Bitcoin er en kryptovaluta, eller en digital valuta som det også kan kalles, som kan brukes til å handle på internett. Den har vært gunstig til anonyme kjøp - i alle fall inntil nå.

Dansk politi har knekt bitcoin-koden

IT-gjennombruddet gjør at kriminelle som bruker digital valuta til å kjøpe narkotika eller våpen på det mørke nettet, kan identifiseres.

Publisert Sist oppdatert

Artikkelen stod først på trykk i fagbladet Dansk Politi.

Politihjernens nysgjerrighet og forståelse for sammenhenger, kombinert med forskerhjernens grundighet og dype innsikt. Det var miksen som skulle til for at dansk politi fikk et gjennombrudd i jakten på kriminelle, som driver lyssky handel på internett og betaler med den digitale valutaen bitcoin.

Nå har danske politi delt erfaringene med bland andre Europol-landene, FBI og DEA (det amerikanske narkotikapolitiet).

– Vårt hovedfokus er å få metoden utbredt i hele verden, så man kan gå etter de internasjonale kriminelle nettverkene. Vi skal ikke bare operere i Danmark alene, for vi vet nå hvordan vi kan puste de kriminelle i nakken på det mørke nettet, sier Kim Aarenstrup, leder for Rigspolitiets Nationale Cyber Crime Center (NC3) i Danmark.

Hightech-team på banen

For ganske kort tid siden stoppet politiets etterforskning opp hvis de kriminelle benyttet seg av bitcoins, når de for eksempel handlet narkotika og våpen på «det mørke nettet», nettsider som kun er tilgjengelige gjennom nettlesere som gjør brukeren anonym. Poiltiet hadde ikke den nødvendige kunnskapen eller verktøyene for å identifisere hvem som stod bak handelen. Selv om indisiene kunne være sterke mot en bestemt person, kunne ikke den bevises i retten.

Men etter et møte i Europol i 2015 om bitcoin, en digital valuta som kan brukes til handler på internett, vendte Aarenstrup hjem til sitt hightech-team i NC3, som består av politi- og it-folk. På møtet i Europol ble han nemlig presentert for en modell, som kunne anlysere og finne sammenhenger mellom rekkene av transaksjoner med bitcoins, såkalte blokkjeder («block chains»). Men fortsatt kunne de ikke dokumentere hvem som stod bak transaksjonene.

– Jeg ba mine folk om å se nærmere på metoden. De klødde seg litt i hodet og begynte så å fordype seg og forske på det, forteller Kim Aarenstrup.

Politi- og it-folkene fikk i samarbeid videreutviklet et konsept, utover de allerede eksisterende dataprogrammer som var på markedet, blant annet analyseredskaper.

- Det er teknologisk ganske komplisert, men jeg vil heller ikke beskrive metodene nærmere, for da hjelper vi jo bare de kriminelle, smiler Aarenstrup.

Men det første store gjennombruddet var på vei.

Til høyre ser du verdien av en bitcoin akkurat nå, i amerikanske dollar.

Fingrene i kakeboksen

Gjennombruddet skjedde da Midt- og Vestjyllands politi henvendte seg til NC3 med to saker om narkotikahandel. I begge sakene hadde etterforskerne grunn til å tro at gjerningsmennene hadde forhandlet langt større mengder med narkotika enn det politiet hadde lykkes i å beslaglegge, og at det hadde skjedd gjennom bitcoin-transaksjoner. Utfordringen var å bevise det.

Hva er bitcoins?

- Bitcoins er en digital valuta, som ikke eksisterer i fysisk form.

- Bitcoins har sterke krypteringsmekanismer, som gjør at det er vanskelig å identifisere eieren eller stjele pengene. Bitcoins legges i såkalte "wallets" - digitale lommebøker.

- Kursen på en bitcoin avgjøres av hvor stor tillit brukerne har til valutaen, og reguleres ikke av noen sentral myndighet. Prisene kan variere..

- Pr. 1. mars 2017 lå kursen omkring oppunder 10.000 norske kroner for en bitcoin.

- Bitcoins er det foretrukne betalingsmiddel på svarte, virtuelle markedsplasser, som finnes på eksempelvis Tor-netverket. Også kalt ”det mørke nettet”.

- Bitcoins oppfinner skal være australske Craig Wright. Den digitale valutaen så dagens lys rundt 2009.

Michael Hedegaard Lauridsen fra etterforsknings-avdelingen i lokalpolitiet i Herning var etterforsker på den siste av sakene, hvor en 23-åring ble varetektsfengslet på våren 2016.

– Vi ransaket bopælen hans etter henvendelse fra skattesenteret i Fredericia, som hadde tilbakeholdt to pakker amfetamin á 250 gram. Mottakeren var 23-åringen med bopæl i Herning. Han var tidligere blitt firkjent for noe lignende, for i slike saker nekter mottakeren alltid for at det er han eller henne som har bestilt pakkene, forklarer Lauridsen.

Men politiet fanget 23-åringen med fingrene i kakeboksen. Han var logget inn på en nettside på PC-en sin, der man kunne se at han hadde bestilt to kilo amfetamin så sent som dagen før.

Hammeren falt ekstra hardt

23-åringen blir varetektsfengslet og PC-en sendes til NC3. Via de nye analyseverktøyene lykkes de å spore transaksjonene fra 23-åringens virutelle lommebok og sette ham i forbindelse med en langt større mengde narkotika enn det Midt- og Vestjyllands politi hadde beslaglagt. Mengden ble firedoblet. bliver varetægtsfængslet og hans pc sendt til NC3. Via NC3’s nye analyseværktøjer lykkedes det at spore transaktionerne fra den 23-åriges virtuelle tegnebog og sætte ham i forbindelse med en langt større mængde narkotika, end Midt- og Vestjyllands Politi havde konfiskeret. Mængden blev faktisk firedoblet.

