– Jeg har ikke lyst til å slutte i politiet. Politiet er identiteten min. Jeg føler at jeg gir fra meg en del av den, nå som jeg har sagt opp, men sånn må det dessverre bli, starter etterforsker «Nora» i Oslo politidistrikt med å si. 

Her har hun jobbet i snart fem år, men fra starten av juni er det slutt. Da legger hun politikarrieren på hylla, og begynner som «etterforsker» i brannetaten i stedet for. Ved å bytte jobb øker hun årslønnen med 200.000 kroner til 720.000 kroner i året. 

– Jeg synes det er ufattelig trist og vondt. Det var det siste jeg ville, men med høy rente og høye kostnader generelt, så går det ikke lenger rundt. Det har blitt umulig å leve av politijobben, sier hun. Politibetjenten ønsker ikke å stille opp med navn og bilde, da hun frykter at det vil sette en stopper for hennes mulighet for å returnere til politiet en gang i fremtiden. 

– Vi har ropt varsko om lønn i lang tid. For få år siden kom etterforskningsløftet. Endelig skulle etterforskerne bli sett, hørt og verdsatt. I dag er midlene borte, spist opp av drift. Vi står igjen med muligheten for litt høyere lønn. Hvordan? Jo, ved å yte ekstra, yte mer, levere mer, produsere mer, gjøre mer. Gjøre for mye. Være unik, fortsetter hun. 

Nora understreker at dette ikke er bærekraftig på lengre sikt.

– I disse tider møter jeg tunge hoder på jobb. Kollegaer som vurderer å bytte arbeidsplass, har deltidsjobb ved siden av fulltidsjobben, kollegaer som ikke har råd til å kjøpe bolig, betale renter eller mat. Jeg har ikke råd til å få barn sånn som økonomien er nå. Det går bare ikke, og det er jeg ikke alene om. Av disse grunner har et økende antall medarbeidere sagt opp. Ikke bare på etterforskning, men i hele etaten, fortsetter hun. 

Hva månedslønnen for de ulike politibetjentene (PB1, PB2 og PB3) ligger på i de ulike politidistriktene, kan du se helt nederst i saken.

Teller på krona

Bare siden samme tid i fjor har Noras boutgifter økt med 4000 kroner til 18.000 kroner i måneden. Strøm kommer i tillegg. 

– Jeg har ikke penger igjen på slutten av måneden. Før kunne man påta seg ekstra oppgaver for å få høyere lønn. Men nå som alle sitter med de samme økonomiske utfordringene har kampen blitt hardere, sier hun. 

I fjor viste Huseiernes Landsforbunds bokostnadsindeks at Oslo var landets dyreste kommune å bo i. Selv om det er langt dyrere å bo her, kommer ikke politibetjentene i Oslo politidistrikt best ut på lønnsstatistikken til Politidirektoratet (POD).  Dette kommer vi tilbake til lenger ned i saken. 

– Oslo er jo Norges dyreste by å bo i. Det er dyrere å bo her sammenlignet med mange andre steder. Hvis vi som skal jobbe i hovedstaden skal klare å bo i nærheten av arbeidsplassen, må man også anerkjenne dette lønnsmessig. I tillegg gjør det jo noe med trivselen dersom pendleravstanden blir for stor, fortsetter Nora. 

Gråt før jobb

Hun trekker frem at den mest alvorlige kriminaliteten også er her. 

– Når du jobber i samfunnets kanskje viktigste yrke, er det klanderverdig at jobben ikke er godt nok betalt til at du får det til å gå rundt. Jeg synes det er synd at politiet ikke klarer å ivareta de som velger å påta seg sekundærtraumer bedre. Vi velger å høre historien til de som har det vondt der ute, og vi velger å stå i stormen når det stormer som verst. Det er bare trist, sier hun.

 Men avgjørelsen om å slutte i politiet var ikke enkel å ta.

 – Jeg var veldig usikker på om jeg kom til å takke ja, da jeg fikk tilbud om ny jobb. Men så minnet samboeren min meg på den søndagen i sommer da jeg satt og gråt før jeg skulle på jobb, fordi tingenes tilstand er som de er. Da bestemte jeg meg. For jeg klarer det ikke mer, sier hun. 

– Hva betyr lønnsøkningen for deg? 

– Jeg vil få det betraktelig mer romslig økonomisk. Nå teller jeg på krona de siste ti dagene i måneden. Med 200.000 kroner mer så slipper jeg det. Rett og slett. 

