Bevæpning og populisme

Hun sier: «Tre dager tok det altså før Anders Anundsen brukte tragedien i Paris til å snakke om generell bevæpning. Generell bevæpning av norsk politi er et stort og viktig spørsmål, og Paris-terroren er ikke et egnet bakteppe for å starte den diskusjonen». Sitat slutt.

Jeg er enig at Paris-terroren alene ikke skal ligge til grunn for en vurdering om politiet skal være permanent bevæpnet eller ikke. Det er en helhetlig vurdering som skal ligge til grunn, og dette er jeg helt trygg på at justisministeren også har i tankene.

Man kan stille seg spørsmålet om Tajik i det hele tatt vet hva som foregår utenfor Stortingets vegger? Lytter hun til politibetjentene og andre som jobber i «gata»? Nei, neppe med dette utspillet.

Jeg vil reflektere litt. I min jobb som ambulansepersonell i Oslo, en jobb jeg har hatt siden 1997, opplever jeg at min og mine kollegers jobbhverdag de siste årene har blitt tøffere og tøffere. Rus, vold og psykiatri preger hverdagen mer og mer. Ambulansepersonell blir oftere og oftere utsatt for vold og trusler. Vi er oftere og oftere avhengig av assistanse fra politiet, og ambulansetjenesten er hyppig med på oppdrag hvor politiet skal pågripe bevæpnede personer. Hverdagen til politiet går dessverre også helt klart i samme retning. Dette er nok et fenomen som også gjelder store deler av Norge og ikke bare i Oslo.

Jeg registrerer at volden og truslene blir grovere og grovere, og at flere og flere bevæpner seg med stikk- og skytevåpen. Men politiet som skal beskytte oss, innbyggerne og seg selv skal ikke få bære våpen på seg!?

Det har vært hendelser flere steder i landet der det har vært helt avgjørende at politiet har båret våpen. Flere av disse hendelsene kunne fått langt større og katastrofale konsekvenser dersom politiet måtte hente våpnene i tjenestebilen.

Jeg har ved flere anledninger vært på oppdrag hvor personer har hatt stikk- eller skytevåpen. Ofte er disse våpnene blitt brukt til å true, skade, og i noen tilfeller ta livet av mennesker. Noen ganger har man vært klar over dette på vei ut, men flere ganger har man «dumpet» opp i det uten forvarsel. Og det er nettopp i disse situasjonen man kan være helt avhengig av at politiet bærer våpnene på seg.

Jeg er fullstendig klar over at en bevæpning av politiet ikke vil hindre terror eller andre hendelser i Norge, men det kan bidra til en raskere innsatsevne og en raskere evne til å beskytte seg og andre, noe som er høyst relevant når man ser på utviklingen i dagens samfunn.

Derfor skjønner jeg ikke Tajiks store motstand mot en permanent bevæpning. Tror hun at vi lever i et land á la «Kardemommeby»? Eller skal jeg spille ballen tilbake å påstå at hennes utspill er populistisk?

Man kan si at man er heldig som bor i Norge, trygge Norge, og jeg er ikke uenig at vi bor i et trygt land. Men hvorfor bor vi et trygt land? Jo nettopp, fordi vi blant annet har et høyst oppegående politi. Et politi som består av kvinner og menn som ofte yter mer enn man kan forvente, ofte med knappe ressurser og høyt arbeidspress.

For meg virker det respektløst å ikke lytte til dem som jobber i «gata». Jeg er ikke det minste i tvil om at politiet i Norge bør bære våpen på seg.

---

Innleggsforfatteren jobber i ambulansetjenesten i Oslo sentrum, er plasstillitsvalgt for Fagforbundet og kommunestyremedlem for Nannestad bygdeliste. Han presiserer at meningene han framsetter i innlegget, er hans personlige, og at han ikke uttaler seg på vegne av arbeidsplassen eller organisasjoner/foreninger han tilhører.