- De har virkelig passet på oss

Nordre Buskerud politidistrikt iverksatte sine HMS-tiltak samme kveld som skytingen på Utøya begynte.

Både kollegastøtteordningen og en psykolog ble tidlig varslet, og var tilgjengelig da de første mannskapene kom tilbake til politihuset i løpet av natt til 23. juli.

– Jeg tror det var veldig avgjørende at vi var tett på og tidlig på, sier HMS-rådgiver Inger Væråmoen ved Nordre Buskerud politidistrikt.

Responsen fra de ansatte tyder på at tilbudet har blitt satt pris på.

– Tilbakemeldinger fra mitt personell, ut ifra den jobben de har gjort, er at det er viktig å ha noen å sette seg ned og snakke med når de er tilbake. Tilbakemeldingene har vært unisont positive, sier politioverbetjent Roy Arild Fossum, som er leder for ordensseksjonen på Hønefoss politihus.

Psykologisk debrief

De ansatte i Nordre Buskerud politidistrikt som gjorde en innsats fra den 22. juli og i dagene som fulgte, ble utsatt for mange sterke inntrykk som trengte bearbeidelse.

– På Utøya kom flere av mannskapene over steder med mange døde, og da så vi hva gjerningsmannen var kapabel til å gjøre. Veldig, veldig mange har opplevd slike påkjenninger, forteller politiførstebetjent Håvard Gåsbakk.

Politibetjent Håkon Hval deltok i redningsarbeidet fra sjøen. Da opplevde han påkjenningen ved å ikke vite om det var flere gjerningsmenn på Utøya.

– Det var helt uvirkelige forhold der ute, sier han.

Begge to bekrefter at de er fornøyde med oppfølgingen de har fått i etterkant.

– Vi var inne til en psykologisk debrief på morgenen den 23. juli. Fra da av og framover har vi fått tilbud om hjelp. HMS-biten har virkelig vært framme i lyset hele tiden, sier Hval.

Operasjonsleder Lill Heidi Tinholt, som tok de første nødsamtalene fra Utøya, mener oppfølgingen var veldig fin.

– Det har vært et kjempeopplegg, understreker hun.

Daglige møter

Tidlig ble det bestemt å samle alle ansatte som hadde jobbet med Utøya på en felles debriefing lørdag kveld klokken åtte. Der møtte både HMS-rådgiver Væråmoen, kollegastøttekontakten, en psykolog og mellomledelsen i distriktet opp.

– Vi gjorde det til en fast samling på kvelden klokken åtte, og det holdt vi på med så lenge det var behov. Det tror jeg var veldig vellykket, sier Væråmoen.

Også folk som egentlig hadde fri, dro på jobb for å være med på samlingene. Det var også åpent for mannskaper fra andre distrikter og særorganer som tjenestegjorde i Nordre Buskerud.

– Det var stappfullt her flere kvelder, og flere møtte opp flere ganger. Det var en arena for å gråte og prate ut om det de hadde vært gjennom. Psykologen fungerte mest som ordstyrer, slik at også vi i vår posisjon kunne være litt deltakere også, sier Fossum, og fortsetter:

– Da kunne vi prate om løst og fast, og løse opp med litt humor oppi en sånn tragisk hendelse.

Siste samling ble gjennomført 29. juli, men Væråmoen understreker at det absolutt ikke betyr at HMS-arbeidet ble avsluttet da. Behovet for oppfølging tror hun kan henge ved den enkelte polititjenestemann lenge.

– Hvor lenge, er umulig å si. Dette er jo individuelt, og også noe som vil prege Nordre Buskerud politidistrikt i lang, lang tid framover.

Også ektefeller

I tillegg til fellessamlingene har det også blitt gjennomført egne gruppedebriefinger for de polititjenestemennene som har vært igjennom samme opplevelser. Det har også blitt gjennomført en samling hvor ektefellene har vært til stede.

– Vi skal også ha en fellessamling senere i høst, hvor ektefellene er invitert, sier Fossum.

I dagene og ukene som fulgte 22. juli, var flere tjenestemenn slitne etter kjøret de hadde vært gjennom.

– Mange jobbet ekstremt mye, og de fikk da anledning til å hvile en dag eller to ved behov. Folk ble gitt fri for å hente seg inn. Det er egentlig ren personalomsorg, forteller Væråmoen.

I begynnelsen ble også mannskapet kontaktet hjemme, dersom det ble vurdert at det var behov for det.

– Om noen tok tak i dem etter at de hadde vært hjemme i tre timer, så var det greit. Dette er så ekstremt, at det går ikke an å tenke seg hvordan det har vært for folk, sier HMS-rådgiveren.

Politibetjent Hval tok selv en planlagt ferie fra uken etter 22. juli.

– Mandag 25. juli var første dag i ferien, egentlig. Jeg var ikke på jobb før tre uker senere, men i den perioden ble vi ringt til og sendt melding til. Det var nesten litt mye, smiler han, og legger til:

– De har virkelig passet på oss.

Bedre samhold

Mest av alt opplever imidlertid mannskapet en stor verdi av å ha vært oppi den samme ekstreme hendelsen sammen.

– Det er den nære greia her på jobben, oss kollegene imellom, som jeg synes er viktig. Det tror jeg nok de fleste synes. Psykologer kommer seg nok ikke like nært innpå oss som vi som var midt oppi det, sier Hval.

– Vi er flinke til å ta vare på hverandre. Til å snakke med hverandre over kaffekoppen. Vi er ikke redde for å gi hverandre en klem eller spørre hvordan det går, understreker Gåsbakk.

Blant mannskapene som Politiforum har møtt, er det en klar, felles formening om at arbeidet med hendelsene på Utøya har skapt et bedre samhold og knyttet dem sterkere sammen med ledelsen.

– Dette er selvfølgelig en hendelse vi skulle vært foruten. Samholdet var også godt fra før av, men nå har vi et felles anker som har gjort noe med oss alle sammen. Uansett hvor vi har jobbet eller hva vi har jobbet med, så er alle utsatt for noe som har gjort noe med oss som mennesker og kolleger, sier Tinholt, og legger til:

– Vi eier noe veldig spesielt sammen.

Til toppen