Ekstraservice i arresten

Noen må også ta «the walk of shame» gjennom byen dagen derpå i mer eller mindre forurensede festklær.

Det fører meg inn på en hendelse som skjedde noen år tilbake. En mann i 60-årene hadde feildosert sitt inntak på det årlige julebordet og havnet hos oss for å sove ut rusen.

Om morgenen var hans minne om nattens begivenheter vasket vekk av den tidligere nevnte overdosering av flyktige væsker.

Da han skulle dimitteres, ga jeg som vanlig et resymé om hvorfor han hadde havnet hos oss om natta, og han ga uttrykk for sin takknemmelighet for at vi hadde tatt vare på han.

Men det var en ting som tydelig bekymret han, og det var at kona aldri ville tro på at han hadde overnattet hos politiet.

Han antydet at han nok hadde vært ute «en vinternatt» før, men hadde da overnattet under betydelig hyggeligere betingelser i selskap av det motsatte kjønn.

Denne gangen hadde han ikke gjort annet galt enn å feilvurdere sin drikkekapasitet, og fikk derfor heller ikke noe forlegg som bevis på hvor han hadde tilbrakt natten.

Jeg kom da med et forslag om at jeg godt kunne skrive ham en bekreftelse om oppholdet på et ark med etatens logo behørig stemplet med riksløva, samt min kontaktinfo for sikkerhets skyld.

Mannen strålte opp og mente at her ytte politiet en fantastisk service.

Som sagt så gjort. Bildet som har festet seg best på netthinnen fra denne hendelsen, er bildet av en meget fornøyd herremann i bakrus, som på glatte lakksko ustødig og med små skritt balanserer seg ut på isete gater i polarnatta - i den ene hånden høyt hevet et A4-ark som i den kalde vinden flagrer i kapp med de fra nattens visitasjon fortsatt vrengte baklommer.

Jeg utfordrer Politioverbetjent Bjørn Danielsen ved Politihøgskolen til å presentere en av sine frodige historier fra politiets mangefasetterte verden.