Agders siste generalister

Knappe halvannen times kjøretur fra Arendal, brer Setesdal seg ut i all sin prakt med sine høye topper, dype daler og urørt natur. Dalføret ligger midt i Agder politidistrikt, og strekker seg 160 kilometer fra Evje i sør til Hovden i nord.

Landskapet spenner fra spektakulære fjellformasjoner til langstrakte kulturlandskap, og dét gjør også noe med polititjenestene som tilbys.

Politiforum tar turen innom hovedsetet i Setesdal politistasjonsdistrikt, Bygland, Evje og Hornnes politistasjon, før frosten setter seg i bakken og den gang det fortsatt het «lensmann» og «lensmannskontor». Vi møter sjefen for det hele, politistasjonssjef Sigurd Langeid.

Politistasjonsdistriktet har ansvaret for å ivareta de politimessige gjøremålene for innbyggerne i kommunene Bygland, Bykle, Valle, samt Evje og Hornnes. Ved inngangsdøra henger en lapp med teksten:

«Lensmannskontoret vil kunne måtte stenges på kort varsel ved utrykning.»

Åpningstidene er fra klokken 10-14, sommer- som vinterstid, men politiet er fleksible. For det er mulig for de fastboende å avtale oppmøte utenom åpningstidene.

– Vi føler at vi er godt kjent med både de fastboende og lokasjonen, sier Langeid, som har vært politistasjonssjef siden 2018, da omorganiseringen etter politireformen var et faktum. I helgene derimot, eser Setesdals innbyggertall ut.

– Vi har cirka 6800 hytter i distriktet vårt, så det er en veldig stor tilstrømming i helgene. For 15 år siden begynte helgen stort sett på fredag. Nå starter den på torsdag og da er det veldig stor trafikk hit. I høysesongen passerer vi 30.000 mennesker, fortsetter han.

Avstandsproblemer

Setesdal politistasjonsdistrikt består av de to politistasjonene Bygland, Evje og Hornnes, og Valle og Bykle. I tillegg har politistasjonsdistriktet en politipost ved vinterdestinasjonen Hovden, som sogner til Valle og Bykle politistasjon. «Sørlandets svar på Alpene» er også den desidert største skidestinasjonen denne landsdelen har å tilby.

– Det er veldig masse skiturister i påsken, jula og nyttår, sier Langeid.

Med 14 operative i politistasjonsdistriktet, løses beredskapen med beredskapsvakt.

– Vi er den eneste tjenesteenheten i Agder som fortsatt har beredskapsvakt, sier Langeid.

For politistasjonsdistriktet er det særlig de enorme avstandene som skaper utfordringer.

– Det er 21 mil fra Hovden til sentralarresten i Kristiansand. Det innebærer at du må regne med nesten tre timer å kjøre en vei, men det forutsetter både godt vær og føre. Det er nok de som uten tvil hadde blitt satt i arresten i Oslo, men som ikke blir det på Hovden. Vi må rett og slett vurdere om vi skal kjøre vedkommende i arresten, for da blir jo patruljen opptatt i hele seks timer, fortsetter Langeid.

Han presiserer samtidig at dersom forholdet er alvorlig nok, tas vedkommende med inn uansett. Da møter av og til patruljen fra Kristiansand dem halvveis.

Selv fordeler Langeid arbeidsuken mellom de to politistasjonene.

– Jeg tilbringer stort sett fire dager i uka på Bygland, Evje og Hornnes politistasjon, og sitter én dag på kontoret vårt i Valle og jobber der. Det er min nestkommanderende som styrer denne politistasjonen til daglig, fortsetter han.

Trøblete turister

– Vi driver og mye med miljøoppsyn, jaktoppsyn (SNO) og kontroller på Byglandsfjorden, som er rundt fire og en halv mil lang. Der har vi en eldre politibåt i tjeneste. Det er en variert tjeneste med oppsyn på båt, vannscootere, promillekjørere, og forebygging på vann, sier Langeid.

– Hvordan er livet her på stasjonen?

– Her på bygda er det litt opp og ned, og antall saker varierer, men totalt sett gjennom året har politistasjonsdistriktet mellom 400 til 500 straffesaker. Det har vi hatt de siste tre årene. Så bemanningen er mest ut i fra beredskapen. Vi har ikke saker som gjør at vi ville hatt den bemanningen i dag uten den, fortsetter han.

I Setesdal har de få problemer med lokal ungdom, og det er forholdsvis lite kriminalitet og vold utøvd av de fastboende. Politistasjonssjefen sier videre at 2020 og 2021 har vært unntaksår og trekker frem koronapandemien og restriksjonene som har fulgt.

