Alternativt politiverktøy på markedet

Gaza-demonstrasjonene i Oslo har vist en utvikling i storedemonstrasjoner. Hele tiden må politiet utvikle metoder og sørge for å ligge iforkant avutviklingen rent utstyrsmessig.

Gaza-demonstrasjonene i Oslo har vist en utvikling i store demonstrasjoner. Hele tiden må politiet utvikle metoder og sørge for å ligge i forkant av utviklingen rent utstyrsmessig.

Norsk politi har i samarbeid med dansk politi tidligere utviklet MIK (Mobilt Innsats Konsept), og brukte dette med stort hell i en rekke situasjoner. Men januardemonstrasjonene viste behovet for å ikke stagnere, og samtidig vurdere supplering av utstyret politiet bruker for å holde kontroll med voldelige folkemasser. Mens bilder av politiets tåregasskyer (CS) preget forsidene, undres nå flere i politimiljøet på hvorfor myndighetene ikke ser nærmere på bruk av vann i stedet for gass.Politiforum bringer her noen alternativ tilgjengelig på det kommersiellmarkedet.

Vannkanon

Kraftig vannstråle levert fra kjøretøy eller bærbart utstyr. Brukes i en rekke andre land for å spre ondsinnet folkemengde. Mer skånsomt enn gass. Godt egnet ved større folkemengder og bruk av fyrverkeri, molotovcocktails. Vann er lite eller ikke brukt av norsk politi. Er i utgangspunktet mer skånsomt enn gass. Kan brukes til å kjøle ned folkemengder og slokke ild på stor avstand. Vil være med på å skille ut de som ønsker en match med politiet. Britisk politi favoriser bruk av vann i stedet for gass.

Vannrifle

Trooper S.I.S. Utviklet som brannslokker. Bæres på ryggen, meget mobilt. Bruker trykkluft til å «skyte» ca. en liter vann med stor kraft. Nok vann og trykkluft til å skyte 10 ladninger før oppfylling. Godt egnet til å ta ut person som forsøker å tenne på fyrverkeri, molotov-cocktails og sprenglegemer. Godt egnet i til å gripe inn mot mennesker som truer med å ta eget liv med ildsfarlig veske/ild. Kan i tillegg brukes til å slå ut voldsutøvere og til å åpne dører. Mer skånsomt enn bruk av skytevåpen og pepperspray/CS. Vannet kan ved behov tilsettes OC/pepperspray for ytterligere effekt. Til motsetning ved bruk av gass som tåkelegger farlig situasjon, gir bruk av vann ingen visuelle forstyrrelser i forhold til å bevare oversikt over situasjonen. Er et godt alternativ for eller sammen med gassbruk i en rekke situasjoner.

Se video for demo: http://is.gd/i48H

Gassammunisjon

Prosjektil med pepperspray skytes mot kroppen på farlig person. Begynt brukt som rent opprørsverktøy. Kan avfyres på lengre avstand enn pepperspray levert fra sprayboks. Utløser ved anslag tåregass/pepperspray og evt. farge for å merke personen. Aktuell til bruk mot personer som er i ferd med å komme ut av kontroll eller påføre andre eller seg selv skade. Mindre farlig enn skytevåpen. Berører ikke store folkemengder som for eksempel gassgranater gjør. Mer skånsomt for å skjerme tilfeldige personer i nærheten

Produsentens webside: http://is.gd/i493

40 mm gummikuler

Grove gummikuler som kan brukes til å slå ut farlig person. Bedre enn å bruke skarp ammunisjon i kritiske situasjoner. Har bedre kontroll med hvor kulen går i forhold til penetrering. Mindre dødelig enn skytevåpen. En mellomting mellom gass og skytevåpen. Må ikke forveksles med gummikulene israelerne bruker, og som i en rekke tilfeller har vært dødelig.

Nett

X-net system for å stoppe biler.

Piggrådlignende nett lagt ut over veibanen. Nettet fester seg til fremhjulene, pakker inn hjulene og tvinger biler opp til 10 tonn til å stoppe raskt og kontrollert. Kan legges ut i løpet av 3- 20 sekundersekunder, og forårsaker minimal skade på målet. Er dette bedre enn politiets etablerte system for spikermatter? Der politiet har erfaring med at kjøretøyer kjører videre med begge forhjul punktert etter å ha passert spikermatten.

For mer info se: http://is.gd/i4bh

Må ha en seriøs tilnærming

- Vi følger utviklingen fra andre land, sier politimester Oddbjørn Mjølhus i seksjon Politiberedskap og krisehåndtering i Politidirektoratet.

Mjølhus vil ikke gå inn på i hvilken grad de forskjellige verktøy er egnet for politiet eller ikke.

- I Politidirektoratet forholder vi oss til at vi har etablert et system for å drive utvikling av operativ tjeneste, herunder både taktikk og utstyr. Oslo politidistrikt har etter januardemonstrasjonene foretatt en egen evaluering der de foreslår å fornye deler av MIK (mobilt innsatskonsept) og forbedre noe av verneutstyret.

- Politidirektoratet i samarbeid med andre følger med på erfaringer andre lands politi, og da særlig Danmark og Sverige som har hatt større utfordringer enn oss. Vi skal selvfølgelig væreforberedt på krevende situasjoner også i Norge, sier Mjølhus.

