Frifinnelsen ble meldt av NRK og andre medier ved 13-tiden fredag. Politibetjenten erkjente i rettssaken i forrige uke ikke straffskyld på noen punkter.

Politibetjentens forsvarer, advokat John Christian Elden, bekrefter frifinnelsen overfor Politiforum.

«Meget grundig dom som finner at politimannen gjorde den jobben han skulle og innenfor politilovens regler. Vi er fornøyd med avgjørelsen som frifinner både for straff og erstatning. Vår klient er lettet», skriver Elden i en sms.

Skjerpet tiltalen

Politibetjenten har vært tiltalt for brudd på Straffelovens § 272, jf. § 271, for å ha øvet vold mot en annen person. Påtalemyndigheten mener at voldsutøvelsen var grov fordi den skjedde «uten foranledning» og hadde til følge sterk smerte, het det i tiltalen.

Denne delen av tiltalen ble skjerpet av Riksadvokaten, etter at Spesialenheten for politisaker i første omgang tok ut tiltale for kroppskrenkelse.

Politibetjenten ble også tiltalt for brudd på Straffelovens § 172, jf. § 171 for å ha utøvd offentlig myndighet og grovt uaktsomt grovt brutt sin tjenesteplikt.

Rettssaken mot politibetjenten ble gjennomført i Buskerud tingrett i Kongsberg onsdag til fredag i forrige uke. Aktor i saken var Marit Storeng fra Spesialenheten, som i sin sluttprosedyre la ned påstand om 60 dagers ubetinget fengsel for den tiltalte politibetjenten.

Meddommer tok dissens

Storeng sa at maktbruken i den aktuelle saken var langt over grensen for hva samfunnet kunne akseptere. Det har Buskerud tingrett nå sagt seg uenig i.

Ifølge VG var retten delt. Flertallet har under «noe tvil» kommet til at maktanvendelsen var innledningsvis var forsvarlig, sett opp mot «den massive motstanden» som ble beskrevet av den tiltalte politimannen selv og hans kollega, står det i dommen, skriver VG. En av meddommerne mente at det burde ha vært forsøkt mindre inngripende maktmidler først, mens fagdommer og den andre meddommeren konkluderte med at politibetjenten skulle frifinnes.

Tiltalte forklarte at han slo harde slag med det formål å få kontroll på Simensen, som også er i tråd med gjeldende teori for arrestasjonsteknikk, heter det i dommen.

«Flertallet, bestående av tingrettsdommer Einersen og meddommer Rostad, har etter en konkret vurdering kommet til at tiltalte burde ha vurdert om det var mulig å oppnå formålet med tjenestehandlingen på en mer formålstjenlig måte, for eksempel ved å gi et nytt pålegg. Etter flertallets vurdering har dette, vurdert i ettertid, bidratt til at situasjonen eskalerte. Flertallet mener imidlertid at tjenestehandlingen, må ligge innenfor det skjønn tiltalte hadde i situasjonen. Flertallet mener derfor at tjenestehandlingen ikke fremstår uforsvarlig eller unødvendig», heter det i dommen, som fortsetter:

«Flertallet legger tiltaltes vurdering av situasjonen til grunn for sin vurdering, at det var en uavklart trusselsituasjon mot vekteren, at Simensen og Stormo stod nært opp mot vekteren og at han på dette tidspunktet ikke var kjent med hvem disse mennene var. Det vises også til at tiltalte forklarte at nedleggelse ofte blir brukt som et overraskelsesmoment, at tiltalte vurderte andre tjenestehandlinger, men fant dem uhensiktsmessige gitt den situasjonen han stod i. Slik rettens flertall vurderer det, vil tiltaltes situasjonsforståelse her tilsi at han var innenfor det forholdsvis romslige handlingsrommet som er oppstilt i rettspraksis.»

Bestred tiltalegrunnlaget

Under rettssaken argumenterte advokat John Christian Elden for at politibetjenten burde frifinnes og uansett ikke kunne dømmes for grov kroppskrenkelse. Elden forklarte dette med at det ikke var grunnlag for å hevde at maktutøvelsen skjedde «uten foranledning».

— Denne «uten foranledning» skjønner jeg ikke. Det var liten tvil om at det var en foranledning, sa Elden og henviste til at fornærmede hadde drapstruet en vekter og oppførte seg konfronterende ved en rekke ganger i løpet av den aktuelle kvelden og natten.

Fornærmede hadde også på seg en kampkniv og en batong, som begge var farlige våpen.

Risikerte å miste jobben

I del to av sin egenforklaring, sa den tiltalte politibetjenten fra Sør-Øst politidistrikt at han hadde fått signaler fra ansettelsesrådet i politidistriktet om at han ved domfellelse trolig ville miste jobben sin.

Politimannen har arbeidet i Kongsberg siden 2015 og har tjenestegjort som UEH-mannskap (med IP3-godkjenning) i Sør-Øst politidistrikt. I retten sa han at hendelsen i Kongsberg 30. oktober i fjor var det mest krevende oppdraget han hadde vært på. Det samme sa flere andre politifolk som vitnet i retten.

Spesialenheten vurderer anke

Dommen skulle etter planen offentliggjøres først klokken 14.15 fredag.

Mye tyder på at dommen vil kunne bli anket til lagmannsretten for ny behandling. Ankefrist er to uker etter domsavsigelse.

«Spesialenheten tar dommen til etterretning, og vil nå sette oss inn i rettens begrunnelse. Deretter vil vi vurdere ankespørsmålet. På nåværende tidspunkt har vi ingen øvrige merknader», sier fungerende sjef i Spesialenheten, Guro Glærum Kleppe, i en melding på Spesialenhetens nettsider.

Saken blir oppdatert.