– Hva frykter du vil skje dersom ikke politiet setter opp lønningene? 

– Det har allerede begynt å skje: Folk sier opp og ser seg om etter andre jobber. Kompetansetapet vil være enormt, og det vil gå utover straffesaksbehandlingen som igjen går utover rettssikkerheten, så dette vil få katastrofale følger. Kompetansetapet kommer til å koste mer å bygge opp igjen, enn å øke lønningene våre, advarer hun. 

Trist, men forståelig

Lokallagsleder Marius Bækkevar i Oslo Politiforening synes det er trist at Nora slutter. 

– Hun er en ressurssterk og dyktig kvinne som vi egentlig trenger både som tillitsvalgt og som ansatt. Men så forstår jeg det også veldig godt, sier han. 

Bækkevar trekker frem at etterforskerne hverken har særlig høy grunnlønn, turnustillegg eller andre type tillegg, som de kan spe på inntekten med. 

– Det er veldig vanskelig å få endene til å møtes i Oslo med en sånn årslønn. Det er dyrt å bo i Oslo, sier han. 

Lokallagslederen synes det er tankevekkende at brannetaten, som er underlagt kommunen, har råd til å betale mer enn staten, som politiet er underlagt. 

– Jeg har forstått det sånn at Nora skal bruke etterforskerkompetansen sin i den nye stillingen. Det er ikke en annen kompetanse hun lønnes for, men den samme. Det er oppsiktsvekkende at kommunen kan betale 200.000 kroner mer for den samme kompetansen, som egentlig er skreddersydd for politiet. Men det sier noe om tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet, fortsetter han. 

Nest dårligst lønnsutvikling

Bækkevar trekker frem at det også sier noe om at politiet over tid ikke har hatt nok fokus på å beholde den kompetansen de allerede har. 

I november i fjor utarbeidet Politidirektoratet rapporten «Lønnsutvikling for politistillinger 2018– 2022». Rapporten viser at Oslo politidistrikt har hatt nest dårligst lønnsutvikling blant politidistriktene i perioden november 2018 til november 2022. 

– Det er altfor altfor dårlig for Oslos del. Det må man gjøre noe drastisk med, fordi vi må ha minst like god lønnsutvikling som alle andre. Ellers vil vi sakte, men sikkert tape i konkurransen om de beste hodene og miste viktig kompetanse, fortsetter Bækkevar. 

Oslos lokallagsleder kommer også med et stikk i retning av politimester Ida Melbo Øystese. 

– Vi har jobbet veldig hardt for å bedre lønnsutviklingen og beholde viktig kompetanse i politidistriktet. Det har vi argumenter for i alle formelle settinger, i budsjettsammenheng og ellers. Men da har arbeidsgiver vært tydelig på at de ikke ønsker å priorotere lønnsutvikling for våre medlemmer, men heller vil prioritere å ansette folk, fortsetter han.

Burde toppe statistikken

I lønnsutviklingsrapporten fra POD presenteres også månedslønnen for PB1, PB2 og PB3 per november 2022. Hva lønnen ligger på i de ulike politidistriktene, kan du se i tabellen nederst i saken.

Tallene viser at månedslønnen i Oslo politidistrikt havner midt på treet sammenlignet med de andre politidistriktene i kategorien «grunnlønn pluss faste tillegg» for de tre politistillingene. Heller ikke dette er Bækkevar fornøyd med. 

– Oslo politidistrikt er det største. Det er også antageligvis det mest komplekse og det er derfor mye kompetanse vi trenger. Vi er i tillegg et politidistrikt i et ganske heftig arbeidsmarked sånn politimessig, fortsetter han. 

Bækkevar viser også til at det er mange politienheter som konkurrerer om de beste hodene i distriktet.

 – Vi har Kripos, PST og flere andre særorganer rundt oss som vi også konkurrer med. Det mener jeg er en indikasjon på at vi burde ligge øverst på lønnslista og at det er det som er riktig. Når vi ligger midt på treet, mener jeg det er et alvorlig tegn på at vi risikerer å miste kompetansen. Akkurat sånn som skjer med Nora nå, fortsetter han. 

Ond sirkel

Han mener det at Oslo også er den dyreste byen å bo i burde spille inn på lønnsnivået. 

– For det er fryktelig dyrt å bo her. Jeg tror det er riktig å si det er flere byer i Norge, hvor det også er dyrt å bo, men generelt sett så er det dyrt å bo i Oslo, det burde tilsi et lønnsnivå her som var opp mot toppen av den lista, sier han. 

