Politidirektøren røpet tidsplanen for flere elementer av det lokale politiet under en pressekonferanse.
Politidirektøren røpet tidsplanen for flere elementer av det lokale politiet under en pressekonferanse. (Foto: Torkjell Trædal)

1. juli går startskuddet: Det lokale politiet skal formes

Politiet setter reformen i gir og tråkker på gassen. La fram tidsløp for etablering av operasjonssentraler og tjenestesteder.

Under en pressekonferanse om status for beredskapsarbeidet etter 22. juli og politireformen fredag, la politidirektør Odd Reidar Humlegård fram status for reformarbeidet i distriktene.

Politidirektøren gjorde det klart at de nå går gjennom distritkenes gjennomføringsplaner, og at gjennomføringen av politireformen er i gang for fullt i alle 12 distrikter fra 1. juli.

Deretter er planen at distriktenes forslag til lokal struktur og geografiske driftsenheter skal være klare innen 15. oktober. Se tidsløpet for gjennomføringen i faktaboksen.

– Godt under 300 tjenestesteder

Politidirektør Odd Reidar Humlegård hadde med seg justis- og beredskapsministeren, samt lensmann i Malvik, Marit Stigen, på sin gjennomgang av status for politireformen. Ett av de heteste temaene er antall tjenestesteder som skal eksistere i distriktene i framtida.

Humlegård sier det er for tidlig å slå fast totalen, men etter planen til POD skal tjenestestedene i norsk politi tidligst være endelig bestemt i tredje kvartal 2017.

– Om det blir 220 eller 240 vet ikke jeg nå. Det skal være mer enn 210, og vi vil nok krype godt under 300, sa Humlegård.

I distriktene er det nå etablert hvilke funksjonelle driftsenheter de skal ha i de enkelte distriktene. Nå starter arbeidet med å bestemme de geografiske driftsenhetene i politidistriktene.

Er det ressurser og mannskapser igjen til de tjenestestedene etter at de funksjonelle driftsenhetene er bestemt før de geografiske?

– Ja. Vi har jo allerede en folk i fellesfunksjoner i dag i distriktene som er slått sammen. De vil jo fortsette, og da har vi jo folkene når vi skal slå sammen to, tre, fire funksjonelle driftsenheter. Det er bare forebyggingsenhet og etterforskning- og etterretningsenhet som er nytt. Men det er et spørsmål om hvor mange som skal være der, og balansen er viktig. De henger sammen. Det som er klart er at tyngdepunktet av de ansatte skal være i de geografiske enhetene, sier Humlegård til Politiforum.

De funksjonelle driftsenhetene og de geografiske, og egentlig hele politiet, «spiller med samme trøya», sier politidirektøren.

– Vi skal ikke bare sette sammen funksjonell driftsenhetene og så er det tomt på benken, lover Humlegård.

MER FRA PRESSEKONFERANSEN: Vurderer å droppe mål om 1200 IP3-politifolk.

Marit Stigen, lensmann ved Malvik lensmannskontor i Trøndelag, delte erfaringer fra Trøndelag med politidirektøren.
Marit Stigen, lensmann ved Malvik lensmannskontor i Trøndelag, delte erfaringer fra Trøndelag med politidirektøren. Foto: Torkjell Trædal

– To tanker i hodet på én gang

Enkelte har bekymret seg for at de geografiske driftsenhetene må lide for at de blir fastlagt etter at de felles funksjonelle driftsenhetene er bestemt. Trøndelag er et av de første distriktene som har foreslått hvor mange tjenestesteder som skal finnes i framtida og her har politimesteren foreslått å redusere fra 39 til 13 tjenestesteder.

Lensmann i Malvik, Marit Stigen, var på plass på Majorstua for å legge fram erfaringer fra distriktet. I Trøndelag skal det opprettes en etterforskningsenhet, en forebyggende enhet, en sivilenhet, en forvaltningsenhet, et fellesoperativ enhet og en retts- og påtaleenhet. Stigen bedyrer at reduksjon av antall tjenestesteder ikke vil være en følge av at ressursene går til disse seks funksjonelle fellesenhetene.

– Dette er for det første bare forslag, og vi er ikke i mål med tanke på dimensjoneringa av fellesenhetene. Det er erfaringer fra dagens geografi og oppgaveløsning som ligger til grunn for forslaget. Hovedvekta skal også fortsatt være i de geografiske driftsenhetene. Jeg er av den oppfatninga at vi må se de i sammenheng.

– Men klarer man det, hvis det kjøres to ulike løp på de funksjonelle og de geografiske driftsenhetene?

– Vi må ha to tanker i hodet på en gang. Mye er ikke klart ennå. De geografiske driftsenhetene skal også fastlegges i dialog både lokalt og i sporet til Prosjekt nye politidistrikter, sier Stigen.

La fram rekkefølgen på operasjonssentralene

Politidirektoratet la også fram rekkefølgen for etablering av de nye samlokaliserte operasjonssentralene i de nye politidistriktene.

Agder er først ut. Sør-Øst er sist ut. Du kan se rekkefølgen i tidslinja under.

Gjentok mantraet: «Ingen trygghet i tomme lokaler»

Politidirektøren la også fram tall som viser at folks trygghetsfølelse fortsatt er sterk i Norge. 97% sier at de føler seg trygge der de ferdes til daglig. Før direktøren la ut om de geografiske driftsenhetene og tjenestesteder, la han også fram tall fra en spørreundersøkelse gjort blant innbyggerne om hva som er mest trygghetsskapende for dem:

  • 17 prosent av de spurte sier at et lensmannskontor og en politistasjon der de bor skaper mest trygghet. I 2014 var tallet 25 prosent.
  • 63 prosent sier at det viktigste er at politiet kommer når det trengs. I 2014 var tallet 44 prosent.
  • Rask etterforskning og oppklaring er viktigst for 16 prosent av de spurte, mens det var viktigst for 27 prosent i 2014.

Både Humlegård og justisminister Anundsen har gjort det til vane å gjenta at det ikke er trygghet i tomme lensmannskontorer. De gjorde det også fredag. Tallene Humlegård la fram, kan tas til inntekt for den strategien.

Det nye politikartet

Til toppen