Politimester Kaare Songstad på vei over Sognefjorden.

Songningsferden

Politimester Kaare Songstad skal være sjef for et fylke han nesten ikke kjenner. Det tar han konsekvensene av. Vi ble med ham på reise i Sogn og Fjordane.

Publisert Sist oppdatert

– Hvilken fjord er dette?

Politimester Kaare Songstad peker på smarttelefonen sin. På kartet beveger en markør seg sakte over fjorden. Fergeturen mellom Hella og Vangsnes i Sogn og Fjordane er akkurat påbegynt.

– Er det Vetlefjorden?

– Nei, Vetlefjorden er der, det er Fjærlandsfjorden.

Forklaringen kommer fra førersetet i bilen. Regionlensmann Arne Johannessen i Sogndal har lokalkunnskapen den nyansatte politimesteren for Vest politidistrikt er ute for å tilegne seg.

Bergenseren Songstad er godt kjent i Hordaland. Nabofylket i nord har han mindre erfaring fra. Nå skal han være politimester for begge.

– Det er viktig å gjøre seg kjent. Jeg kunne brukt all tiden min på utfordringene på politihuset i Bergen, men det er viktig å markere det nye distriktet. Sogn og Fjordane er redd for å få et lillebror-stempel, jeg vil synliggjøre at det er snakk om to likeverdige parter, sier politimesteren.

– Så da drar jeg rundt for å vise meg fram.

– En krevende fase

Den 49 år gamle juristen Songstad er oppvokst i byen mellom de syv fjell. Det var her han startet karrieren i politiet og gikk gradene på 1990-tallet. Han har tilbragt totalt åtte år i politihuset i Allehelgens gate 6, fordelt på to perioder.

Politimestererfaring har han fått i Vestfinnmark og i Haugaland og Sunnhordland. Og etter noen år som beredskapsdirektør i Politidirektoratet, ble han før jul utnevnt til den første politimesteren i Vest politidistrikt, med hovedsete i Bergen.

Songstad har vendt hjem. Og nå kommer 620.000 mennesker til å kalle ham forsinpolitimester.

– Det blir nok en litt annerledes politimesterrolle enn tidligere, men i hovedsak er den jo som før. Noe det blir mer av i en større bedrift som denne, er at du må løfte deg mer vekk fra flere problemstillinger. Og det kan du, fordi du leder en organisasjon som er stor og har mange flinke ledere, sier politimesteren.

Han trer inn i et politidistrikt som skal håndtere mange utfordringer. En ting er sammenslåingen av ett mindre og ett større politidistrikt til en større enhet. En annen er Monika-saken, med medfølgende intern uro og tillitsproblemer i befolkningen. Og til sist; stram økonomi i en viktig omstillingsperiode.

– Det er en krevende fase vi nå går inn i, medgir politimesteren.

Songstad har en stor jobb foran seg.

Ønsker likeverdighet

Det slår godt i fergeskroget på den 20 minutter korte turen over Sognefjorden. Vinden uler, himmelen har gått i skjul bak et tett og lavt skydekke, og det snør lett. En enslig passasjer skuler apatisk gjennom vinduet, uten å ense de tre polititoppene han har fått selskap av i fergesalongen.

Johannessen, Songstad og visepolitimester Ronny Iden er på vei til bygda Vik, et inneklemt sted mellom fjell og fjord. Veien som går over fjellet til Voss, er ofte vinterstengt. Da er ferga eneste kommunikasjonsvei for innbyggerne.

– Det gir en svært stor beredskapsmessig utfordring, sier Songstad, og fortsetter:

– Og det viser hvor ekstremt sammensatt Vest politidistrikt er. Du har slike bygder og du har Bergen sentrum. Det er store kontraster.

Politisjefstrioen er på vei for å besøke lensmannskontoret og fengselet i Vik. Det er fengselet, en lokal hjørnesteinsbedrift, som med sine 39 innsatte gir rom for et lensmannskontor som en kommune på 2700 innbyggere vanligvis neppe ville hatt.

I bygdesenteret Vikøyri ligger trehusbebyggelsen tett og idyllisk. Politikortesjen stopper for å plukke opp lensmannen før de kjører videre.

– Hvordan skal du klare å være politimester også for innbyggerne i bygder som dette?