– NC3s rapport var for oss et ytterligere bevis på at det vi selv mente måtte ha funnet sted, var riktig. Vi brukte opplysningene fra NC3 til å binde vårt materiale sammen i retten. Det var deilig tilfredsstillende, for den tiltalte hadde god oversikt over bitcoin-teknologien og hadde sagt til oss at vi kunne ville kunne spore opp hvor han hadde brukt sine bitcoins, forteller Michael Hedegaard Lauridsen.

I januar i år ble den 23-år gamle manne dømt til åtte års fengsel for å ha "innført ikke under åtte kilo amfetamin og ikke under 1000 gram kokain". Altså langt mer enn de to kilo amfetamin og de ni grammene kokain, som politiet hadde beslaglagt.

– Vi ville ikke kunnet løfte bevisbyrden for en så stor mengde stoff selv, konkluderer Lauridsen.

Som en pushers regnskapsbok

I den første saken, hvor NC3 hjalp til med sine nye værktøy, ble en 22 år gammel man fra Holstebro i april 2016 dømt til fire års fengsel. Også i denne sak snappet skattesenteret opp noen pakker med narkotiske stoffer, og da politiet ransaket mannens bopæl, fant de, foruten mer narkotika, tre USB-minnepinner, hvor det på den ene lå opplysninger om en bitcoinadresse og en virtuell lommebok. 22-åringen ble dømt for å ha kjøpt og innført 2,3 kilo amfetamin med mål om videresalg, selv om politiet kun hadde beslaglagt 564 gram.

Påtalejurist i Midt- og Vestjyllands politi, Jesper Klyve, førte begge sakene i retten.

– Jeg arbeidet tett sammen med både de lokale etterforskerne og med NC3. Min oppgave var å få forklart noe som var teknisk og ganske komplisert stoff på en pedagogisk måte, så både dommeren og lekdommerne kunne se en sammenheng mellom bitcointransaksjonene og handel med narkotika. Det var vilt spennende å være med på å få hull på dette banebrytende området, sånn at det ikke lenger er en frisone for de kriminelle. Jeg ser kjempestore muligheter i de nye verktøyene, kombinert med de verktøyene vi allerede benytter oss av i bevisførselen i saker som omhandler narkotikahandel. Det er ingen grunn til å tro at vi ikke finner flere av denne typen saker med bitcoins, sier Jesper Klyve.

Det andre gjennombruddet

Men det som for alvor gjorde at NC3 kunne strekke armene i været, var da hightech-teamet klarte å følge bitcoin-pengestrømmen etter samme prinsipp som politiet gjør det eksempelvis innenfor organisert kriminalitet.

Politi- og IT-folkene videreutviklet metoden, og kan nå også følge handler på det mørke nettet og arbeide seg bakover til konkrete mistenkte. Nå er det ikke lenger nødvendig å først ha en spesifikk sak å gå ut ifra.

– For å prøve hvor langt man egentlig kunne nå med denne metoden, satte vi av en ettermiddag for to mann. I det korte tidsrommet fant de ikke mindre enn 150 personer som de mistenkte for å kjøpe og selge narkotika. Og det var bare saker rettet mot danske handler med bitcoins, forteller Kim Aarenstrup.

Imponerte samarbeidspartnere

Tiden var kommet til å dele erfaringer med utenlandske samarbeidspartnere. Først ble Europol informert, og siden holdt NC3 et internasjonalt seminar hvor blant annet Europol, flere Europol-land og FBI deltok. NC3 har også hatt en mann i Washington hos FBI, for å kunne dele erfaringene med dem.

– I Europol var man overrasket over de danske resultatene, og de andre internasjonale samarbeidspartnerne har også vist stor interesse for våre verktøy. De var ganske så imponerte, sier Aarenstrup.

NC3-sjefen gjentar igjen og igjen at ingen av fremskrittene hadde skjedd, hvis samarbeidet mellom forskjellige faggrupper, politidistriktene og påtalemyndighetene ikke hadde fungert.

– Vi er ett politi og for å skape utvikling er det helt avgjørende at vi arbeider sammen på kryss og tvers. Kun gjennom fellesskap er vi sterkere enn de kriminelle, mener Kim Aarenstrup, som selv er politiutdannet.

Fra 1998 jobbet han 14 år som IT-sikkerhetsdirektør i selskapet A.P. Møller-Mærsk, og deretter i lendende konsulentroller hos IBM og Deloitte, før han i 2014 ble headhuntet som sjef for NC3.

Hviler ikke på laurbærrene

Takket været dansk politi er det altså ikke lenger risikofritt å drive lyssky handel via bitcoin på det mørke nettet. Håpet er at det vil virke preventivt, og at politiet nå kan puste de kriminelle i nakken.

– Det er allerede et form for våpenkappløp i gang, for de kriminelle skal jo tjene penger. Men der vi tidligere lå langt bak, er vi nå helt tett på dem. Vi har dessuten nedsatt en innovasjonsgruppe som i samarbeide med vårt highteck-team, skal se på om de nye verktøyene kan utvikles videre, sånn at vi med tiden også kan oppdage bruk av bitcoins til for eksempel økonomisk kriminalitet og terrorfinansiering. Det vil bli interessant, forutset Kim Aarenstrup.

Powered by Labrador CMS