– Hovden i år var egentlig ikke Hovden slik som vi kjenner det. Det meste var stengt. På vinterstid er det stort sett orden og vold vi jobber med, og vi kjører en del miljøoppsyn, særlig snøscooterkontroll. Utgangspunktet er at all motorisert ferdsel i naturen er ulovlig, men det er ikke alle som søker dispensasjon for å kjøre inn proviant på hytta. Ulovlig snøscooterkjøring er særlig utbredt i Valle og Bygland og øvre del av vårt distrikt. Vi kjører patrulje med tanke på miljø og ulykker, sier han.

På sommerstid flytter aktiviteten seg lenger ned, og da er det nedre del av Setesdal politistasjonsdistrikt som er mest utsatt.

– Vi har mye å gjøre hele året, og siden det er mye trafikk er vi nokså aktive i trafikken. Vi hadde flere trafikkulykker i fjor sommer. Det har vært veldig mye trafikk og vi merker at det er Norgesferie på de fleste. Bare på en av campingplassene her, rykket eieren ut i lokalavisa for å fortelle at det var «all time high» med gjester. Trafikken inn i fjellheimen har også vært ganske stor, fortsetter Langeid.

Politistasjonsdistriktet bruker også relativt store ressurser på rus- og psykiatri, fremstillinger fra fengselet på Evje og familievoldssaker/tilrettelagte avhør.

– Vi er generalister, og vi må kunne litt om alt, men vi blir aldri spesialister på noe. Vi må holde tritt med alt fra etterforskning til IP3-trening, fortsetter han.

Alle mann på dekk

Selv er Langeid født og oppvokst i kommunen Bygland, og han har tilbrakt nær hele sin yrkeskarriere i distriktet. Etter endt politiskole i 1980 ble det snaue seks år ved Ås lensmannskontor i Akershus før han flyttet hjemover.

Da ble det jobb som betjent ved kontoret i Valle før han begynte ved det som den gang het Bygland lensmannskontor i 1986. Langeid, som har passert 63 år, var i operativ tjeneste frem til han fylte 57 år.

– Jeg gikk på full turnus etter at jeg ble lensmann for å få vaktplanen til å gå rundt. Da vi fikk litt mer bemanning, gikk jeg turnus bare i enkelte perioder. Det var når det var sykdom, kurs eller andre ting. Jeg trivdes med å jobbe operativt, men du merker at det ble litt tyngre etter hvert, særlig på nettene, sier han.

Langeid sier det er noe snodig når det er to stillingskoder, en for lensmann og en for politi. Fra januar 2021 ble dette endret i politistasjonsdistriktet slik at også de nå går på «politikoden».

– På lensmannkoden er det tre år høyere aldersgrense for pensjon, som er 60 år. Jeg hadde en som gikk operativt til han var 60 år. Det er klart at det ikke er bare bare. Du er 60 år og skal ut og hamle opp med ungdommen. Men her må alle mann alle gå vakt, bortsett fra meg og PEL-en, altså politiets etterforskningsleder, skynder han seg å forklare til Politiforums utsendte.

Langeid, som var lensmann også før nærpolitireformen, har sittet i sjefsstolen i hele 22 år.

– Jeg trives i jobben, som er veldig spennende. Det er veldig mange flinke folk her, så jeg har tenkt å sitte litt til, hvis helsa holder. Men jeg får høre det av tidligere kollegaer. Vi var vel fem stykker som ble lensmann/politistasjonssjef. Jeg er den eneste som sitter fortsatt, de andre har pensjonert seg. Det er ofte litt mobbing når de ringer: «Du er på jobb, du ja», sier de, humrer han.

Det har skjedd mye i politiet, siden politistasjonssjefen for første gang satte sine ben på den daværende Politiskolen.

– Det har vært en voldsom utvikling. Da jeg begynte i politiet brukte vi privatbilen og ved utrykning var det på med kojaklampa, eller blålyset som vi sier i dag. Arbeidsoppgavene var en del flere enn i dag. Vi satt med bidragssaker, vekselprotest, kilometeravlesning på dieselkjøretøy, registrering av dødsfall, var tingrettens forlengende arm i distriktet og drev med mye som vi ikke gjør i dag, sier han.

Langeid legger til at flere av «lensmannsoppgavene » nå er tatt ut, og at det er mest politimessige oppgaver nå.

Underveis har Langeid også fått endret navn på sin tittel, fra lensmann til det kjønnsnøytrale politistasjonssjef.

– Det er ikke noe jeg hadde foreslått, for å si det sånn, og jeg synes det er litt synd at den gamle tittelen forsvinner. Når det er sagt, går det helt fint med det nye navnet også. Navneskiftet har sikkert kostet millioner av kroner, samtidig som vi har dårlig budsjett, men det er nå en gang bestemt, fortsetter han.

Under Langeids tid i politiet har to politireformer blitt innført. Han synes det er særlig klokt at politiet spesialiserer seg, og han trekker frem at de samarbeider godt med fellesenhetene.