– Det handler om å forklare folk grundig hva som kommer til å skje i fortsettelsen, og at det slett ikke er slik at jeg er satt på denne jobben for å gi innbyggerne et dårligere polititilbud. Det er jo omvendt! For det gamle Sogn og Fjordane politidistrikt, handler det først og fremst om at de gjennom prosessen får følelsen av å være en likeverdig part i sammenslåingsfasen. Jeg kommer til å legge stor vekt på det.

Songstad trekker fram løsningen han har valgt for toppledelsen i det nye distriktet.

– Politimester Iden fra gamle Sogn og Fjordane politidistrikt, er visepolitimester og politimesterbakvakt. Han drifter det gamle politidistriktet. Politimesterjouren deles mellom de to topplederne fra hvert av de gamle distriktene, i tillegg til de to påtalelederne. Jeg kunne valgt ledere fra Bergen, men ville markere at Sogn og Fjordane er likeverdig.

Kan lære av Sogn og Fjordane

Mange uttrykte skepsis da sammenslåingen ble endelig besluttet. I innbyggertall er Hordaland nesten fem ganger så stort som Sogn og Fjordane, og frykten er at «storebror» i sør skal sluke «lillebror» i nord. Songstad besluttet tidlig at det var viktig for ham å besøke og bli kjent med politi og innbyggere i nabofylket i nord.

– Gamle Sogn og Fjordane politidistrikt er et politidistrikt som har en liten organisasjon og en stor geografi. Det preger i stor grad hvordan man gjør ting. Politidistriktet har hatt sine ressursutfordringer underveis, men har klart å løse mye ved å være kreativ og nytenkende på mange områder. De har oppnådd gode resultater og har en polititjeneste som er godt forankret hos publikum, sier Songstad.

– Hvordan skal du klare å videreføre dette med en ny struktur?

– Jeg tenker at de særtrekkene og gode egenskapene som et slikt politidistrikt har utviklet over tid, også bør prege arbeidet som skjer i det større Vest politidistrikt, svarer politimesteren.

Han viser til at det med unntak av Bergensområdet, ikke er veldig stor forskjell mellom Hordaland og Sogn og Fjordane.

– Geografien er tilsvarende, og du finner samme positive trekk i deler av Hordaland, men her er det snakk om ulike kulturer som må smelte sammen til en familie.

Lokale utfordringer

Fengselssjef Roy Egil Stadheim møter gjestene når de kjører inn fengselsporten. Det blåser surt i bygda ved Sognefjordens bredder. Inne i det gamle fengselet fra 1800-tallet blir politimesteren servert spesialiteter fra det lokale meieriet til lunsj, inkludert den tradisjonsrike «gamalosten».

På veggen i den oppussede toppetasjen henger en skjerm.

– I et fengsel fra 1800-tallet har de videolink, men ikke i politihuset i Sogndal fra 2000, kommer det spøkefullt fra lensmann Johannessen.

Politimester Songstad ler høyt. På skjermen har Stadheim fått opp presentasjonen som fengselsledelsen har forberedt. Snart vises arkitekttegningene for den planlagte fengselsutvidelsen for de frammøtte.

Stadheim trekker oppmerksomheten mot et åpent areal i den nye kjelleren.

– Vi tenker at vi kan drifte sentralarresten i Sogn og Fjordane herfra. Vi er her, vi har cellebil og vi har kapasiteten til å gjøre denne jobben. Dette kan vi spare penger på, sier fengselssjefen.

Songstad lytter. Nikker. Svarer. Politimesteren uttrykker at det er interessant, men lover ingenting. Han blir møtt av mange slike konkrete utfordringer og ønsker på sin ferd rundt omkring i fylket.

– Jeg kjenner igjen mye fra mine jobber i den type politidistrikter tidligere. Mye har jeg også hørt om fra før, om hvordan de jobber og hvilke utfordringer de har lokalt. Men det er viktig for meg å vite hvordan det faktisk foregår i Sogn og Fjordane, sier Songstad.

– Har du fått større forståelse for utfordringene i fylket?

– Ja, det vil jeg si. Selv om jeg mer har fått en smakebit enn å ha gått mer i dybden. Men jeg begynner å få et bilde av distriktet, og utfordringene og mulighetene som ligger her.

