Anders Anundsen har bestemt organisasjonsmodell i de nye politidistriktene, etter at forhandlingene mellom fagforeningene, her ved PF-leder Sigve Bolstad, og Politidirektoratet, her ved Odd Reidar Humlegård, strandet
Anders Anundsen har bestemt organisasjonsmodell i de nye politidistriktene, etter at forhandlingene mellom fagforeningene, her ved PF-leder Sigve Bolstad, og Politidirektoratet, her ved Odd Reidar Humlegård, strandet (Foto: Ole Martin Mortvedt)

Justisministeren griper inn – bestemmer organiseringen av distriktene

Se hvilke enheter de ulike politidistriktene skal bestå av.

Siden oktober har Politidirektoratet og fagforeningene forhandlet om hvordan organisasjonen innad i de nye politidistriktene skal se ut. Men på over tre og en halv måned med forhandlinger, har de ikke kommet til enighet.

Først og fremst har uenigheten stått mellom fagforeningene selv. Uenigheten har gjort at de nye politidistriktene har måttet vente på avklaring på hvordan de skal organisere seg i fremtiden.

Nå skjærer imidlertid justis- og beredskapsminister Anders Anundsen gjennom og fastslår hvordan distriktene skal bygges opp på innsiden. Og Politi-Norge deles opp etter by og land.

Slik er den overordnede organiseringen

I en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet kommer det fram at de større politidistriktene (Øst, Sør-Øst, Sør-Vest, Vest, Innlandet og Trøndelag) i utgangspunktet skal bestå av følgende funksjonelle enheter.

  • Felles forebyggende enhet
  • Felles etterforskningsenhet
  • Felles operativ enhet
  • Felles påtaleenhet
  • Felles enhet for sivil rettspleie
  • Felles enhet for forvaltning.

Organiseringen av Oslo politidistrikt skal behandles som egen sak, fordi utfordringene ifølge justisministeren er vesentlig annerledes her.

I politidistriktene Agder, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark skal forebyggende enhet og etterforskningsenhet i utgangspunktet inngå i samme enhet. Det samme skal enhetene for sivil rettspleie og forvaltning. Slik blir altså de funksjonelle enhetene her:

  • Felles forebyggings- og etterforskningsenhet
  • Felles operativ enhet
  • Felles påtaleenhet
  • Felles enhet for forvaltning og sivil rettspleie.

Kan tilpasse noe selv

Den overordnede organiseringen justisminister Anundsen har bestemt, kan imidlertid tilpasses noe i de enkelte distriktene. Dersom det er enighet lokalt kan forebyggende enhet og etterforskningsenhet og sivilenhet og forvaltningsenhet slås sammen i de store distriktene, og også skilles i de små.

Det betyr at man på nåværende tidspunkt kun vet at de to enhetene felles operativ enhet og felles påtaleenhet vil eksistere hver for seg i alle de tolv politidistriktene.

Alle distrikter skal også ha geografiske enheter og PST-enhet. I stabene til distriktene skal kommunikasjon, HR og HMS, samt virksomhetsstyring inngå.

Uenighet fagforeningene imellom

Uenigheten fagforeningene har hatt seg imellom har først og fremst dreid seg om i hvilken grad organiseringen skal bestemmes ovenfra, eller om hvert distrikt skal tilpasses etter lokale forhold.

Mens Parat, NTL, Politijuristene og Norges plitilederlag har ønsket seg sentralt bestemt organisasjonsmodell lik for alle distrikter, har Politiets Fellesforbund ønsket at organisasjonen skal forhandles lokalt. De første organisasjonene mener det er viktig at distriktene er like, PF mener distriktene kjenner seg selv best.

Onsdag ettermiddag uttrykker PF-leder Sigve Bolstad misnøye med det han mener er en for sentralt bestemt organisering.

– Vi har hele tiden ment at det skal være lokale forhandlinger. Denne politiske føringen fra justisministeren undergraver etter vår mening den lokale medbestemmelsen som er så viktig for å lykkes med denne reformen, sier Sigve Bolstad, som oppfordrer lokal ledelse i distriktene til å vektlegge enighet med de tillitsvalgte.

Det var ikke uventet at beslutningen til slutt ble politisk, etter at alle fagforeningene til slutt hadde krevd mekling i departementet.

Sverre Bromander i Politijuristene er blant de som er fornøyde med modellen justisministeren bestemte i dag.

– Dette er langt på vei noe vi har akseptert og har vært inne på tidligere. Det er viktig med en enhetlig modell, noe som er tanken bak reformen. Med mulighetene til justeringene distriktene kan bli enige om ivaretar man også en viss lokal tilknytning som er viktig, mener Bromander.


Til toppen