Advarer mot eskalering

- Jeg er redd for at en eskalering fra PFs side kan gjøre saken mer fastlåst.

- Det er viktig at man får tid til å finne løsninger. Slik jeg leser mulige støttespillere, er de fleste ganske tilbakeholdne med å signalisere støtte i lønnskampen. Det begrunnes delvis formelt. Det er lettere å få støtte i kampen for ressurser, men disse sakene er tett innvevd og gjør det hele komplisert, sier Rolf Utgård, tidligere topptillitsvalgt i AkerKværner.

Strekker ikke til

- Demonstrasjonen var en klar oppfordring til regjeringen om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Jeg tror regjeringen og deres rådgivere ikke har tatt inn over seg styrken det er i frustrasjonen ute i politiet. Man ser at ressursene ikke strekker til, og skulle gjerne gjort mye mer. Politifolk er veldig lojale, engasjerte og samfunnsbevisste, men føler at innsatsen ikke belønnes godt nok. Samtidig benytter ledelsen seg i altfor stor grad av beordring, en mulighet som selvsagt må være der, men som nå misbrukes, og da kommer reaksjonene. Det har vært en lang prosess for å demokratisere arbeidslivet. PF er en del av denne demokratibevegelsen. Man kommer fra en tradisjon med beordring og diktat, der man skulle være lydige redskaper og kun det. Politiet er ikke bare en garantist for demokratiet, de er selv en del av demokratiet. Derfor oppleves det som et brudd på dette når regjeringen demonstrerer at den ikke har tillit til forhandlingssystemet og heller lanserer denne forskriften, sier Utgård.

Problematisk taktikk

Utgård som selv var involvert i en rekke tøffe arbeidslivskonflikter i Kværnertida, hadde også plass i LOs representantskap. Han legger ikke skjul på at taktikken fra PF er problematisk. Han mener det nå har dannet seg en forståelse både i regjeringen og i opinionen for at alle utspill fra PF dreier seg om lønn, også ressursspørsmålene.

- Det er veldig krevende å både drive lønnskamp og ressurskamp samtidig. Ressurskampen setter søkelyset på de forholdene regjeringen faktisk har gjort mye på, og alt fokuset på lav oppklaringsprosent og ellers lav effektivitet er dårlig reklame for økt lønn. Dessuten kommer man lett på kant med politimesterne som ikke liker å høre at man gjør en dårlig jobb, og at de ikke har kontroll. Man burde i stedet fått frem det meget gode arbeidet som gjøres, men det er det ikke så lett å få mediene til å skrive om, og derfor har det åpenbart vært nødvendig med markeringer for å synliggjøre problemene og kravene, sier Utgård og fortsetter:

- Nå er grunnlaget lagt for en kampanje som viser hvilken verdi politiet representerer i et samfunn som vårt. Det er nødvendig med en permanent oppvurdering av politiyrket med hensyn til lønn og ressurser, og det burde ikke være vanskelig, men kampen nå har fått litt skjevt fokus. På stumfilmens tid, ga komikeren Buster Keaton et bilde av politifolk som enfoldige sjeler med batonger og muskler. Et bilde som har blitt gjenskapt også i vår tid. Jeg mener det er behov for å gi et helt annet og sannere bilde av det moderne politi som smart, oppfinnsomt, humant, det komplekse bildet der politiet håndterer vanskelige situasjoner i alt fra uteliggeren til avanserte kriminelle bander og hvitsnippkriminalitet. Fra mitt ståsted utenfor politiet mener jeg å legge merke til en motvilje mot politiet som ikke er bra. Jeg tror politikerne er værhaner - de føler på hva befolkningen mener gjennom media, sier Utgård.

Har ikke kontroll

Utgård mener det er behov for å ta noen nye grep.

- Jeg har oppfattet at regjeringen har valgt forskriften som et beskyttelsestiltak. Det er ingen gunstig situasjon for en fagforening å havne i. I den konkrete situasjonen tror jeg at regjeringen har vurdert dette som nødvendig fordi at de ikke har god kontroll på situasjonen som har oppstått. Nå er situasjonen slik at jeg tror begge parter har behov for hjelp til å komme i videre, og det må gjøres slik at begge parter kommer godt ut av det. Det er arbeidsgivers hovedansvar å sørge for at dialogen nå kommer i gang. Jeg tolker de siste dagers utspill fra Fornyingsdepartementet og Politidirektøren positivt i den retningen, sier Utgård.

Storberget i knipe

Utgård legger ikke skjul på at Storberget er i ei skikkelig knipe.

- Situasjonen kan bli helt umulig å håndtere hvis han opptrer steilt, og samtidig ikke ønsker andres bidrag. Inntrykket er at situasjonen er mye diskutert i regjering med tre statsråder involvert. Det er også et spørsmål om hvor mye PF er i stand til å bevege seg. Mitt inntrykk er at vanlige PF-medlemmer er veldig oppglødd og innstilt på å få resultater. Samtidig vil jeg tro at mange begynner å bli aksjonstrøtte, og opptatt av å inngå normale relasjoner med arbeidsgiver, sier Utgård.

Ikke løsning over natta

- Med erfaring fra lignende saker jeg har vært oppe i, kan jeg si at man ikke klarer å lage omveltning i slike saker over natta. Man kan får sjelden til betydelige lønnsforbedringer i forbindelse med konflikter, men i oppgjørene deretter. Dette fordi arbeidsgiver ikke åpent vil gi etter for press. Samtidig skal man være oppmerksom på at det er nødvendig å skape et annet bilde av politiet for å få til en langsiktig og permanent lønnsheving. Hvis ikke vil man gradvis gli tilbake til det gamle relative nivået, sier Utgård.

Han nevner muligheten av å få myndighetene med på en opptrappingsplan eller å sette i gang utvalgsarbeid hvor partene trekkes inn sammen med folk utenfra for å gjøre en vurdering av situasjonen.

- Dette må ikke være en del av en forhandlingssituasjon, men man må møte som deltagere i en prosess, sier Utgård.

Han påpeker at dette er en ofte brukt metode når partene har lite å gå på.

- Sett deg i arbeidsgivers sted. Hvis de skulle komme PF i møte og gi for eksempel en 100.000 kroners oppjustering av årslønna. Hvordan ville andre sammenlignbare grupper reagere? Regjeringen frykter åpenbart at de vil komme på banen med tilsvarende krav. Skal politiet rykke frem i feltet må de ha sympati, forståelse og gode begrunnelser som kan gi oppslutning i fagbevegelsen for øvrig, ikke bare i opinionen. Skal det gjøres unntak må det begrunnes godt. Det er et voldsomt trykk i medlemsmassen, og dette må materialiseres i resultater, men det nytter ikke med aksjoner alene. Det er med å bevisstgjøre, synliggjøre behovene og kravene, men endringer krever overbevisende argumenter, sier Utgård.

Han mener at et utvalgsarbeid kunne lagt føringer for slike endringer.

Til toppen