God stemning

Mens visepolitimester Iden forlater reisefølget for å kjøpe med seg gammelost fra den lokale butikken, geleider lensmann Ove Andersen resten av reisefølget videre. Et utskåret treskilt over inngangsdøra viser vei inn til det lokale lensmannskontoret.

Vik lensmannskontor gir med sine sju uniformerte – hvorav fem er operative – en politidekning på svært respektable 2,6 politi per 1000 innbyggere. Det er en politidekning kun Oslo og Østfinnmark politidistrikt kan matche. Det kan de takke fengselet for.

– Vi er helt avhengige av fengselet, innrømmer lensmann Andersen.

– Takket være fengselet har vi blitt tilført nok stillinger til en egen beredskapsordning. Samtidig har vi heller ingen begrensninger her. Vi forsøker for eksempel å sende de ansatte på kurs når det er mulig. Vi ønsker å være fleksible, fortsetter han.

– Man får mye erfaring på slike små steder, skyter Songstad inn.

Inne i det trange møterommet på lensmannskontoret har politimesterdelegasjonen fått selskap av tre av de ansatte og en journalist fra lokalavisa. Songstad spør de unge politibetjentene Martin Bjørge Pedersen og Eline Kavli Nygård om hverdagen i Vik, og hvordan vaktbelastningen er på de ansatte.

– Ideelt sett skulle vi kanskje vært seks operative, sier Pedersen.

Kollega Nygård, nyutdannet fra Politihøgskolen i fjor, sier seg enig, men synes ikke belastningen er særlig stor.

– Jeg føler ikke det. Reservetjenesten funker kjempefint, når vi likevel er her og jobber, kan vi like gjerne være tilgjengelig på nattestid også. Men det er klart, hadde det vært fullt kjør hele tiden, kunne det lett blitt mye, sier hun.

På Vik lensmannskontor er tonen spøkefull og uformell inne på møterommet. Latteren sitter løst hos de lokale politifolkene. Lensmannen forteller om en sammensveiset gjeng, med fire unge, to eldre og en «omtrent midt imellom». En lystig selfie på tavla taler sitt tydelige språk.

Songstad får med seg den gode kontakten mellom de ansatte.

– Det er god stemning her, sier han i bilen på vei tilbake til ferga.

– Jeg legger fort merke til mentaliteten på de stedene jeg kommer til. Jeg har vært på mange kontorer, og det er få steder det er såpass god stemning. Så dette er en positiv gjeng.

Regionlensmann Johannessen er øverste leder også for Vik lensmannskontor.

– De unge har betydd så utrolig mye for miljøet her. De er veldig positive til alt. Problemet er at det kan bli for lett å spørre dem om å ta vakter. Det er en fare for at vi kan overforbruke dem, sier han.

– Et forklaringsproblem

Distriktet som politimester Songstad nå vender hjem til, strekker seg rundt 300 kilometer i luftlinje fra nord til sør, inkluderer fire av landets ti høyeste fjell og har Norges nest største by som sitt sentrum. Fastlandskystlinjen til Vest politidistrikt er 4700 kilometer lang. Fjordene er dype, og avstandene er store.

Fra Vik i sør går turen 80 snirklete veikilometer nordøstover til Gaupne, senteret i Luster kommune og tilholdssted for Luster lensmannskontor. Kjøreturen tar nærmere to timer.

Luster er en kommune som byr på helt andre utfordringer for politiet enn det Vik gjør. Med sine 2700 kvadratkilometer er kommunen større i utstrekning enn Vestfold fylke. Det er en kommune med storslått natur – høye fjell, vakre daler, nasjonalparker og isbreer – og mange folk ute i naturen.

– Over tid er vi nok det lensmannskontoret i landet med flest redningsaksjoner, sier lensmann Asle Olav Karoliussen under besøket.

På storskjermen ruller en presentasjon med bilder av landskapet og turistattraksjonene i kommunen.

– Jeg synes i altfor stor grad at lensmannskontoret er stengt når det ikke burde vært stengt. Da vil jeg heller få beskjed om at kontoret skal stenge, fortsetter lensmannen, utålmodig etter å få svar om hva som kommer til å skje med den lokale tjenestestedsstrukturen.

