Politihumor fra virkeligheten

– DET ble en dyr sprit!

Promillekjøreren erkjente alt sammen.

Publisert

Nå har jeg alltid vært fasinert av minoritetsgrupper og urbefolkning. De er ikke så «trege» og «kompliserte» som blant annet trauste østerdøler, tryslinger, med flere. De gir litt mer av seg selv, og slutter aldri å overraske.

Minnene tar meg tilbake til gamle Østerdal politikammer i Elverum. Fantastisk arbeidsplass, og jeg bar den ærverdige tittelen «politioverkonstabel»! Det var en vanlig formiddag på jobb med uniformert tjeneste. Vi fikk melding om en noe vinglete kjøring østover på riksvei 25, retning Elverum. Det skulle være snakk om en lys Mercedes i 200-serien. Vi rykket ut med oss to som var på jobb på ordensavdelingen, fikk stanset «Merc'n» ved «gamle Vekta», rett før Bast.

I bilen satt to «stupfulle» samer som hadde vært på Oslo-turné, og nå var på vei hjem til Nord-Østerdalen. Bagasjerommet i bilen var overfylt av femliters kanner med smuglersprit.

Ingen av samene hadde førerkort. «Merc'n» var tjuvlånt av samboeren til føreren. Begge gutta ble kjørt til legevakta for blodprøve, før vi tok dem med oss inn på politikammeret for avhør. «Merc'n», med den dyrbare lasten, kjørte kollegaen min ned i kjelleren, mens jeg hadde gutta bak i maja.

Så var det tid for avhør. Vi var ikke flere tilgjengelig på jobb, og avhørene måtte vi ta selv. Jeg skulle avhøre føreren, som kun svarte på det han ble spurt om. Dette er jo noe uvanlig i forhold til østerdøler, tryslinger, løtensokninger og solunger. De sist nevnte svarer og forteller gjerne mer enn de behøver og holder seg langt unna sakens kjerne. Så disse avhørene kan ta noe tid.

I forkant hadde jeg hatt noen timer med samen, slik at vi hadde blitt litt kjent, og han var i stand til å la seg avhøre. Tankene rundt spørsmålsstillingen i avhøret surret rundt i hodet mitt, mens jeg gjorde klart for skrivearbeid.

Samen fortalte kort at han og kompisen hadde forlatt Tynset for to eller tre dager siden, og dratt til Oslo hvor de hadde drukket i to eller tre dager…!  De hadde kjøpt smuglersprit på en byggeplass, før de satte kursen nordover igjen.

Det var jo her snakk om fyllekjøring, slik at jeg måtte få klarhet i hvor mye samen hadde drukket. Jeg spør derfor – med ledende spørsmål – om han hadde drukket mye i forkant av kjøringen?

– Ja! svarte han.

– Okeeeii, responderte jeg.

Jeg måtte ta en kort tenkepause, og fikk summet meg litt, mens latteren begynte å boble i meg. Jeg fortsetter:

– Javel, så du sier at du drakk mye?

– JA!

– Men kan du anslå cirka hvor mye du har drukket da?

– Tja, nei, det var lite øl, lite vin, sprit, ja, mye brennevin!

– Så det ble store mengder altså? spurte jeg igjen.

– JA, svarte samen klart og tydelig.

Avhøret varte ikke stort lenger enn dette, for det var ikke mer å si annet enn at han påsto at han hadde kjørt hele veien fra nord til sør.

– Det var jo meg dere fant bak rattet, la han til.

Samen erkjente promillekjøring, kjøring uten gyldig førerkort – for det har han aldri hatt – kjøp av smuglersprit og tjuvlåning av samboers bil. Han syns det var for jævlig at vi skulle «slå ut» all spriten, men samtykket likevel i destruksjon.

Smuglersaken ble avgjort utenfor vegtrafikklovens paragrafer og var kort tid etter avhøret klar for avgjørelse med et forelegg på størrelse stor: 17.000 kroner. Også dette vedtok han, og i det han skrev under forelegget kikket han på skrå opp på meg, og med sitt samiske tonefall falt ordene:

– DET ble en dyr sprit!

Powered by Labrador CMS