- Hvorfor bruker ikke norsk politi vann i større grad enn gass til å få kontroll med store folkemengder. Er ikke det mer tjenlig på grunn av både brannslokkingseffekt og som verktøy til å få kontroll med folkemengder?

- Når det gjelder brannslokningsoppgaver, har politiet et godt samarbeid med brannvesenet for å slokke brann. Hensynet til publikum er viktig for oss. Jo flere virkemidler politiet har til rådighet, desto mer krevende er det å bruke utstyret til rett tid og på riktig måte. Vi følger utviklingen, og lytter til råd fra fagmiljøer som har best kompetanse på dette området. Dersom det innføres et nytt maktmiddel vil de kreve spesiell opplæring. Det som innføres må medføre minst mulig skadepotensial på tredjeperson og politiets personell. Vi er generelt restriktive med å innføre for mange verktøy. Det er et spørsmål - hvor mange lempelige maktmidler skal vi ha mellom kølle og pistol. Vi mener at politiets materiellbehov er utviklet i takt med endringer i trusselbildet, og ønsker oss for all del ikke en situasjon med et mangfold av utstyr som vi ikke behersker godt nok. Det er i seg selv krevende å ha nok kompetent personell til å kunne beherske utstyret vi allerede har. Vi skal ha edruelighet i vår tilnærming. sier Mjølhus.

Ønske om nytt utstyr? Slik går du frem:

Gjør en henvendelse til din egen politimester eller lokallagsleder. Forslaget vurderes lokalt og sendes eventuelt til PDMT (Politiets Data- og materielltjeneste). De sender det til POD som vurderer om forslaget bør utredes. Hvis POD mener forslaget kan være interessant og til nytte for politiet, gir de PDMT i oppdrag å utrede forholdet, herunder med risikovurderinger og kost- nytte­vurderinger. Utredningen forelegges et bredt og topptungt utvalg av ledere og topptillitsvalgte som vurderer forholdet og som avgir sine anbefalinger til Politidirektøren. Politidirektøren tar den endelige beslutningen på om nytt utstyr skal innføres i politiet.

***

«Kan ikke bruke store beløp på eventualiteter som nesten aldri forekommer »

Politiets helt spesielle aktiviteter er en spennende arena for dem som er interessert i utstyr i alle variasjoner.

- Vi får mange gode innspill både fra politiansatte og leverandører med tanke på nyanskaffelser til politiet. Vi har strukturert den strategiske vurderingen forut for materiellanskaffelser gjennom det vi kaller Materialforum (Mafo), sier Jan Erik Haugland. Han er koordinator for politioperativt materiell og disipliner i Politidirektoratet.

Mafo er etablert for å få et helhetlig perspektiv på materialanskaffelsene i politiet. (Se egen faktaramme på foregående side om hvordan en sak fremmes for Mafo) De har som oppgave å balansere behovene og sette dette inn i en kunnskapsbasert sammenheng. Ved siden av selve anskaffelsen, må vi vurdere hva implementering koster i form av opplæring, økonomisk drift og lagerplass. Spørsmålet er om vi skal la ekstreme enkelthendelser styre langsiktige strategier. Mafo skal ha et overordnet og langsiktig fokus og sikre at materiell og metoder holder seg innenfor de polisiære samfunnsnormer og etiske skranker med god margin. Anskaffelsene skal være økonomisk forsvarlige, og kunne fungere driftsmessig i den operative hverdagen. Vi kan ikke bruke store beløp på eventualiteter som nesten aldri forekommer, sier Haugland

Han viser til at politiet ikke får ikke økte rammer fordi at politiet kjøper nye ting.

- De pansrede kjøretøyer vi nå kjøper går på bekostning av andre ting. For prisen av en pansret bil, kunne vi ellers kjøpt fem vanlige utrykningsbiler. Pistolene kostet 40 millioner å kjøpe (disse kostnadene ble dekket særskilt) men nærmere 60 millioner i opplæring, sier Haugland

- Hvorfor oppretter ikke politiet en egen utviklingsavdeling?

- I politiet har vi mange fagmiljøer som gir oss gode innspill, og systemet åpner for at det er rom for å komme med forslag fra hvem som helst. Fra en god idé blir presentert fra en politimester til den blir presentert for oss går det nødvendigvis ikke så lang tid. Mafo må se på hva som er godt nok, uten at dette betyr dårlig utstyrsnivå. Vi forholder oss til kravspesifikasjoner utarbeidet i samarbeid med brukerne, tillitsmannsapparatet og vernesiden, sier Haugland.

Status for pågående anskaffelser

PISTOLER status innført

ELPISTOL TASER - ny vurdering høsten 2009

PANSRET KJØRETØY - innført i nær halvparten av politidistriktene

OVERTREKKSDRESS TIL MASSETJENESTE I OSLO - besluttet anskaffet

KJØRETØY - intern prosess starter høst 2009 - nye kontrakter fra oktober 2011

NYE FLYTEPRODUKTER TIL SJØTJENESTE - avventes for evaluering av uniformskonseptet

SPESIALKJØRETØYER - sees i sammenheng med ny bilavtale

LASER HJELPESIKTE - dagens ordning består

NYE GASSVÅPEN - besluttet anskaffet

INNREDNING CELLEBILER - PDMT utreder tiltak på kortere og lengre sikt

DAGENS UNIFORMER - evaluert av PDMT høsten 2008 - er i prosess for videre vurdering

Til toppen