ELPISTOL: Prøveprosjektet med 
bruk av elektrosjokkvåpen ble igangsatt 1. januar i fjor.
ELPISTOL: Prøveprosjektet med bruk av elektrosjokkvåpen ble igangsatt 1. januar i fjor. (Foto: Torkjell Trædal)

Elektrosjokkvåpen avfyrt 16 ganger så langt i år

Bruken av elektrosjokkvåpen er en del høyere så langt i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

I løpet av første kvartal i år har politiet avfyrt elektrosjokkvåpen 16 ganger, og truet med å bruke det 12 ganger. 

Prøveprosjektet med bruk av elektrosjokkvåpen i politiet startet 1. januar i fjor, og skal vare i to år. Rundt 500 politifolk i Øst, Oslo, Sør-Vest og Troms politidistrikt deltar. I fjor ble elektrosjokkvåpenet avfyrt 34 ganger. Politidirektoratet mener politiet i flere av tilfellene måtte ha brukt skytevåpen dersom elektrosjokkvåpen ikke var tilgjengelig. Dette gjelder også hendelsene hvor elektrosjokkvåpen er brukt i år. 

Kjetil Lussand, prosjektleder for prøveprosjektet for elektrosjokkvåpen, sier i en pressemelding at omfanget av bruk er en del høyere i første kvartal i år, enn i første kvartal i fjor, og også noe over gjennomsnittet for de andre kvartalsperiodene i fjor. 

Eksempler på hendelser

Øst politidistrikt, Ullensaker: Politiet fikk melding om en truende person som hadde oppsøkt en legevakt i distriktet. Personen var bevæpnet med kniv og brukte denne til å true legevaktens ansatte og andre pasienter på stedet. Kniven ble blant annet holdt mot halsen til en ansatt, samtidig som det ble uttalt at vedkommende skulle drepe alle på legevakten. Ved politiets ankomst hadde de ansatte evakuert alle andre pasienter og gjerningspersonen var alene igjen i lokalene. Vedkommende etterkom ikke politiets pålegg, fortsatte å være truene og ville ikke slippe kniven. Elektrosjokkvåpen ble benyttet og politiet fikk deretter kontroll på personen og situasjonen. I etterkant av hendelsen ble personen overlatt til helsevesenet for videre oppfølgning. Personen ble ikke fysisk skadet som følge av bruken av elektrosjokkvåpen. Politiet var bevæpnet med skytevåpen på oppdraget. 

Sør-Vest politidistrikt, Stavanger: Politiet fikk melding fra beboere på en privatadresse om at et husstandsmedlem utagerte voldsomt på stedet, knuste gjenstander og truet de øvrige beboerne som hadde søkt tilflukt i annen del av boligen. Ved politiets ankomst kom personen hurtig mot patruljen med et hevet samuraisverd i hendene. Personen stanset ikke på anrop og patruljen avfyrte elektrosjokkvåpen som gav umiddelbar virkning. Politiet fikk deretter kontroll på personen, som ble framstilt legevakt og deretter overlatt helsevesenet for videre oppfølgning. Personen ble ikke fysisk skadet som følge av politiets maktbruk. Politiet var ikke bevæpnet med skytevåpen på oppdraget. 

- Det er vanskelig å gi et enkelt svar på årsaken til denne økningen, annet enn at det er tilfeldige variasjoner i hvilke oppdrag og situasjoner politiet må håndtere. Når jeg evaluerer de enkelte hendelsene mener jeg bruken er godt innenfor regelverket og det er mange eksempler på godt politiarbeid, der elektrosjokkvåpen har bidratt til at oppdragene har blitt løst uten at personer er blitt skadet som følge av politiets maktbruk, sier Lussand. 

LES OGSÅ: Ett år med elpistol: Avfyrt 34 ganger

Svært krevende oppdrag

Han beskriver flere av oppdragene som svært krevende, med et stort skadepotensiale både hos gjerningsperson og utenforstående, men også for tjenestepersonene som var involvert. Han mener det er helt klart at elektrosjokkvåpenet har spilt en rolle i å begrense skadepotensialet. 

- I halvparten av hendelsene der elektrosjokkvåpen ble brukt, var politiet også bevæpnet med skytevåpen, sier Lussand. 

Det er ikke rapportert om fysiske skader hos personer som er truffet av elektrosjokkvåpen. En person har blitt lettere skadet i et oppdrag hvor elektrosjokkvåpen ble brukt, men skaden skyldtes ikke bruk av elektrosjokkvåpenet. Personen fikk skrubbsår under pågripelsen, ifølge POD. 

Minimal bruk av drivstøt

Politidirektoratet ønsker minimal bruk av drivstøt, som er lokal smertepåføring av elektrosjokkvåpenet, uten bruk av pilene, når dette plasseres direkte mot kroppen og aktiviseres. På denne måten påføres en intens, men lokal smerte, og effekten er dermed annerledes enn ved ordinær avfyring av elektrosjokkvåpenet, når pilene skytes ut av våpenet. 

Politidirektoratet opplyser at de er på linje med Amnesty International i denne saken, som mener drivstøt kan være problematisk i lys av bestemmelsene i menneskerettskonvensjonen. 

- Jeg er fornøyd med at bruken av drivstøt fremdeles er minimal, og det viser at innsatspersonellet gjør gode vurderinger i situasjonene og i de aller fleste tilfellene bruker elektrosjokkvåpenets primærfunksjon og andre maktmidler, framfor drivstøt, sier Lussand. 

Politidirektoratet har publisert en liste over hvilke hendelser elektrosjokkvåpen har blitt brukt. Den kan du lese nederst i denne pressemeldingen

LES OGSÅ: Elpistol brukt for første gang

Til toppen