En liten, ubetydelig politinovelle…
Det var en gang «onkel» Jens Eiriksen skulle kjøre Volvoen sin fra Oslo til Bergen. Han hadde vært på et kurs på Politihøgskolen.
Han hadde hatt noen tøffe uker på det personlige plan og var litt på bærtur. I alle fall ville han forsøke å kjøre litt fortere hjem enn den gamle personlige rekorden fra 1984. Han visste det ville kunne føre til et forenklet forelegg, men trengte adrenalinkicket. Han kjørte «på førerkort» hele veien. Han lå i 75 i hver 50 km/t-sone.
Han kjørte forbi biler i nesten hver eneste sone fra Oslo, til han nærmet seg Bergen. Tilfeldigvis viste det seg at alle han hadde kjørt forbi hadde notert seg kjennetegn, biltype og farge på bilen. Og tilfeldigvis skulle alle også helt til Bergen.
Når han kom til rundkjøringen i Åsane klokket han inn sluttiden og smilte av seg selv etter å ha slått den gamle rekorden med 40 minutter. Han visste han noen ganger hadde kjørt så fort at han ville mistet førerkortet. Han stoppet og tok seg en «velfortjent røyk» samtidig som han tok seg kaffekopp. Han satte seg inn i bilen igjen og fortsatte mot Bergen.
Han hadde kun kjørt i et minutt i 80-sonen forbi Ikea da det smalt. En bilist i høyre felt kastet bilen inn i hans felt uten forvarsel. Bilene traff hverandre i cirka 75 km/t og begge ble kastet rundt i sammenstøtet. Føreren av den andre bilen omkom. Han var overstadig beruset. Det var ingen vitner til ulykken.
Eiriksen var uheldig, for alle de forbikjørte bilene mellom Bergen og Oslo så ulykkesstedet og henvendte seg til politiet. Politiet fikk 66 vitner som opplyste at han hadde kjørt som et svin hele veien fra Oslo. Og selvsagt ble alle vitneavhørene medvirkende til at aktor mente han hadde kjørt som et purk…jeg mener svin da ulykken skjedde.
Det var ingen vitner, bortsett fra Jens Eiriksen, til selve ulykken. Men alle de 66 vitneavhørene ble lagt ved som indisier for at han måtte ha vært ansvarlig for ulykken. Han fikk 52 måneder ubetinget fengsel. Under soningen tenkte han at «indisier er noe dritt, regelen om at enhver tvil skal komme tiltalte til gode er ikke en regel man tar hensyn til når en politi er siktet».
Og snipp snapp snute så var snuten ute…i kulden.