– Men Sp-politiker Trygve Slagsvold Vedum har nok litt rett, når han sier at politiet har mistet noe av kontakten med innbyggerne. Vi ser det blant annet i Bygland kommune, som mistet lensmannskontoret sitt. Der får vi tilbakemeldinger fra innbyggerne om at politiet ikke er så synlige som vi var. Der har vi ikke greid å følge opp slik som vi hadde tenkt, fortsetter han.

Langeid forteller at det er en halvtimes kjøring dit fra Evje, og at patruljeringen ofte må vike for avhør på dagtid, kursing og andre polisiære oppgaver.

– Jeg merker godt og vel tre år etter omorganiseringen at heller ikke jeg er så lokalkjent der, som jeg var før. Du mister litt kontakten, vedgår han.

At det ikke er overflod av ansatte, får politistasjonsdistriktet også merke ved større saker. Bare de siste 13 årene har det vært fire drap i Setesdal.

– Det er veldig ressurskrevende. Vi får hjelp, og så er det god kontakt med fellesenhetene når vi ber om det. Vi er med på alt og da går alle ressursene, men vi har vært litt «heldige» fordi det har vært drap med kjent gjerningsmann. Men det er klart at når det først skjer, så er det hui og hast og alle står på. Det er heldigvis ikke så ofte det skjer, avslutter han.

– Siste generalisten

Politioverbetjent Øyvind og politibetjent Kristian, som begge jobber ved Bygland, Evje og Hornnes politistasjon, har begge vokst opp i området og kjenner lokalmiljøet godt.

– Mange spør hvordan det er å jobbe i egen bygd, men det er veldig fint. Da kjenner man også litt de man eventuelt kommer borti, og kan ta det man vet om personen med i ligningen. Man vet hvordan folk er, og om det for eksempel hjelper med en advarsel, sier Øyvind.

Kristian tror også de kan få mer informasjon når de selv kommer fra, og bor, i det området de jobber.

– Det er lav terskel for å få informasjon fra folk, og det er en lav terskel for folk å komme til politiet. Det er ikke bare de store sakene man er i kontakt med folk om, sier han.

– Hvis det er noe som blir veldig nært for en av oss som jobber her, er det andre som ikke har den nærheten, så det løser seg, sier Øyvind.

Det er et godt spenn i alderen til de ansatte på politistasjonen. Det kommer godt med når folk som oppsøker kontoret gjerne vil snakke med noen de kjenner.

– Når man legger ned lensmannskontorer kan det bli færre politifolk som bor der de jobber. Det blir en høyere terskel for folk å sette seg i en bil for å kjøre til en politistasjon, hvor de skal snakke med noen de ikke vet hvem er, sier Øyvind.

– Det at folk vet hvem vi er fra før skaper trygghet. De kontakter oss på fritiden også, og da sier vi om det er noe vi kan ta mer formelt senere, eller om det er noe vi skal ta med oss som bakgrunnsinformasjon, sier Kristian.

Politibetjentene forklarer at de ofte får vite ting tidlig, og at de dermed har mulighet til å gå tidlig inn og forebygge.

– Det blir en veldig god forebyggende effekt av det. Hvis jeg får vite om noe som skjer når jeg har fri, kan jeg svare at jeg tar en telefon til de som er på vakt, og så løser det seg. Det er bedre å gjøre det på den måten enn at folk tenker at «politiet kommer ikke likevel», eller at de ikke ringer operasjonssentralen i det hele tatt. Å ringe dit er en terskel for folk, sier Øyvind.

– Det er deilig å være politi i storbyen og være anonym. Jeg har prøvd begge deler, men du har veldig mye å vinne på å være lokal, særlig hvis det er unge og eldre som jobber sammen, for da dekker man alle aldersgrupper, sier han.

De legger ikke skjul på at det er et stort spenn i arbeidsoppgavene man må dekke når man er politi på et lite sted.

– Vi er de siste generalistene i vårt politidistrikt, sier Kristian.

– Føler dere at dere er nærpoliti?

– Ja, helt klart. Når du får kraftsamlet folk, som det er gjort her, kan du fordele ressurser så du har mulighet til å dra ut og betjene de andre områdene i nærheten, som Bygland og andre steder. Kontoret i Bygland ble lagt ned, men det er folk som har i oppgave å betjene det og kjøre i området, sier Kristian.

– Et særpreg er også at vi er så generalist som vi er. Det er ikke så mange som er spesialister, sier Øyvind.

Dersom man som politi ønsker seg en mest mulig variert tjeneste, mener de at det er på små steder man bør jobbe.

– Det kommer an på hva du vil jobbe mest med. Hvis du vil ha massiv ordensproblematikk er det mer av det i en storby. Det er et stort spenn i oppgavene der også, men her er det virkelig hele spekteret. Vi jobber innenfor alle disiplinene vi har, og dekker både orden, etterforskning og forebyggende, avslutter Øyvind.

LES OGSÅ: Først sentraliserte Danmark politiet - så snudde de: - Folk opplevde at det var vanskeligere å komme i kontakt med politiet