Dramatiske bilforskjeller i politi-Norge
Bekymret eller ikke?
Det er enorme forskjeller i politiets bilpark. Ansatte i Salten er bekymret for at bilene ikke holder mål, mens i Asker og Bærum og UP er tilstanden en helt annen.
- For å si det på en pen måte er det helt klart rom for forbedringer i bilparken vår. Flere ansatte i distriktet har uttrykt bekymring for slitasjen og standarden på bilene. Vi har blant annet en gammel og slitt 1995 modell som har gått 260.000 kilometer som burde vært byttet ut for mange herrens år siden, sier lokallagsleder i Salten, Jan Tore Hagnes.
I Asker og Bærum politidistrikt er situasjonen en helt annen.
- Vi har en policy at vi alltid ønsker å ha så nye og så god standard på bilene våre som mulig. Dette krever at vi opprettholder utskiftingstakten og hele tiden ligger litt foran problemene før bilene går ut på dato. I lengden sparer vi mye på det, sier politioverbetjent Reidar Vifstad i Asker og Bærum politidistrikt.
Burde vært parkert
Jan Tore Hagnes er ikke i tvil om at det er store forskjeller i bilparken til politi-Norge. Selv mener han flere av bilene i distriktet aldri burde vært i tjeneste. Til det er bilene for slitte og i for dårlig stand.
- Ideelt sett burde ikke bilene vært i tjeneste i mer enn tre til fem år, avhengig av hvor mye de brukes og ikke minst hvordan de brukes. Det er liten tvil om at de bilene som har gått mye utrykning og blitt utsatt for stor slitasje, bør skiftes ut hyppigere enn andre biler som står mer parkert i garasjen. Men når vi får tilbakemeldinger fra de operative om at de føler seg utrygge i enkelte biler, sier Jan Tore Hagnes.
Hagnes er av den klare oppfatning at dersom distriktet hadde hatt nok penger, burde en politibil aldri gått mer enn 150.000 til 200.000 kilometer før den ble pensjonert. Han innrømmer likevel at det blir lang tid til noe slikt vil skje.
- Ledelsen i distriktet skjønner vår frustrasjon, men når budsjettene ikke er større enn hva de er, er det lite å gjøre, sier Hagnes, som mener bilparken i Salten er på et absolutt minimumsnivå.
I løpet av det siste halve året, har politiet i Salten opplevd to episoder hvor de rett og slett har måttet avbryte utrykninger, slå av sirenene og kjøre inn til siden fordi bilene har kollapset.
- Med de budsjettene vi har i dag, har vi ingen muligheter til å kjøpe de bilene vi trenger å bytte ut. Foreløpig er det ikke bestilt flere enn to biler i 2008. Ønsket er selvsagt mye høyere, poengterer Jan Tore Hagnes. Hovedvekten av kjøretøy i Salten er fem til sju år gamle og med dagens budsjetter vil utskiftingstakten bli en stadig ond sirkel, ifølge Hagnes.
4-5 nye
I Asker og Bærum er målsetningen å skifte ut mellom fire og fem biler i løpet av 2008. Lokallagsleder i Politiets Fellesforbund, Audun Buseth har ikke fått en eneste tilbakemelding om at de ansatte føler seg utrygge når de er på utrykning.
- Bilen må være et redskap som fungerer. Sikkerheten må prioriteres. Heldigvis har vi en bilpark som er moderne og sikker. Men i utgangspunket burde det jo vært en selvfølge. Dessverre er det tydeligvis ikke slik i hele landet, sier Buseth.
Et glimrende eksempel på at bilparken i distriktet holder mål, er fra en episode for et par år tilbake. En hundepatrulje, i en ny Volvo V70, sto i et veikryss og skulle krysse veien. Plutselig smalt en eldre Ford Mondeo (biler som tidligere har vært mye brukt i politiet, red. anmerk) inn i politiets bil bakfra i 60 kilometer i timen. Begge politifolkene som satt i bilen, samt hunden bak i, kom helt uskadet fra ulykken. Politibilen ble totalskadet og senere kondemnert.
- Jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha skjedd hvis bilen de to satt i var i dårlig stand, sier bilansvarlig i Asker og Bærum politidistrikt, Arvid Friis.
Snuoperasjon i Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag politidistrikt var kjent for å være på bilbunnen i politi-Norge. Så startet snuoperasjonen. Nå er antall biler redusert fra 115 biler til 95. Fasit er nyere biler, lavere reparasjonsbudsjett, tryggere sjåfører og større evne til å løse oppdrag «på veien».
I stedet for å ha en stor flåte med gamle ihjelkjørte biler, har politiet i Sør-Trøndelag politidistrikt siden 2004 snudd om på policyen. Bort med gamle og utslitte kjøretøyer, og vekk med de fleste av leasingbilene. Resultatet er nyere biler og bedre økonomi på bilholdet.
