillet om politiets beredskap: – Tas på største alvor
Tirsdag måtte Astri Aas-Hansen (Ap) svare på kritikk fra opposisjonen, som mener det ikke gjøres nok for å styrke politiet.
Publisert
Rett før påske ble det sendt et brev til skolelederne i Asker, Bærum og Oslo vest hvor Oslo politidistrikt informerte om at nærpolitiet i en periode framover ville ha begrenset kapasitet i området på grunn av oppdragsløsning i hovedstaden, sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen verden står i for tiden.
Høyres justispolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, startet sitt debattinnlegg i Stortinget tirsdag med å vise til dette brevet:
– Det er ganske oppsiktsvekkende at det er behov for å sende et sånt brev, og at regjeringen ikke har satt politiet i stand til både å drive forebygging og håndtere hverdagskriminalitet samtidig som man står i en sikkerhetspolitisk krevende situasjon, sier Lønseth.
Hun er bekymret for at dette kan gå ut over folks tillit til politiet, og om politiet faktisk har kapasitet til å håndtere de utfordringene som det nye kriminalitetsbildet byr på.
Lønseth viste også til Politiforums artikkel, hvor det kommer frem at Oslo politidistrikt har en økning på hele 320 prosent fra 2019 til 2024 i oppdrag knyttet til ambassadevakthold, demonstrasjoner og andre hovedstadsoppdrag.
En undersøkelse gjort blant medlemmene til Politiets Fellesforbund viser at over fire av ti politifolk ikke vet hva de skal gjøre om det blir krig. Lønseth trekker frem dette som «alvorlig»:
– Det er vel så nødvendig å styrke politiet, som er bunnplanken i den sivile beredskapen, som å styrke Forsvaret. Disse to styrkingene kan ikke ses isolert.
– Vi trenger å få på plass en skikkelig kraftsatsing og få opp en parallell opprusting av politiet, sammen med Forsvaret, sier Lønseth.
Justisministeren peker på økt bevilgning
Justisminister Astri Aas-Hansen startet sitt innlegg med å si at «Norge i dag er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig».
– Betydningen av statens sivile maktapparat som en bunnplanke i den sivile beredskapen tas på største alvor i regjeringen.
– Politiets samfunnsoppdrag, som er å opprettholde lov, orden og nasjonal sikkerhet, ligger fast gjennom hele krisespekteret – fra fred til sikkerhetspolitisk krise og krig.
Hun peker på at politiets driftsbudsjett har økt med 6,5 mrd. kr siden 2021:
– I årets budsjett øker vi grunnfinansieringen med 196 mill. kr. Totalt er politiets handlingsrom økt med 474 mill. kr. Regjeringen har også varig styrket politiets innsats mot organisert kriminalitet og kriminelle nettverk, med 600 mill. kr i året fra 2025. For PST har vi økt driftsbudsjettet med 668 mill. kr siden vi tiltrådte, sier Aas-Hansen videre.
Aas-Hansen mener politiet over tid har blitt hengende etter den digitale utviklingen, og at dette har gått ut over kriminalitetsbekjempelsen, beredskapen og sikkerheten i samfunnet.
Hennes partikollega, June Trengereid Gruer, deltok også i debatten:
– Høyre og FrP synes å være helt overbevist om at bemanning og antall politifolk i distriktene er nøkkelen til alt i politiet. Jeg er helt enig, bemanning er viktig, men områdegjennomgangen av politiet har vært tydelig på at kun å se på detaljstyring har vært skadelig for politiets slagkraft, sier Gruer og fortsetter:
– Det som derimot gir resultater, er å stille et tydelig krav om hvilke oppgaver som må løses, og deretter ha tillit til at politiet selv klarer å løse de oppgavene.
– Innsatsen mot kriminelle nettverk gir resultater
Farukh Qureshi (Ap) er i dag vararepresentant til Stortinget for helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, men jobbet tidligere som politimann.
Han kjenner igjen den virkeligheten som blir nevnt.
– Det er ingen tvil om at politiet i Norge står i et stort spenn: hverdagskriminalitet, barne- og ungdomskriminalitet, kriminelle nettverk og en sikkerhetspolitisk situasjon i endring. Dette er en virkelighet politiet møter hver eneste dag.
Med Gjengpakke 1 og 2 viser han til at de har prioritert kampen mot kriminelle nettverk:
– Innsatsen mot kriminelle nettverk gir resultater, politiets arbeid treffer, kriminelle miljøer rammes. Det er resultatet av tydelige politiske prioriteringer.
Leder for justiskomiteen, Jon Engen-Helgheim (Frp) mener det er tydelig at Arbeiderpartiet har forstått krisen politiet står i med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen.
– Det som unisont er tilbakemeldingen, uansett hvilket nivå i politiet man snakker med noen, er at de trenger flere politifolk. Når politiet er så tydelig på at de trenger flere, ja, da bør vi lytte noe mer til politiet, sier han og legger også til:
– Regjeringen og Arbeiderpartiet er såpass redd for detaljstyring at de har mistet all styring. De har ingen mål for hva politiet skal være.