Bækkevar mener den generelt stramme budsjettsituasjonen, med dyrtid i spissen, har skyld i at lønnsnivået ikke er høyere. 

– Så har man i tillegg over mange år strammet inn på mange ting og alle vilkår som har en økonomisk kostnad. Man har strammet inn på lønnsutviklingen, som gjør at man havner der man er nå. Så hører vi politimesterne si landet rundt at de har trøbbel med å løse samfunnsoppdraget sitt tilfredsstillende på grunn av ressurssituasjonen. I en sånn situasjon er det vanskeligere å bruke penger på lønn og arbeidsvilkår, som gjør at folk har lyst til å bli. Det er en litt ond sirkel, fortsetter han. 

Bækkevar legger til: 

– Vi er veldig sikre på at folk som trives godt på arbeidsplassen også leverer best produkt i andre enden. Ansatte kan ikke sponse politiets underbudsjettering, hvis man kan si det på den måten. I så fall er det et eksperiment som vi tror vil ende med at folk slutter, sånn som Nora gjør nå, avslutter han. 

Står foran lønnsoppgjøret

Politiforum har bedt politimester Ida Melbo Øystese om å kommentere saken. Vi har blant annet konfrontert henne med at mens lønnsutviklingen i Oslo politidistrikt «bare» var på 11,4 prosent fra november 2018 til november 2022, så har konsumprisveksten samtidig vært på 14,6 prosent. Hvilket betyr at prisene øker mer enn lønningene, og at politifolkenes kjøpekraft er redusert.

I et e-postsvar sier fungerende avdelingsdirektør May Kristin Fønnebø for HR og HMS i distriktet følgende: 

– I Oslo-området kjenner både politidistriktet og våre ansatte på konsekvensene av økte priser og høyere rente de siste årene. Det er selvsagt veldig leit at flinke folk slutter hos oss, vi skulle gjerne beholdt kompetansen deres. Vi står foran lønnsoppgjøret og det er ikke naturlig at vi som enkeltdistrikt gir ytterligere kommentarer på dette tidspunktet.

– Lite handlingsrom

Det er i Agder politidistrikt at lønnsutviklingen har vært aller dårligst i perioden. 

– Når det gjelder lønnsutviklingen i Agder politidistrikt mellom 2018 og 2022, har denne perioden vært preget av lite handlingsrom i budsjettet og stramme økonomiske prioriteringer i politidistriktet. Dette har også dessverre påvirket lønnspolitikken, skriver politimester Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt i en e-post til Politiforum. 

Videre sier hun at det at konsumprisindeksen har økt mer enn lønningene, er en utfordring som også gjelder utenom distriktet. 

– Det er også en utfordring at vi får en mindre del av lønnsmassen etter hvert lønnsoppgjør når vi også ligger lavt i lønninger sammenlignet med andre distrikter. Dette har også bidratt til en negativ spiral for Agder politidistrikt. Politidistriktet har et uttalt mål å gradvis øke lønnen, samtidig som vi, i likhet med de andre distriktene, har stramme budsjetter som vi må holde oss innenfor, fortsetter Askholt.

 Til sammenligning har lønnsutviklingen vært høyest i politidistriktene Øst og Vest. 

– Vest politidistrikt har en lønnspolitikk som har som formål å bidra aktivt til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte og motiverte ansatte, og bidra til en attraktiv arbeidsplass med konkurransedyktige betingelser. Det er et mål at lønnsnivået i politiet i størst mulig grad skal gjenspeile lønnsnivået i staten for øvrig, og et viktig prinsipp at kompetanse skal ha betydning for lønnen, sier politimester Kaare Songstad i en e-post til Politiforum. 

Samme stilling, ulik lønn

Det er i Øst politidistrikt at PB1 hadde lavest månedslønn. Samtidig er det også her PB3- erne lønnes best, og lønnsutviklingen har vært høyest fra 2018 til 2022. 

– Øst politidistrikt har gjennom flere år hatt en lønnspolitikk som prioriterer medarbeidere med erfaring og kompetanse. Dette har vi forankret gjennom dialog med fagforeningene og i forbindelse med lokale forhandlinger. Arbeidsmarkedet rundt Oslo er preget av konkurranse om dyktige fagmedarbeidere og dette gjenspeiles i lønnsnivået for PB3, sier distriktets HR-direktør Britt-Stine Strand i et samlet, skriftlig svar på Politiforums spørsmål. 