I politidistriktet har man i gjennomsnitt de siste årene avsatt ca fire prosent av budsjettet til materialinvesteringer, herunder biler og verneutstyr. Innenfor investeringspotten lages et investeringsbudsjett hvor det bestemmes hvilke biler som skal byttes ut. Investeringsbudsjettet inngår i en rullerende femårsplan for materiellinvesteringer. De årlige investeringene drøftes med arbeidstakerorganisasjonene i forbindelse med den årlige budsjettdrøftingen.
- I 2008 har vi planer om nye innkjøp av 13 nye biler. De bilene som skal bort er mellom åtte og 12 år gamle, med en kilometerstand på 120-250.000. Utløsende faktorer for utskifting er alder, kjørelengde, teknisk tilstand, sikkerhetsnivå og hvilken bruk de har vært utsatt for, sier politioverbetjent Fred Nilsen, sjef for Driftsavdelingen ved Administrativ enhet i Sør-Trøndelag politidistrikt.
Han mener at biler som har gått 150.000 utrykningskilometer bør byttes ut.
- Det går ikke an bare å vurdere antall kilometer og år, også slitasjen de er utsatt for må tas med i betraktning når vi skal bytte. Etter at vi utarbeidet et dataverktøy for administrasjon av alle bilene for hele distriktet under et, kan vi nå rullere bilene mellom de forskjellige driftenhetene, og vi optimaliserer i forhold til alder og kjørelengde. Og det beste av alt er at vi har redusert utgifter til bilvedlikehold fra kr 7 740 000 i 2004 til kr. 6 610 000 i 2007, sier Nilsen
Kostbare leasingbiler
Justisminister Knut Storberget har gjentatte ganger argumentert for at politiet må avslutte bruken av leasingbiler ut fra at dette er for kostbart. Argumentet støttes av Fred Nilsen.
- Leasingbilavtalene vi har å forholde oss til løper i tre år. Hvis du tar en standard VW Passat uniformert bil, så koster den oss ca kr 11 000 pr. mnd. Samlet blir det da ca kr 400 000 etter tre år. I tillegg kommer årsavgift med moms på toppen. Og når vi leverer bilen tilbake, følger det ofte med en stor regning for småskader og riper, det er ikke uvanlig at denne regningen er på 20 - 30 000 kroner eller mer. Hadde vi gått inn og kjøpt den samme bilen, hadde vi hatt færre utgifter, og vi hadde sittet igjen med en restverdi vi kunne lagt i potten ved kjøp av neste bil, sier Nilsen.
Han opplyser at politidistriktet i 2004 hadde 43 leasingbiler. Nå er de nede i 14, og tallet skal enda lavere.
Passaten fungerer ikke for hundefolket
Etter at den nye bilavtalen ble innført, er det spesielt en gruppe i politiet som ikke har vært fornøyd.
Hundefolket er mildt sagt ikke imponert over Volkswagen Passat.
- Dessverre klarer de ikke å levere en bil etter vårt behov. Spesielt merkbart blir det hvis det skal være to hunder i bur bak i bilen. Burinnredningen som leveres til Passaten er rett og slett for dårlig og like brukervennlig. Det er ikke tilfredsstillende. Meg bekjent er det bare Volvo som kan levere fabrikk-konstruerte burløsninger, sier hovedverneombud og hundemann i Asker og Bærum politidistrikt, Jørn Skilleås.
Skilleås mener hundeførere ikke kan kjøre rundt i «hva som helst», og han frykter for sikkerheten til hundene.
- Hvis hundene skal inn i burene som underleverandørene til Volkswagen leverer, er jeg redd for at hundene kan bli skadet, sier Skilleås.
Han mener Politiets data og materielltjeneste (PDMT), ikke har gjort en god nok jobb i kravspesifikasjonen til bilavtalen. Ifølge Skilleås er det ikke tatt høyde for spesialbiler for hundetjenesten.
- PDMT har ikke hørt på oss og tatt våre krav og innspill til vurdering. Jeg mener de har opptrådt arrogant, sier Skilleås.
Tross alt arbeidsplassen vår
UP-sjef Odd Reidar Humlegård mener flere politidistrikter bør se på hvordan de disponerer budsjetter til innkjøp av biler.
- For vår del var det helt klar en fordel å flytte penger fra vedlikeholdsbudsjettet til investeringsbudsjettet. En bil som står for mye på verksted, blir fort en stor kostnad. Vi byttet girkasse på en bil som hadde gått 270.000 kilometer og betalte 60.000 kroner for reparasjonen. Like etterpå måtte bilen skiftes ut. Det sier seg selv at det ikke var en spesielt god investering, sier UP-sjef Odd Reidar Hummelgård.
Hummelgård presiserer at de som arbeider i utrykningspolitiet bruker bilen som et kontor og må derfor ha biler deretter.
