Blåskjorte eller sivil i politiet: I fellesskap er vi ett politi

Jeg er en av blåskjortene. Og der sitter du og tenker kanskje at du er en sivilt ansatt i politiet, en saksbehandler, konsulent eller en rådgiver. Jeg tenker at du kun er en støttefunksjon! Du er der rett og slett for at jeg skal kunne gjøre den viktige jobben min på en best mulig måte og for at jeg ikke skal kaste bort min dyrebare kompetanse på oppgaver jeg ikke vil utføre.

Jeg er der for at du skal kunne irritere deg over alt jeg ikke gjør, alt jeg ikke «nedverdiger» meg til å gjøre. Det er kun operativt politiarbeid jeg skal drive med, det var det jeg utdannet meg for. Og sånn går gjerne dagene og vi omtaler hverandre på denne måten.

Men i bunn og grunn er vi egentlig kolleger og vel så det, er vi ikke? Vi er alle en del av et større hjul som vi er avhengige av går rundt – helst så smidig som mulig. Om det er hun som dag ut og dag inn tar imot våre medborgere i vakta med et smil, han som svarer tålmodig på alle verdens spørsmål fra innringere. Om det er han som bruker flere årsverk i sin karriere ved kopimaskinen for saker som skal få et rettferdig utfall for gjerningsmann og fornærmede, eller om det er hun som kjører patrulje og snakker med barn som har opplevd grusomme ting der de skulle være tryggest.

Alle utfører de oppgaver som i den store sammenhengen er livsviktige for de vi er der for: Publikum og våre medborgere.

Da kan vi ikke være så opptatt av disse merkelappene som i praksis skaper barrikader og skiller mellom oss. Uniformen kan virke som en merkelapp i seg selv, og det er ofte det som kategoriserer oss blant publikum ute i det offentlige rom. Men holdningen vi internt har til hverandre veier så mye tyngre. Holdningen om at vi er ett politi, ett politi for alle, må være grunnleggende i oss. Vi må omfavne mangfoldet, at vi har ulik bakgrunn, kompetanse og roller. For uten en slik anerkjennelse vil ikke hjulet gå smidig og det kan få alvorlige konsekvenser for kvaliteten på det arbeidet vi utfører.

Det handler ikke om en profesjonskamp, det handler ikke om hvem som er den viktige og avgjørende eiken i hjulet eller hvem av oss som gjør den beste eller viktigste jobben. Jeg kan ikke drive politiet rundt med kun andre blåskjorter, og heller ikke du med bare andre konsulenter.

Jeg er så heldig å få være tillitsvalgt for en nokså stor enhet, med cirka 350 medlemmer. Der har jeg med nysgjerrighet og iver lært mye om andre stillingskoder og utfordringer knyttet til alle de ulike fagfeltene. For å gjøre en best mulig jobb for mine medlemmer må jeg se bort fra merkelappene, se menneskene og helheten. Jeg sier ikke at det har vært enkelt, og jeg sier ikke at jeg er i mål, men jeg er i gang, og det håper jeg at du er også. Vi er medmennesker og samarbeidspartnere. Vi er alle ansatte i politiet.

Så kjære du; vi trenger ingen annen merkelapp enn min eller din «kollega».