Erik Inderhaug, redaktør i Politiforum.
Erik Inderhaug, redaktør i Politiforum.

Beredskap på billigsalg

«Er politiet godt nok rustet til å håndtereekstraordinære hendelser?», skriver Erik Inderhaug.

Beredskap, skriver Knut Nærum på Facebook, er «en samlebetegnelse for sånt man skulle tenkt på før det var for sent». Det er en treffende beskrivelse.

Da en global pandemi traff samfunnet med full kraft for i underkant av to måned siden, var det for sent å tenke på det man kanskje skulle eller burde ha gjort. Nå handler det om å gjøre det beste ut av de ressursene og det beredskapsapparatet man har til rådighet. Det er fortsatt for tidlig å felle en endelig dom over hvordan myndighetene har rustet politiet til å håndtere den pågående koronakrisen. Signalene som kommer fra politiledere, operative politifolk og tillitsvalgte i denne utgaven av Politiforum, er imidlertid urovekkende.

I mangel på tilstrekkelig smittevernutstyr, må politifolk improvisere - eller gå inn i potensielt smittefarlige situasjoner uten beskyttelse. Slik havner flere politifolk i karantene, og i mangel på tilstrekkelig testkapasitet kan de fort forbli der i dager eller uker.

Når ansatte går inn og ut av karantene, øker arbeidsbelastningen på de øvrige som til enhver tid er i jobb. Og når det meste handler om korona, begynner et etterslep av andre oppgaver å hope seg opp. Avhør utsettes. Rettssaker likeså. Etterforskninger settes på vent.

Hva kommer til å skje den dagen samfunnet starter opp for fullt igjen, og en koronasliten etat må gå løs på et berg av utsatte oppgaver i tillegg til å håndtere sitt sedvanlige kriminalitetsbilde?

Allerede før koronapandemien slo innover Norge, kom det advarsler fra flere politidistrikter om at ressursstrikken var tøyd for langt. Nå ringer alle alarmklokkene. Etaten frykter for konsekvensene dersom ingenting gjøres.

Seks og et halvt år etter at 22. juli-kommisjonens formulering «ressursene som ikke fant hverandre» reddet Stoltenberg-regjeringen fra å måtte innrømme at politiet var underfinansiert, er det altså igjen spørsmålet om økonomi som står sentralt når Norge rammes av en ekstraordinær hendelse.

Mange år med underfinansierte tiltak og budsjettkutt i hundremillionersklassen - populært kalt «effektiviseringsgevinster» - har skåret politiets økonomiske handlingsrom ned til beinet.

Allerede før koronakrisen valgte enkelte politidistrikter å selge politibiler for å få endene til å møtes. At politidistriktene i det hele tatt har blitt satt i en slik situasjon, er skammelig. At det på toppen av det hele nå fortsatt hersker usikkerhet om hvorvidt regjeringen vil dekke alle kostnadene knyttet til de 400 stillingene de har pålagt politiet å ansette midlertidig, er uholdbart.

Det eneste riktige og anstendige å gjøre er å legge nok penger på bordet til å fullfinansiere faste ansettelser av disse 400 ferdigutdannede og topp motiverte politifolkene - og samtidig sørge for at koronakrisen ikke setter varige spor i politibudsjettet.

Billig blir det ikke, men regjeringen bør nå ha forstått at det ikke går an å effektivisere seg til god beredskap. Og den langsiktige kostnaden av å ikke fullt ut hjelpe politiet til å håndtere etterdønningene av koronakrisen kan fort bli langt høyere.

Dette er sjansen. Gjør Nærums ord til skamme.

Leder

Løsningen er ikke å svekke UP, men å styrke politidistriktene.

I en vanskelig ressurssituasjon er det naturlig nok fristende for politidistriktene å ta i bruk UP-personell for å få vaktlistene til å gå opp. Men når mannskapssituasjonen allerede er stram, er det lett å nedprioritere trafikkontroller til fordel for oppdukkende oppdrag.

Til toppen