PF-leder Sigve Bolstad og Atle Roll-Matthiesen i Politidirektoratet møttes til debatt om kapasiteten i framtidens politi.
PF-leder Sigve Bolstad og Atle Roll-Matthiesen i Politidirektoratet møttes til debatt om kapasiteten i framtidens politi. (Foto: Torkjell Trædal)

– Det som var jobb for spesialistene i går, blir jobb for generalistene i morgen

Debatt om framtidens politi.

Onsdag morgen møtte polititopper hverandre og politikere til debatt om kapasiteten i politiet. Norsk politi har mange oppgaver og løse, og den siste tiden har behovet for etterforskning på overgrep og annen kriminalitet på nett blitt belyst ytterligere.

Har politiet den kompetansen som trengs for å løse framtidens kriminalitet? Ikke per dags dato, er dommen fra Atle Roll-Matthiesen, i Politidirektoratet.

– Norge er et av verdens mest digitaliserte land, men politiet er ikke blant de aller beste. Vi trenger rom for å utvikle arbeidstakere og arbeidsmåtene her. Jeg mener vi har en svært god politihøgskole, men vi må måles også på annen type kompetanse. Da tenker jeg på kompetanse innen informasjonsteknologi og analyse. Det som var spesialistoppgaver i går, blir generalistoppgaver i morgen, sa Roll-Matthiesen.

Det betyr ikke at politiet bare kan flytte kapasitet fra patruljebiler til nett, mener Roll-Matthiesen, og peker på at politiet fortsatt er svært desentralisert og at det kreves 4000 politifolk bare for å ha én patrulje på vakt 24/7 i hele landet. Men den nye bølgen av kriminalitet politiet opplever, krever svært mye, advarer Roll-Matthiesen.

– I overgrepssaker ser vi at det ikke er uvanlig med et tresifret antall fornærmede. Et tresifret antall. Vi snakker om helt andre dimensjoner enn før. Det er viktig å ikke overforenkle dette, vi snakker ikke om å bare flytte folk fra dit til hit, men at vi må henge med begge steder, sier Roll-Matthiesen.

Atle Roll-Matthiesen i Politidirektoratet er åpen for at yrkessammensetninga i politiet kan endre seg i framtiden. Foto: Torkjell Trædal

Spår nye store grupper i politiet utover politi og påtale

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, er klar på at fagforeninga fortsatt ønsker en bachelorutdanning ved Politihøgskolen som basis for de som i framtiden skal løse kriminalitet i politiet. 

– Det betyr ikke at vi kan endre på fagene i den, men vær snill å ikke ta fra oss den gode utdanningen. Tilbakemeldingene på PHS er strålende. Så ser vi at vi må få inn en del sivil kompetanse, for eksempel ser vi behovet i Dark Room-saken og overgrepssakene i Møre og Romsdal. Men behold grunnutdanninga, maner fagforeningslederen.

Tradisjonelt har politi og påtale vært de to store gruppene med ansatte i politiet. Roll-Matthiesen i POD er enig i at framtidens politi også vil kreve grunnmuren Poliithøgskolen gir etaten, men han ser også for seg en mer grunnleggende endring i sammensetningen av kompetanse i politiet.

– Utdanninga vår er god, men det er ikke tvil om at rekrutteringa og etterutdanninga i politiet må endres for å henge med. Dette er ikke motstridende i det hele tatt, men vi trenger et mangfold av kompetanse. Politi og påtale er de klassiske gruppene i politiet, men at vi i framtiden må ha et større rom for også andre sivile retninger i politiet, det tror jeg ganske så sikkert.

Jan Bøhler ønsker enklere vei til politimyndighet

Skal politiet hente enda flere fagfolk innen for eksempel IKT eller økonomi, må politiet friste. At man for eksempel må gjennomføre både politihøgskole og teknologiutdanning dersom man vil jobbe som fullverdig politi og samtidig være spesialist innen data, kan virke tungvindt for mange.

Arbeiderpartiets Jan Bøhler ønsker seg en enklere vei til politimyndighet for de som engasjerer seg i å bekjempe for eksempel overgrep, økonomisk kriminalitet eller arbeidslivskriminalitet.

– Veien for å få politimyndighet når man er ekspert på internett eller økonomi, er litt halvgod i dag. Det beste slik jeg ser det, er å utvikle Politihøgskolen med flere muligheter for spesialisering. Vi kan differensiere politiutdanningen mer.

Heller ikke Bøhler er villig til å gi slipp på basisen Politihøgskolen tilbyr. Men han mener flere spesialister kan la seg friste til politiutdanninga, dersom man endrer på den.

– Med den utviklingen vi ser innen kriminaliteten, er alternativet at man stadig må fylle opp med folk fra andre yrker i sivile jobber. Jeg tror det er en bedre løsning hvis vi kan rekruttere flere unge mennesker med en genuin interesse for å bekjempe økonomisk kriminalitet eller skattekriminalitet til politiutdanninga.

Til toppen