Songstad lytter, fortsatt interessert.

– Vi har ikke kommet så langt med de geografiske driftsenhetene, faktisk er vi ikke i gang i det hele tatt. Vi venter fortsatt på avklaring fra Politidirektoratet, svarer politimesteren.

Først når de geografiske driftsenhetene er på plass, vil politimesteren kunne begynne arbeidet med de lokale tjenestestedene. Oppstarten av dette arbeidet kan fort komme til å drøye til slutten av 2016, ifølge direktoratet. Men Songstad opplever at det er denne delen av reformen mange er mest opptatt av.

– Når jeg har reist rundt nå, merker jeg at mange tenker at jeg egentlig er satt til jobben med å rasjonalisere bort og skru av lyset på små kontorer. Det jeg vil si, er at det handler om mer enn det. Reformen skal gi mer politikraft, men vi har åpenbart et forklaringsproblem når så mange er skeptiske.

Preget av Monika-saken

Songstads fjerde besøk til Sogn og Fjordane er over. Etter to dager i Sogndal-traktene er politimesteren tilbake på politihuset i Bergen, og reflekterer over møtet med sine ansatte i nabofylket.

– De har tatt veldig godt imot meg. De virker veldig glade for at jeg gjør det jeg gjør, drar rundt og setter meg inn i hvordan ting gjøres der oppe. De har virkelig lagt seg i selen for å gjøre opplevelsen god for undertegnede, sier han.

Fra sitt kontor i øverste etasje ser Songstad ut over hjembyen Bergen. Under ham i det trange politihuset, sitter det – som i Sogn og Fjordane – også en spent gjeng med ansatte. Men de er spente av en helt annen årsak enn kollegene i nabofylket: Monika-saken.

Siden saken begynte å rulle i systemet for over to år siden, har den vokst seg større og større for gamle Hordaland politidistrikt. Varslersakene, håndteringen og granskningene i etterkant, har blitt en verkebyll på politihuset.

– Selve saken ligger jo litt tilbake i tid, men nå må vi håndtere oppfølgingen. Det jeg har kommunisert tydelig til organisasjonen, er at det er mitt ansvar å håndtere det på en god måte. Det er ikke sånn at dette kan gå i et eget spor eller håndteres av andre. Monika-saken er så fundamental for organisasjonen at jeg må være tett på den, forklarer Songstad.

Han sier saken ikke sinker politiarbeidet eller reformarbeidet, men beskriver en «uro» på politihuset.

– Jeg merker veldig godt at organisasjonen er klar for noe nytt, klar for å komme seg videre og ut av den traurige perioden det har vært å leve med dette. At aktørene vil videre, er et godt utgangspunkt for meg, sier Songstad.

I skrivende stund venter politiet på Wiersholm-rapport nummer to og resultatet av Spesialenhetens etterforskning av politiledelsens håndtering av varslersaken. Begge ventes å komme i løpet av mars. I forkant av rapportene har Songstad vært i tett kontakt med mange av de berørte i saken.

– Vi er enige om en klok håndtering av utfordringene framover. Når rapportene kommer, vil vi forhåpentligvis være mer samkjørte for eksempel om hvordan vi kommer til å håndtere media, forklarer politimesteren.

– Det har vært mye uro og konflikter i forbindelse med Monika-saken. Hvor viktig er det nå for de ansatte og politidistriktet å bli ferdig med alt dette?

– Ekstremt viktig. Dessverre har denne siste fasen tatt litt for lang tid. Det er faktisk slik at vi ikke kommer videre før disse rapportene er på plass. Da er vi over i en ny fase, som handler om å legge dette bak oss, men samtidig ha et mer komplett grunnlag å ta læring fra.

Økonomisk utfordrende

I kjølvannet av Monika-saken og håndteringen av varsleren Robin Schaefer, har det blitt snakket mye om en giftig kultur på politihuset i Bergen. Det hersker til dels bred enighet om at denne kulturen må endres.

– Hva er da kultur i denne sammenhengen? spør Songstad.

