Dommen må ankes
Stavanger tingretts dom den 3. november i tariffstriden i Stavanger bør ikke bli stående.
Retten har for så vidt grundig gått igjennom de momenter de mener skal vektlegges ved tolkningen av innholdet i tariffavtalen. Det er også derfor det så åpenbart framkommer at de har snublet i jussen.
Retten har på forunderlig vis ikke bare kommet til at de økonomiske bevillingene til dekning av kostnadene ved avtalen skal være et tolkningsmoment når innholdet i avtalen skal fastlegges. Men de har sågar kommet til at det skal vektlegges så høyt at ordlyden må settes til side. Dette er feil juss. Strengt tatt kan det for så vidt tenkes at innholdet i en tariffavtale må fastsettes på bakgrunn av en gitt økonomisk ramme.
En kunne tenke seg at staten bevilget penger til lønnsøkninger i politiet og lot det være opp til lokale parter å forhandle frem hvilke grupper eller enkeltpersoner som skulle tilgodeses – slik tilfellet er for de såkalte 2.3.3-forhandlingene. Men dette er ikke en slik avtale. Tvert imot er det fastsatt konkret i avtalen hvem som faller inn under avtalen og hvem som er unntatt fra den.
Det får ikke hjelpe at enkelte uttalelser fra PF har hatt uheldige formuleringer og at man ved flere lokallag har latt seg forlede til å delta i lokale forhandlinger. Uenighet om innholdet i en sentralt fastsatt avtale kan ikke løses ved lokale forhandlinger. Det ville bære galt av sted.
Stig Rune Johnsen
Lokal tillitsvalgt, Oslo politiforening