- Bilen er tross alt arbeidsplassen vår. Vi har ikke råd til å ha dårlige biler hvis vi skal få flinke folk til å jobbe for oss. HMS-perspektivet er også selvsagt et viktig element i denne prosessen, understreker UP-sjefen.
Mener det må innføres avgiftsfritak
Lokallagsleder Audun Buseth i Asker og Bærum mener det finnes en enkel måte å løse avgiftsproblematikken på innkjøp av politibiler på.
- Selvsagt bør politiet få avgiftsfritak på lik linje med ambulanse og begravelseskjøretøy som er omhandlet i forskrift om engangsavgift på motorvogner §§ 4-1 og 4-2. I praksis innebærer dette at våre kjøretøy kan kjøpes uten avgifter og selges etter tre år - uten at det påløper avgifter, sier lokallagsleder i Asker og Bærum, Audun Buseth.
Han tror forslaget tidligere har strandet på grunn av økonomi.
- Det finnes mange gode grunner for at besparelsen knyttet til avgiftsfritak burde styrke politibudsjettet. Uavhengig av det er de viktigste fordelene knyttet direkte til drift, sikkerhet og funksjonalitet, mener Buseth.
Han mener en ny avtae vil:
- Sikre jevnlig utskifting av kjøretøy
- Reduserte drifts og vedlikeholdsutgifter (serviceavtale)
- Bidra til å fjerne leasingavtalene
- Bedre sikkerhetsnivå
- HMS - Risiko forbundet med ferdsel i trafikken - øker ved utrykningskjøring
- Arbeidsplassen for svært mange - over lang tid
- Avgiftsberegningen påvirker hva man kan kjøpe:
- Egenvekt
- Ytelse (HK)
- Co2 utslipp
- Registreringsdato
Et eksempel på dette er at prisforskjellen på de to alternative Passater med 4x4 er ca. kr 320 000 med avgifter og ca. kr. 55 000,- uten avgifter. Med et avgiftsfritak kan politiet i større grad velge biler ut fra et definert bruksbehov.
- Det er ikke for mye forlangt å kreve et anstendig sikkerhetsnivå og funksjonalitet. Bilen er arbeidsplassen for mange i politiet, og en av politiets viktige oppgaver er å jobbe for trafikksikkerhet. Da bør vi ha en bilpark som er sikker - og gir riktig signaleffekt, mener Buseth, og legger til:
- Dette er et tiltak som kan iverksettes med en gang (2009) og handler bare om å gi politiet bedre arbeidsvilkår og nødvendig verktøy til å utføre jobben. Det handler ikke om penger - men i tilfelle om unødvendig byråkrati.
Eksistert siden 1955
- Engangsavgiften har som hovedformål å skaffe staten inntekter. Avgiften er også søkt utformet for å ivareta miljø- og sikkerhet, og fordelingspolitiske hensyn. Satsstrukturen i avgiften og de ulike fritakene må ses på denne bakgrunn. I engangsavgiftssystemet er næringskjøretøy skjermet. Blant annet ved at tunge lastebiler er fritatt for avgift, mens varebiler, kombinerte biler og drosjer betaler avgift med redusert sats, skriver statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet i et svar til Politiforum.
I e-posten Finansdepartementet kommer det også blant annet frem følgende:
Fritaket for ambulanser har eksistert siden engangsavgiften ble innført i 1955. I budsjettdokumentene fra den gangen fremgår ingen begrunnelse for fritaket. Det ser imidlertid ut som om fritaket er en videreføring av tilsvarende fritak i de øvrige bilavgiftene som gjaldt på den gangen.
Midler til anskaffelse av kjøretøy inkludert i den ordinære bevilgningen til politidistriktene, og politidistriktene må derfor vurdere anskaffelse av nye biler i forhold til samlet ressursbruk.
Spørsmålet om avgiftplikt og fritak for offentlige virksomheter, herunder politiet, må ses i vid sammenheng. Statlige budsjetter og regnskap bygger på bruttoprinsippet. Dette innebærer for det første at utgifter og inntekter skal føres hver for seg. Videre skal alle utgiftsposter gjenspeile de reelle kostnader, det vil si inklusive avgifter. Dette prinsippet legges til grunn ved de årlige budsjettbehandlinger og avgiftene er således medregnet når budsjettet vedtas. På denne bakgrunn er det verken konsekvent eller hensiktsmessig at staten opererer med spesielle avgiftsfritak for egne innkjøp. Dette betyr også at dersom politiet skal fritas for engangsavgift, må dette ses i sammenheng med den ordinære bevilgningen.
- Selv med endringene Finansdepartementet krever - et 0 oppgjør - så gir dette viktig gevinst i forhold til drift og vedlikeholdskostnader, sikkerhetsnivå (nyere bilpark), bedre logistikk, utskiftingstakt på bilparken og fjerning av leasingavtalene, svarer Audun Buseth.
