Bruker politiet som transporttjeneste

Onsdag 21.april. Operasjonssentralen ved Helgeland politidistrikt blir varslet av en fastlege om at det trengs bistand til tvangsinnleggelse av en psykisk syk person. Politi­overbetjent Olav Kildal, og hans kollega, rykker ut til den sykes bolig. Som så mange ganger før, uten helsepersonell tilstede.

Vanligvis går det bra, men ikke denne gangen. Idet Kildal tar seg inn i den 62 år gamle psykisk sykes bolig med makt, blir han knivstukket og drept.

Om tragedien skjedde fordi det manglet kompetent helsepersonell til å håndtere den syke, vet vi ikke. Det vil en tilsynsrapport fra Fylkeslegen i Nordland kanskje gi svar på. Samtidig er det et faktum at politiet stort sett møter psykisk syke som skal tvangsinnlegges uten helsepersonell tilstede.

Fraværende helsepersonell

Det kommer frem i en undersøkelse gjort av organisasjonspsykologiviter Henriette Kaasa i Vestfold Politidistrikt. På oppdrag fra Samarbeidsforumet for politi og psykiatri i Vestfold gjennomgikk hun samtlige oppdrag loggført som sykdom/psykiatri i distriktets politilogg i 2009. Av de 190 utrykningene som gjaldt tvangsinnleggelser, var helsepersonell til stede bare i 26 prosent av tilfellene.

Det er ingen grunn til å tro at Vestfold politidistrikt skiller seg markant fra andre politidistrikt. I Olsen-utvalgets offentlige utredning «Drap i Norge i perioden 2004-2009» kommer det også frem at politiet ser på det som et problem at de håndterer psykiatrioppdrag, som strengt tatt helsevesenet burde tatt seg av. Enkelte politidistrikt føler seg brukt som en ren transporttjeneste.

Strider med regelverket

Det mener Fylkesmann i Vest-Agder, og Norges første kvinnelige politimester, Ann-Kristin Olsen, er alvorlig. Hun ledet Olsen-utvalget som nylig la fram den offentlige utredningen

– Helsevesenet skal som hovedregel alltid være med på oppdrag hvor psykisk syke personer skal håndteres. Det er de som har kompetanse til å vurdere den sykes tilstand og ta en avgjørelse på hvordan hun eller han bør håndteres. Det blir feil når politifolk kommer i situasjoner hvor de føler seg overlatt til seg selv, og hvor de føler de må ta avgjørelser som helsepersonell egentlig skulle tatt, sier Olsen.

Hun viser til at helsevesenets fravær under tvangsinnleggelser strider med Politidirektoratet og Sosial – og helsedirektoratets rundskriv hvor det står: «Som hovedregel skal helsepersonell være tilstede når bistandsoppdraget gjennomføres. Det er et krav at bistand fra politiet vurderes som nødvendig.»

Politiet mangler kompetanse

At politiet blir overlatt til seg selv i kontakten med psykisk ustabile personer er ekstra alvorlig fordi politiet mangler både kompetanse og utstyr til å håndtere de psykisk syke.

Det mener 10 av 27 politidistrikt i en spørreundersøkelse politioverbetjent, Arne Erik Hennum ved Oslo politidistrikt, gjennomførte i januar/februar i år på oppdrag fra Olsen-utvalget.

– Politiet har verken medikamenter eller biler tilpasset syke mennesker. De er heller ikke opplært til å se utviklingen av en mental prosess hos en syk person og er ikke trent til å håndtere dem optimalt for å hindre at sykdomstilstanden utvikler seg i negativ retning, sier Hennum.

- Burde politiet få bedre opplæring i håndteringen av psykisk syke?

– Det er selvfølgelig en fordel om politiet vet mest mulig om psykiatri, samtidig kan det ikke kreves at vi er eksperter på feltet. Det er helsevesenets oppgave. Det blir derfor riktigere å følge fellesrundskrivet slik at politiet unngår å håndtere disse personene alene, sier Hennum.

- Hva skyldes det at rundskrivet ikke følges?

– Det er fristende å skylde på helsevesenet, og at de ikke gjør jobben sin godt nok, men jeg mener politiet også må gå i seg selv her. Det er nemlig en tradisjon i politiet at de i møte med psykisk syke mennesker tar hånd om dem selv, i stedet for å tilkalle helsevesenet. Det må derfor skje en holdningsendring i politiet der vi, i stedet for å putte den syke inn i politibilen og kjøre ham rundt til vi finner en eller annen passende helseinstans, heller rekvirere ambulanse. Det er til det beste for pasientene, sier Hennum.

Henriette Kaasa, som har gjennomført studien i Vestfold, mener også et uklart rundskriv og helse-regelverk må ta noe av skylden for at helsepersonell ikke er på plass når de skal.

– I rundskrivet står det at helsepersonell i hovedsak skal være med når bistandsoppdrag gjennomføres, men det står ikke noe sted hva som menes med helsepersonell. Skal for eksempel helsepersonell fra legevakt og akuttmottak, som er melder i rundt 10 prosent av tilfellene, være med? Hvem som faktisk skal være med på slike oppdrag må defineres bedre, sier hun.

I tillegg mener hun at dagens lovverk hindrer helsepersonellet i å gjøre jobben selv.

– Det finnes ulike tolkninger av Lov om psykisk helsevern, spesielt med tanke på hvorvidt helsepersonell har anledning til å bruke makt på offentlig sted. Dermed blir det i tvilssaker lovmessig enklest å ringe politiet fordi de har fullmakt til å bruke makt, sier hun.

Hun mener derfor regelverket må endres i tillegg til at det må skje en kompetanseheving og opplæring i dette både hos politiet og hos helsepersonell.

Helsedirektoratet opplyser om at de nå er i ferd med å endre rundskrivet hvor de kommer til å konkretisere grensene for helsepersonellets og politiets taushetsplikt. De kommer også til ytterligere å presisere at helsepersonell bør være tilstede under politiets bistandsoppdrag.