Bildet er tatt under uteksaminering av tredjeårsstudenter ved Politihøgskolen i Oslo.
Bildet er tatt under uteksaminering av tredjeårsstudenter ved Politihøgskolen i Oslo. (Foto: Karianne Grindem)

Bakholdsangrep på politiet

Den norske politiutdanningen står i en særstilling, den høster internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Nå trues denne utdanningen av ubotelig skade.

Fullstendig uforberedte og uvitende fikk vi, ansatte ved Politihøgskolen (PHS), den 8. oktober vite at Politihøgskolens hovedavdeling i Oslo skulle kuttes ned til et minimum. Det var et sjokk – det kom ut av det blå.

På grunn av effektivt hemmelighold ante vi ingenting om at dette var planlagt. Det vi derimot visste, var at regjeringen for ett år siden hadde satt en stopper for en ventet offentlig utredning om flytting av Politihøgskolen.

Jeg som skriver dette har arbeidet ved PHS i Oslo siden 2004, er høyskolelektor og underviser i flere emner. Jeg er også tillitsvalgt i NTL. 18. oktober deltok jeg i debatt i NRKs Politisk kvarter med Senterpartiets Marit Arnstad og statssekretær for justisministeren, Høyres Tor Kleppen Sættem. Jeg ble ikke klokere av hva regjeringens representant hadde å si da, og er dessverre ikke blitt det i ukene som er gått siden. Tvert imot. Regjeringens handlemåte i ettertid bare styrker den vantro som bredte seg hos oss 8. oktober 2019.

LES OGSÅ: Justisdepartementet svarer Politihøgskolens styre

Sentrale prinsipper overkjøres

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet kutt av 150 studieplasser ved Politihøgskolen, der alle skal tas i Oslo. Vedtas dette, betyr det den uten sammenligning største endringen i den norske politiutdanningen siden Politihøgskolen ble utviklet tidlig på 1990-tallet og fullverdig godkjent som høyskole i februar 2006.

Endringen som annonseres i en bisetning i forslaget til statsbudsjett, er helt ubegrunnet og kom altså som lyn fra klar himmel.

Regjeringen begår et enestående brudd med formelle og uformelle regler for omorganisering av forskning og høyere utdanning. Høyskolesektorens mest sentrale prinsipper overkjøres – uten et eneste forsøk på begrunnelse.

Den norske politiutdanningen står i en særstilling, den høster internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Den er noe vi med god grunn er stolte av: Enhver som vil bli politi, må studere i tre år ved en vel utviklet godkjent høyskole.

Nå trues denne utdanningen av ubotelig skade. De reelle faglige konsekvensene av kuttet vil være dramatiske. Et kutt på 150 studieplasser i Oslo, vil ha som konsekvens at utdanningens eldste, mest erfarne, allsidige og tunge fagmiljø brytes opp og svekkes radikalt. Det er også i dette miljøet det aller meste av den politivitenskapelige forskningen foregår – i nær kontakt med løpende utdanning og undervisning.

LES OGSÅ: PHS-styret slår tilbake mot politisk styring

Tolker det motsatt

Oslo PHS, med sin seksjon i Kongsvinger, mistet 170 studieplasser i 2018. Med et nytt nedtrekk på 150, vil man fra høsten 2020 årlig ta opp 90 studenter i Oslo, som slik blir den klart minste avdelingen i landet. I 2022 vil man trenge 20–25 lærere. I dag teller lærerstaben 68. Det sier seg selv at Oslo PHS ikke lenger vil kunne fylle sin funksjon som faglig hovedkraft i Politihøgskoleutdanningen. Regjeringen har ingen plan for hvordan dette skal erstattes.

Regjeringens forslag bryter med Universitets- og høyskoleloven og Forskrift om Politihøgskolens styre, oppgaver og virksomhet. PHS-styret reagerte 23. oktober enstemmig med et brev, der det protesteres klart og tydelig mot forslaget og der lovligheten av det bestrides.

Det sier seg selv at Oslo PHS ikke vil kunne fylle sin funksjon som faglig hovedkraft i utdanningen. Regjeringen har ingen plan for hvordan dette skal erstattes.