– Det er noe vi må gå inn på i fortsettelsen. Men det er ikke tvil om at denne saken har avdekket noen handlingsmønstre og særtrekk, særlig ved politihuset i Bergen, ved hvordan vi håndterer ting, som vi bør jobbe videre med. Jeg har tidligere sagt at noen av de kulturelle trekkene ved hvordan man omgås og leder ved politihuset i Bergen, kan ha bidratt til at denne saken kom ekstra skjevt ut, utdyper politimesteren.

– Kommer du til å se på lederstrukturen og organiseringen ved politihuset?

– Svaret på det er ja. Politireformen og det bidraget som Sogn og Fjordane på alle måter kan komme med i prosessen, gir meg mulighet til å skru sammen dette litt på nytt. Både hva gjelder organisering, ledelse og styring.

– Kan det bety personellmessige endringer?

– Det er helt naturlig at det vil komme ledelsesmessige endringer som en del av gjennomføringen av politireformen. Også i Vest politidistrikt, svarer Songstad.

Politimesteren har en krevende tid foran seg. Monika-saken går parallelt med reformarbeidet, noe som legger ekstra stein til arbeidsbyrden. Songstad maner til tålmodighet for de som ønsker å se endringer.

– Organisasjonen vil gjerne vise sitt publikum, ikke minst i Bergen, at vi vil få dette til. Og alt ligger til rette for at det kommer til å gå greit. Men det vil ta tid, og det oppfatter jeg at mange gir oss.

I skrivende stund venter politidistriktene spent på disposisjonsskrivet fra Politidirektoratet, som sier hvor mye penger de kommer til å ha til rådighet i reformåret 2016. Men Songstad ser allerede nå at det kommer til å bli tøft.

– Budsjettene til ytre etat i politiet i 2016 er i realiteten kuttet. Det klarer vi alltids å håndtere, men i en reformperiode hvor så mye kommer i spill, skulle vi gjerne hatt større muligheter til å smøre reformprosessene. Økonomien kommer til å bli veldig krevende sett opp mot reformen, sier politimesteren, og legger til:

– Dette er det strammeste budsjettet på mange år, og dette året skal vi gjennomføre en reform. Det er ikke bra.

Samtidig understreker Songstad at han ikke ønsker å svartmale situasjonen.

– Det er jo også sånn at Vest politidistrikt skal oppbemannes. Vi ligger an til å få 27 stillinger pluss 10 fra UP. Det må vi ikke glemme.

Vil være synlig

Drøye to måneder inn i jobben som politimester for det nye Vest politidistrikt, begynner Songstad så smått å falle til ro i rollen. Som politisjef i Bergen, merker han også arven etter byens populære og karismatiske politimester Rolf B. Wegner, som ikke var fremmed for å gå rundt i gatene og snakke med innbyggerne.

Songstad håper og tror han også kan bli synlig i bybildet.

– Jeg blir jo også lei av å sitte på kontoret, og liker å treffe folk, så jeg håper å kunne være ute en del også, sier han.

Da Wegner regjerte som politisjef, var han også kun Bergens politimester. Songstad styrer to fylker, men fortsatt er det mange bergensere som gjerne ser at politimesteren er ute og representerer.

– Det er en utfordring jeg merker allerede, at politimesteren er etterspurt eksternt. Det er ikke bare med lett hjerte jeg sier nei til invitasjoner som en politimester kanskje ville takket ja til tidligere, medgir Songstad, og fortsetter:

– Sånn sett er det ikke noen tvil om at man mister noe ved å kutte antallet politimestere. Man mister nærheten til politimesteren som figur ved å ha en person til å håndtere denne rollen i en langt større geografi og et større system.

Songstad kommer til å fortsette å gjøre sitt for å være en synlig politimester. Det, medgir han, vil føre til at de ansatte på politihuset i Bergen kommer til å se mindre til politimesteren enn tidligere. Balansegangen er krevende.

– Men jeg vet hvor viktig det er å være tilstede på flere arenaer, at politiet viser seg fram. Så når vi er ferdige her, setter jeg meg på toget til Finse, sier Songstad.

– Der skal jeg være med på Røde Kors-kurs.

KaareSongstad02.JPG
KaareSongstad04.JPG
KaareSongstad03.JPG
KaareSongstad07.JPG
KaareSongstad05.JPG
KaareSongstad08.JPG
KaareSongstad09.JPG
Powered by Labrador CMS