Jan Bøhler (Ap) i justiskomiteen.
Jan Bøhler (Ap) i justiskomiteen. (Foto: Politiforum)

Bøhler foreslår ny politianalyse

Fra Stortingets talerstol foreslo Jan Bøhler (Ap) en ny analyse av politiets framtidige behov. − Det kommer en stortingsmelding til våren, repliserte justisministeren.

Det var under en interpellasjonsdebatt på Stortinget 4. desember at Jan Bøhler (Ap) i Justiskomiteen tok opp behovet for ny kunnskap knyttet til politiets oppgaver og bemanning.

Bakgrunnen var regjeringens nedtrekk i antallet som utdannes på Politihøgskolen (PHS). PHS-opptaket ble redusert med 170 studieplasser fra høsten 2018.

I sitt innlegg viste Bøhler til en bred politisk tilslutning til å få en politidekning på to politiårsverk per 1000 innbyggere.

− I de ti årene som er gått (siden målet om to politi per tusen ble satt, red.anm.), har det skjedd en stor vekst i de oppgavene samfunnet og Stortinget forventer at politiet skal løse på områder som nettkriminalitet, overgrep mot barn, kriminelle gjenger, arbeidslivskriminalitet, sosial kontroll og æresvold. Utfordringene må møtes med prioriteringer og effektivisering, men det handler også om hvorvidt den grunnleggende kapasiteten til norsk politi er stor nok til å løse de økende oppgavene, sa Bøhler.

Lavere dekning enn andre europeiske land

Han begrunnet det med at utfordringene politiet har, ikke bare kan løses gjennom sentralisering og effektivisering. Og viste til at politidekningen i land vi kan sammenligne oss med, som Tyskland, Belgia og Frankrike, er betydelig høyere.

− Norges mål om to per 1000 er lavt i europeisk sammenheng, sa Bøhler.

Han er skuffet over at regjeringen har redusert antallet som utdannes ved PHS, særlig i lys av økningen av politiets oppgaver og endringer i kriminalitetsbilde.

Bøhler ville heller analysere politiets fremtidige oppgaver i stedet for å redusere opptaket på PHS.

Fra stortingets talerstol svarte justisminister Tor Mikkel Wara at han var enig med Bøhler om å tenke på fremtiden for å få et politi bedre rustet for kommende utfordringer.

− Vi er i rute om to politi per 1000 innbyggere innen 2020, og har nå en politidekning på 1,92 politi per 1000 innbyggere, sa Wara.

Han viste til at politiet har fått mange nye stillinger.

− Regjeringen har tatt nødvendige grep, og vi har fått mer robuste politidistrikter og operasjonssentraler, sa Wara.

− Nærpolitireformen et historisk løft. Politiet har aldri vært bedre rustet, fortsatte Wara.

– Mer kompleks kriminalitet

Han gjentok faktorene globalisering, digitalisering og migrasjon som viktige for å forme politiet for fremtiden.

Wara forklarte Stortinget at kriminaliteten har blitt mer kompleks, og at en gjerningsmann kan stå for flere hundre overgrep i den digitale verden.

− Politiet må settes i enda bedre stand til å håndtere dette, sa Wara.

Justisminister Tor Mikkel Wara under Politiets Fellesforbunds landsmøte. Foto: Erik Inderhaug

Svaret på hvordan dette skal gjøres kommer gjennom en bebudet stortingsmelding til våren.

− Der skal vi se på politiets kompetansesammensetning, og sørge for ytterligere utvikling. Politiet trenger flere spesialister, sa Wara.

Han åpnet for å hente kompetanse fra andre steder enn PHS til fremtidige spesialister.

− Det er ikke bare størrelsen på bevillingene som er avgjørende for kriminalitetsbekjempelsen. Vi må også se på om lovverket bidrar til en effektiv kriminalitetsbekjempelse, sa Wara.

Forsker på lovverket

Det er fra før kjent at tidligere ekspedisjonssjef Øystein Blymke i Justisdepartementet, nå ser nettopp på hvordan lovverket setter hindringer for effektiv kriminalitetsbekjempelse. Han leverer sitt arbeid i løpet av første halvår 2019.

− Når regjeringen nå når måltallene for antall politi per 1000, må vi trekke pusten og se hva vi vil, før vi bestemmer neste dimensjonering av politiet, sa Wara.

Justiskomiteens leder, Lene Vågslid (Ap), mener det er uklokt å ta redusere både budsjettet og antallet studenter ved PHS.

Hun hadde hentet inn informasjon fra en rekke politidistrikter som nå står foran betydelige nedskjæringer i antall ansatte.

− Sør-Øst politidistrikt må ned med 70 stillinger og Øst politidistrikt med 60 stillinger. Vi ser den samme trenden hos flere, sa Vågslid.

Kun 12 prosent nyutdannede i jobb

Lene Vågslid (Ap). Foto: Torkjell Traedal

Hun reagerte på justisministerens påstand om at det nå var politikontakter i alle kommuner, og ba om å få det dokumentert.

− Politiarbeid på stedet medfører at politiet bruker mer tid på å fullføre oppgavene. I praksis gir det utfordringer med tanke på både kapasitet og bemanning i politiet, sa Vågslid.

Hun frykter at regjeringen nå fjerner seg fra målet om to per tusen.

− I desember ser vi at det bare er 12 prosent av årets nyutdannede politifolk som er i jobb. Fra Finansdepartementet får vi oppgitt at det er 6800 politifolk i turnus, noe som kun er en økning på 250 tjenestemenn. Det er noe helt annet enn det justisministeren sier når han sier det er økt med 1500 politifolk, sa Vågslid.

Geir Inge Lien (Sp) tok opp det han mente at det var blitt en ubalanse mellom sivile og politistillinger i politiet, og beklaget at det nå var politifolk som måtte sortere post fordi det er for få sivile tilgjengelig i politiet.

− Vi må få mer politikraft ut av stillingene, sa Lien.

Det er ikke for mye politi

Bøhler understreket at ingen sier Norge har for mye politi.

− Det er lange restanselister, og folk etterspør mer politi. Vi ser det er store mangler på alvorlige saksområder. Kriminalitetsbildet forandrer seg, og antall narkotikasaker er avhengig av hvor mange saker politiet selv initierer, sa Bøhler som en kommentar til at antall registrerte narkotikasaker synker.

− Vi skal snakke om både politiets kapasitet og innholdet i politiets utdanningsløp når stortingsmeldingen kommer til våren, sa Wara.

Han kritiserte opposisjonen for å komme med krav til høyere måltall, uansett hva spørsmålet var.

Til toppen