Når det gjelder lønnsforskjellen mellom PB1 og PB3, peker Strand på at dette er et resultat av en prioritering der det i tillegg til kompetanse og erfaring, også er vektlagt at en medarbeidere som starter som PB1 vil ha en god lønnsutvikling de første årene i arbeidslivet. 

Når det kommer til månedslønnen til PB2, er den aller lavest i Agder politidistrikt. Politimester Kjerstin Askholt forteller at distriktet gjennom flere år har hatt behov for å beholde ansatte med erfaring og kompetanse, og etter forhandlingene med fagorganisasjonene har PB3 blitt løftet noe mer enn PB2. Til sammenligning tjente PB1 og PB2 mest i Finnmark. 

– Finnmark politidistrikt har over tid hatt en svært høy turnover på PB1- stillinger som gjør at det etterhvert er utfordrende å rekruttere inn i stillinger som krever mer erfaring og kompetanse. I 2022 reviderte derfor distriktet sin lønnspolititikk – som er omforent med fagforeningene – for om mulig å kunne beholde flere politiansatte i grunnstillinger (PB1/PB2/PB3) slik at de blir værende i distriktet, og etter hvert finner videre karrieremuligheter internt i distriktet, sier Sissel Bækø, leder for stab HR og HMS i distriktet, i et skriftlig svar. 

Bækø sier videre at distriktet ikke har hatt noen intensjon om å være lønnsledende innenfor stillingskategorien PB2. 

– Men det er viktig for distriktet å være lønnsmessig konkurransedyktige i forhold til mer urbane/sørliggende områder. Det har i den henseende også vært en svært høy prisvekst på flyreiser som gjør at ansatte som opprinnelig kommer fra andre steder i landet må påregne høye reisekostnader ved hjemreiser, og det er ikke ønskelig at ansatte skal «tape» på å bo og arbeide i Finnmark med tanke på å besøke familie, avslutter hun. 

– Forstår det er krevende

Per november 2022 var det også Møre og Romsdal politidistrikt som kom aller dårligst ut når det gjelder månedslønn for PB3-erne. Den gang var lønnen 45.771 kroner, mot 52.591 kroner i Øst. Det innebar at det skilte 84.000 kroner per år for den samme stillingen i de to distriktene. I etterkant av lønnsrapporten til POD har distriktet tatt grep. 

– Stillinger som politibetjent 3 har hatt en svak lønnsutvikling i perioden 2018-2022 i Møre og Romsdal politidistrikt. Dette er en viktig medarbeidergruppe for politidistriktet og gruppen har derfor vært særskilt prioritert i 2023, starter Marianne Nordås Frøland med å si. 

Hun er avdelingsdirektør for HR og HMS i Møre og Romsdal politidistrikt. 

– Samlet innebærer disse tiltakene at PB3 i politidistrikt ikke lenger er dårligst avlønnet i landet, men ligger per mars 2024 som nummer ni på listen av politidistrikt. Politidistriktet har gjennom mange år også vært et av politidistriktene med lavest bemanning. Det har derfor vært avgjørende for politimesteren å se behovet for å øke antall stillinger i sammenheng med øvrige utfordringer, for eksempel et lavt lønnsnivå sammenlignet med andre politidistrikter. Dette har vært tema som har vært naturlig å diskutere i styringsdialogen med Politidirektoratet samt å drøfte lokalt med fagorganisasjoner og vernetjenesten, avslutter hun. 

Politiforum har også bedt POD om en kommentar til saken.

 – Politidirektoratet og organisasjonene på virksomhetsnivå har delegert forhandlingsretten og midlene til etaten. Det medfører at det er de enkelte enhetene som fordeler midlene etter sine lokale prioriteringer i forhandlinger med de lokale organisasjonene. Dette kan føre til ulikheter mellom de ulike stillingskategoriene i politidistriktene. Dette er et resultat av forhandlingene mellom organisasjonene og i tråd med hovedtariffavtalens bestemmelser, sier Frode Aarum, seksjonssjef for Arbeidsrett i POD, i en e-post til Politiforum. 

Han legger til at som tidligere er det staten som setter rammene for årets lønnsoppgjør. 

– Gitt senere års tid med prisstigning som er høyere enn lønnsveksten, har vi forståelse for at den økonomiske situasjonen oppleves krevende for alle våre medarbeidere, sier han avslutningsvis.