«Politiets økonomiske modell bygger på skjønn - ikke fakta»

Spesielt to av kriteriene i den såkalte ressursallokeringsmodellen (RAM) kan påvirkes. 

Politidirektoratet (POD) har visst om dette lenge, men ser ut til å vegre seg for å gjøre noe med det.

Kan POD fortsette å bruke subjektive kriterier i en økonomisk fordelingsmodell for politiet, som til sammen fordeler cirka 15 milliarder kroner?

Vi går rett på sak med «exhibit #1»

Det kriteriet som fordeler flest penger, cirka 3,6 milliarder kroner i 2025, er «antall vektede straffesaker». Kort fortalt beregnes det slik: 

I 2017 gjorde politiet en kapasitetsundersøkelse hvor man kategoriserte alle straffesaker i 21 kategorier. Eksempler på kategorier er drap, voldtekt, ran, alvorlig økonomisk kriminalitet, annen økonomisk kriminalitet, grovt tyveri, og så videre. 

I hver av kategoriene beregnet man et snitt på antall arbeidstimer som politiet totalt sett brukte. Hvis man for eksempel har 17 ran, blir dette ganget opp med 85,5 timer. 

Et slikt regnestykke for alle 21 kategorier gir fasiten på hvilken tildeling hvert enkelt politidistrikt skal få, innenfor kategorien «antall vektede straffesaker». 

Dette høres jo objektivt og fint ut, ikke sant? Utfordringen er at når en jurist plasserer en straffesak innenfor en kategori, er det ikke uvanlig at man har minst to aktuelle straffesakskategorier. 

En analyse viser at politidistriktene kategoriserer sine straffesaker på forskjellige måter. I en 3-årsperiode er over 890.000 straffesaker blitt kategorisert. Snittet for antall timer er 15,2. 

Snittet for politidistriktene varierer fra 14,0 til 18,7. 

Dette betyr at politidistrikter som har kategorisert sine saker høyere, får utbetalt flere penger. 

Er det riktig at cirka 3,6 milliarder skal utbetales utfra et i realiteten subjektivt kriterie? 

Et forslag har vært at man reduserer 21 kriterier til for eksempel 5-7 kriterier, slik at man skaper mindre rom for subjektive kriterier. Alternativt at man fjerner hele elementet med kriterier, og bare bruker antall straffesaker (som ikke kan manipuleres).

Exhibit #2: Operasjonssentralene

Dette handler om registreringer utført på operasjonssentralene. Kriteriet kalles for «Beredskap oppdrag» i RAM. I 2025 ble det tildelt over 2,5 milliarder på bakgrunn av dette kriteriet. 

Kriteriet består av to deler. Del en handler om antall 112-anrop. Dette er et tall som ikke kan påvirkes/manipuleres. 

Det andre delen handler om antall oppdrag som er kategorisert i alarm, pri1 og pri2. 

Det er ganske åpenbart at politidistriktene har forskjellig kultur og forskjellig måte å kategorisere alarm, pri1 og pri2 på. 

En analyse viser at politidistriktene kategoriserer fra 28,5 prosent til 61,8 prosent av oppdragene i kategoriene alarm, pri1 og pri2. Snittet er 34,1 prosent. 

Jeg tror ikke at noen bevisst manipulerer kategoriseringen, men de store praksisforskjellene burde føre til at man ikke skal bruke dette kriteriet. 

Et annet moment er at siden man allerede bruker 112-anrop som et kriterie, så blir 112-anrop brukt to ganger i modellen. En gang ufiltrert og en gang hvor deler av 112-anropene blir brukt igjen. 

Det riktige her ville nok vært at man brukte utelukkende 112-anrop som kriterie i «Beredskap oppdrag» i RAM.

Exhibit #3: Det fraværende kriteriet 

Dette handler om et kriterie som er omtrent fraværende, men som er det kriteriet som påvirker politiarbeidet mest. Nemlig befolkningen. 

Antallet mennesker som bor i hvert politidistrikt er det som påvirker vår hverdag mest. Det er stor forskjell på et politidistrikt som skal håndtere 100.000 innbyggere og et politidistrikt som skal håndtere 600.000 innbyggere. 

Det er relativt oppsiktsvekkende at politiets økonomiske fordelingsmodell ikke tar hensyn til antallet innbyggere.

Bufetat har en tilsvarende modell som fordeler midler mellom sine fem regioner. 67 prosent av tildelingen fordeles utfra antall innbyggere. 

Hvorfor brukes ikke antall innbyggere i politiets økonomiske fordelingsmodell? Jeg bare spør.

POD har blitt gjort oppmerksom på disse innvendingene mange ganger de siste årene, men ingenting er gjort. Jeg tenker at det mest optimale hadde vært å gjøre følgende:

• Fjerne den subjektive delen med kategorisering av straffesaker. Bruke antall straffesaker som et politidistrikt har som et rent objektivt element.
• Fjerne den subjektive delen hvor man bruker kategorisering av alarm, pri1 og pri2 i modellen. Bruke antall 112-anrop som et rent objektivt element
• Ta inn antall innbyggere som et vesentlig element i modellen. Dette er det mest objektive og viktigste kriterie i en økonomisk modell som skal tilgodese hele landet. Det må selvfølgelig legges inn kompenserende tiltak for Oslo politidistrikt og Finnmark politidistrikt, siden disse to distriktene har særskilte utfordringer og er ytterpunkter («uteliggere» på statistikk-språket).

I innledningen til dagens RAM står det som et av hovedformålene at den skal gi «grunnlag for fordeling av budsjett til politidistrikt ut fra objektive kriterier». 

I dag er modellen ikke objektiv, men den kan bli det med de foreslåtte endringene.