PHS mottok først i går svaret. Det som står her, er ord for ord er det samme som står i Universitets- og høgskoleloven. Justisdepartementet tolker dette motsatt av hva regjeringen gjør overfor universiteter og høyskoler ellers. Jussprofessor Morten Holmboe viser i en artikkel i Khrono 10. november at styret her er på trygg juridisk grunn: «Politihøgskolen er ikke mer ‘underlagt’ Justis- og beredskapsdepartementet enn andre universiteter og høyskoler er ‘underlagt’ Kunnskapsdepartementet.»

For å forsvare seg, tyr altså regjeringen til tvilsom lovtolkning. Som mangeårig lærer i blant annet yrkesetikk ved PHS, ser jeg her et klart eksempel på noe vi arbeider med å bevisstgjøre studentene om: Let aldri etter smutthull i loven, tøy aldri loven og bruk den aldri til noe den ikke er ment for! Godt politiarbeid skal ikke bare ikke være lovlig, det skal være i tråd med loven, i pakt med lovgivers intensjon. Og dessuten etisk forsvarlig. Regjeringen bryter med alle disse punktene.

LES OGSÅ: Antall politistudenter kuttes til 400

Savner sidestykke

Men ikke bare dette. Regjeringen benytter statsbudsjettets muligheter til hemmelighold og tvilsom lovtolkning for å gjennomføre den største endringen av politiutdanningen siden 1994 som et rent diktat. Dette helt uten begrunnelse, forvarsel, utredning, kunnskapsgrunnlag, involvering, mulighet for argumentasjon, innspill eller høringsuttalelser. Kort sagt: Ingen åpen demokratisk prosess.

Kort sagt: Ingen åpen demokratisk prosess.

Dette er trolig enestående i norsk høyere utdanningshistorie. Det savner sidestykke. En høyskole får brutt opp sitt sentrale fagmiljø uten reell mulighet til å forsvare seg eller påvirke utfallet. Det er rystende.

Regjeringens brutale framferd er opplagt illegitim og i beste fall tvilsomt legal. Den er illegitim fordi: En akademisk utdanningsinstitusjon kan ikke behandles slik. Blir forslaget stående, blir PHS redusert til å være et rent underbruk, en uselvstendig utfører av myndighetenes beslutninger og politikk i stort og smått. Samfunnsoppdraget som ligger i utviklingen av politiutdanningen til høyskoleutdanning, er umuliggjort.

Kan miste høyskolestatus

Man tvinges til å stille seg spørsmålet: Hva er den virkelige grunnen til dette? Hva er det som er så tvingende nødvendig at regjeringen tyr til så drastiske tiltak? Man tvinges til å spekulere, gjette, lage hypoteser. Her er noe som kan være verdt å tenke over: Justisministeren tilhører Frp, som lenge har vært svært kritiske til politiutdanningen. I sitt handlingsprogram 2017–2021 uttaler partiet blant annet at det vil endre politiutdanningen, prinsippet om generalistutdanningen (kjernen i dagens utdanning) skal forlates. Og utdanningen skal legges om til å inneholde «mer politifag og operativ trening».

Ser man disse punktene i sammenheng med uttalelser fra sentrale politikere fra Frp (for eksempel Jon Engen-Helgheim eller Per-Willy Amundsen), ser man tydelig Frps innstilling til dagens politiutdanning. Det er sikkert tilfeldig, men dersom justisministeren virkelig ønsket å realisere sitt partis politikk her, er dagens budsjettmanøver genial.

Den rammer i hjertet av politiutdanningen. Det er imidlertid vanskelig å tro at resten av regjeringspartiene, ikke minst Høyre, støtter Frp her. Men alt dette er jo bare en mulig hypotese i mangel på virkelig begrunnelse fra regjeringens side.

Gjennomføres forslaget, tilsier alt at PHS mister sin høyskolestatus. PHS tappes for en nødvendig tyngde av faglig kompetanse og mister dessuten sin akademiske stilling ved at dens (relative) autonomi er opphørt. PHS vil bevege seg i retning av den gamle etatsskolen man forlot på midten av 1990-tallet. Ønsker regjeringspartiene dette? Ønsker statsminister Erna Solberg dette?

Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen.

LES OGSÅ: - Sjokkstemning ved Politihøgskolen i Oslo

Til toppen