– Elpistol er ingen erstatning for ordinær pistol

Det var Justis- og beredskapsdepartementet som 30. juli i fjor ga Politidirektoratet (POD) i oppdrag å «å utrede hvorvidt elektrosjokkvåpen er egnet som kompenserende tiltak for midlertidig bevæpning».

I september besluttet POD at utredningen skulle anbefale om elektrosjokkvåpen et egnet maktmiddel for norsk politi, som et alternativ til eller som et tillegg til, allerede tilgjengelige maktmidler.

Rapporten var klar i januar, og anbefalingen fra PHS er tydelig:

Elektrosjokkvåpen er ikke et alternativ til ordinære skytevåpen, men kan fungere som et supplement.

Elektrosjokkvåpen vurderes derfor heller «ikke som et egnet kompenserende tiltak til dagens midlertidige bevæpning».

Utredningen lå klar før POD besluttet at den midlertidige bevæpningen skulle opphøre.

Maktmiddelbruken må utredes

PHS har videre i utredningen sett på om elektrosjokkvåpen kan være et virkemiddel i polititjenesten i tillegg til de maktmidlene politiet har tilgjengelig i dag.

«PHS finner det vanskelig å besvare dette spørsmålet på grunn av mangelfullt datagrunnlag om norsk politis maktbruk. Det er ikke tilstrekkelig å kun se hen til internasjonale erfaringer, når maktmidler skal vurderes i en norsk kontekst», understrekes det i utredningen.

For å besvare dette spørsmålet, anbefaler PHS videre:

Norsk politis bruk av og behov for maktmidler må utredes grundig og helhetlig.

I en slik utredning bør vurderinger av både dødelige maktmidler og mindre dødelige maktmidler inngå, understrekes det i rapporten.

Må rapportere om flere maktmidler

Utredningen må vurderes opp mot prinsippene om enhetspolitiet og politiets sivile preg, mener PHS. Også FNs torturkomités vurderinger, som er bredt drøftet i utredningen, «må tillegges betydelig vekt».

PHS anbefaler videre «at politiets innrapporteringssystem for bruk av maktmidler utvides til å omfatte flere maktmidler, ikke bare skytevåpen».

«Dette er viktig både for å kunne følge med på om bruken av makt ligger innenfor rettslige rammer, samt for å følge utvikling i maktbruken som igjen vil kunne avdekke behov for endringer i maktmiddelbeholdningen», skrives det.

Studerte fem land

I utredningen har PHS hentet inn erfaringer fra de fem landene Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og New Zealand - hvorav de tre sistnevnte har innført elektrosjokkvåpen, mens Sverige og Danmark har utredet muligheten.

«New Zealand og Finland innførte dette fordi de hadde identifisert et behov for et mindre dødelig maktmiddel, i tillegg til de mindre dødelige maktmidlene de allerede hadde til disposisjon», forklares det i utredningen.

«England innførte det først som et alternativ til skytevåpen, men anvendelsesområdet ble deretter utvidet «nedover» slik at det i dag anvendes som et mindre dødelig maktmiddel», fortsettes det.

PHS understreker at elektrosjokkvåpen ikke har erstattet skytevåpen i disse landene, og dermed ikke er likestilt med skytevåpen som maktmiddel.

«I tjenesten vurderes elektrosjokkvåpen som et supplement til skytevåpen i disse landene. Ingen av landene, har så langt utredningen har klart å avdekke, definert eller skilt mellom i hvilke situasjoner hvilket våpen skal brukes, skytevåpen eller elektrosjokkvåpen. Dette blir en vurdering som må stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig», skriver PHS.

POD støtter PHS

På bakgrunn av utredningen fra PHS, har POD sendt en sammenstilling av utredningen, med sin anbefaling, tilbake til Justis- og beredskapsdepartementet.

Der stiller POD seg bak anbefalingene fra PHS.

Seksjonssjef Jørn Schjelderup i POD understreker overfor Politiforum at rapporten ikke omhandler forhold som blant annet kostnader og opplæring, og at både disse og andre relevante forhold eventuelt må utredes før det kan bli aktuelt å innføre elektrosjokkvåpen for norsk politi.

– En innføring av elektrosjokkvåpen vil også måtte kreve politisk beslutning. Det vil derfor uansett ta tid før det eventuell kan bli aktuelt å ta i bruk elektrosjokkvåpen i politiet, forklarer han.