Ole B. Sæverud, politimester i Troms.

Du bommer, redaktør Mortvedt

Og du bommer to ganger, skriver politimester i Troms, Ole B. Sæverud.

Publisert

Du kritiserer meg både for å gjøre jobben min og for ikke å gjøre jobben min, og jeg synes du bommer begge gangene.

Redaktør Ole Martin Mortvedt skyter med hagle mot regjering, statsbudsjett og politimestre i sin lederartikkel. Da blir det noen treff og noen bom.

Du treffer på at det er mye i Statsbudsjettet vi kan diskutere med både positive og negative fortegn. Politiet er en etat som alltid vil kunne argumentere for mer ressurser. Uansett hvor mye penger vi får, vil det alltid være oppgaver som må prioriteres bort.

Du treffer på at det er flott at det investeres i beredskapssenter og politihelikoptre. Dette er satsninger som åpenbart vil gi effekt, men neppe på vår evne til å etterforske voldtektssaker eller overgrep mot barn. Der er jeg helt enig.

Jeg mener imidlertid at du bommer på beskrivelsen av politimestrenes prioriteringer.

Du skriver at vi ikke har "råd til å åpne straffesaker som krever etterforskning i helgene…". Da glemmer du investeringer i FSI og Politiarbeid på stedet. Begge er tiltak som er direkte rettet mot å etterforske mer der og når kriminaliteten skjer, også i helgene.

Du anklager oss også for å være mer opptatt av å få kontroll på budsjettene enn kriminaliteten, og at vi refser ansatte for å iverksette kostbare saker.

Enhver leder i staten er forpliktet til å følge økonomiinstruksen. Du beskylder oss derfor i praksis for å gjøre jobben vår. Når vi først har de rammene vi har, er det helt avgjørende at vi klarer å bruke de ressursene vi har til å oppnå størst mulig positiv effekt for samfunnet vi er satt til å tjene. Det er heller ingen motsetning mellom å styre godt innafor de rammene vi har, og det å jobbe for å utvide rammene. Tvert imot kan det å styre godt vær en forutsetning for å få mer.

En helt naturlig konsekvens av ikke å kunne gjøre alt, er at noe må prioriteres bort. Disse valgene må bygge på kunnskap og omsorg for våre lokalsamfunn. Valgene må bygge på det engasjement og den kunnskap som er i organisasjonen, men de må tas av oss som leder. Den jobben vi gjør for samfunnet, er for viktig til at vi ikke kan koordinere oss. Hvis vi lar det være opp til den enkelte ansatte selv å velge hva man bruker arbeidstiden sin på, vil vi få til mindre enn ved å samordne ressursbruken. De eneste som taper på det, er vårt publikum.

Du bommer også når du, som mange andre, plasserer Nærpolitireformen som navet i all vår ulykkelighet. Det er en grunnleggende misforståelse. Vi er selvsagt enige i at det er en stor omstilling vi har vært igjennom, og at den har kostet. Vi kan sikkert også bli enige om elementer i reformen vi er mer eller mindre fornøyde med. Det er imidlertid ikke bare reformen som påvirker politiets arbeidshverdag. Et eksempel kan være den situasjonen du selv beskriver i Øst politidistrikt. Det er ikke min jobb å forklare situasjonen der, men jeg vet at de, i likhet med alle andre politidistrikt, har hatt en voldsom økning i antallet volds- og sedelighetssaker de siste årene. Det er arbeidskrevende saker det er avgjørende at vi følger opp på en skikkelig måte. Samtidig har økningen utfordret oss. Det tar tid å øke kapasiteten, og vi har ikke klart å henge med. Det er beklagelig, men det er ikke så rart at det resulterer i en økning av restansene.

Du bommer også når du, som mange andre, plasserer Nærpoliti­reformen som navet i all vår ulykkelighet

Det er imidlertid noen flere, og viktigere, poeng vi kan lese ut av dette. Det ene er at vi avdekker flere slike saker. Det er åpenbart positivt. Et annet er at denne utviklingen ikke har noe med Nærpolitireformen å gjøre.

Reformen gjør oss tvert imot bedre i stand til å løse utfordringene det skaper. Det må jo være en bra ting!

LES LEDEREN TIL OLE MARTIN MORTVEDT: En regjering uten ambisjoner

Powered by Labrador CMS