NY HANDLINGSPLAN: Politidirektør Benedicte Bjørnland sier ambisjonene for den nye handlingsplanen for å sikre mangfold i politietaten er ambisiøs.
NY HANDLINGSPLAN: Politidirektør Benedicte Bjørnland sier ambisjonene for den nye handlingsplanen for å sikre mangfold i politietaten er ambisiøs.

– Transpersoner er selvfølgelig velkomne

En ny handlingsplan for politiet skal bidra til å styrke politiets arbeid med minoriteter og lhbtqi+-personer. – Det kan være at uniformsreglementet må revideres, sier politidirektøren.

Publisert

Gjennom den nye handlingsplanen som kom i sommer, skal politiet bli bedre på å bygge relasjoner til en mangfoldig og sammensatt befolkning.

Mangfold i politiet handler om deltakelse og legitimitet, men også verdiskapning og ressursutnyttelse, står det beskrevet på en av de første sidene.

– Vi blir mer mangfoldig. Den utviklingen må vi evne å følge opp.

Benedicte Bjørnland, Politidirektør

Handlingsplanen, som er utarbeidet av Politidirektoratet (POD) i spissen, setter mål for politiet frem mot 2025, og fokuserer både på det interne og eksterne arbeidet i etaten. Blant annet skal kunnskap om lhbtqi+ personer styrkes, og flere personer med minoritetsbakgrunn ønskes til Politihøgskolen.

Ambisjonene for handlingsplanen går på lederutvikling, rekruttering, arbeidsmiljø, kompetanse og kunnskap, dialog og tillitsbygging. Politidirektør Benedicte Bjørnland sier handlingsplanen går ganske bredt ut.

– Det handler jo ikke bare om rekruttering, så jeg er fornøyd med at man har landet fire ulike kategorier, og skal jobbe bredt for å få til et politi som styrker seg i arbeidet med mangfold, dialog og tillit, forteller Bjørnland.

Hun innrømmer at det er en ambisiøs plan, men mener det er en bra ting. Samfunnet politiet betjener blir stadig mer komplekst, sier hun.

– Vi blir mer mangfoldig. Den utviklingen må vi evne å følge opp.

STYRKEBRØNN: Politidirektøren trekker frem PHS som et viktig sted for å starte rekruttering av minoriteter til politiet.
STYRKEBRØNN: Politidirektøren trekker frem PHS som et viktig sted for å starte rekruttering av minoriteter til politiet.

Bjørnland er opptatt av at det ikke holder med en plan ene og alene, men at det må omsettes til praksis. Det er da arbeidet starter, sier hun, men understreker at arbeidet med å rekruttere minoriteter inn til politiet også har vært en del av etaten tilbake i tid.

– Politihøgskolen har jobbet systematisk med dette siden 2007, og har en egen handlingsplan for mangfold. Det er der vi må starte. Den viktigste styrkebrønnen for politiet er Politihøgskolen, sier hun.

Men Politidirektøren sier hun ønsker at det var flere med minoritetsbakgrunn blant studentene, enn det er i dag.

Til sivile stillinger er etaten heller ikke flinke nok til å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne, sier hun.

Bjørnland mener politiet bør kunne være en attraktiv arbeidsplass også for folk med ulike typer funksjonshemninger, og gjennom dette speile også denne delen av befolkningen.

– Man besitter på organisasjonsnivå en mer samlet komplett kompetanse hvis man har andre typer etnisk, kulturell eller religiøs bakgrunn enn hva man regelmessig representerer som etnisk norsk. Som organisasjon er man da bedre rustet til å løse utfordringer og oppdrag med utspring i ulike miljø, etnisitet og kulturer.

Ønsker samarbeid

Politidirektøren trekker frem nytten av samarbeidet med andre offentlige etater knyttet til tema mangfold. Tollvesenet, Skatteetaten, BUFDRI, NAV, IMDi, Forsvaret og DFØ er en del av et mangfoldsnettverk der blant annet «beste praksis» for å lykkes deles og diskuteres.

– Vi har gjort en del, og så gjenstår det fortsatt en god del.

Det holder ikke bare å delta i Pride. Det må gjenspeiles i det daglige på arbeidsplassen.

Benedicte Bjørnland, Politidirektør

– Hva er politiets største utfordring når det kommer til mangfold?

– Jeg synes det er vanskelig å være helt eksplisitt, men det med ulike kjønnsidentiteter og lhbtqi+, der tror jeg vi har en vei å gå. Da jeg startet i politiet for 30 år siden, fantes det ikke en eneste åpen homofil på min arbeidsplass. Antakelig var det homofile der, men de var ikke åpne om det, husker Bjørnland.

Hun sier politiet fremdeles har en vei å gå for å aktivt tiltrekke seg personer med ulike kjønnsuttrykk og seksuell orientering.

– Det å være åpne på dette feltet tenker jeg er viktig. Det holder ikke bare å delta i Pride. Det må gjenspeiles i det daglige på arbeidsplassen.

Tiltak i handlingsplanen retter seg også særlig mot etniske og religiøse minoriteter, lhbtqi+-personer, og folk med nedsatt funksjonsevne.

Transpersoner nevnes også konkret, og politidirektøren er opptatt av at det er arbeidsgivers plikt å legge til rette, for eksempel slik at man er komfortabel når man skifter i en garderobe.

SKJØRT OG BUKSE: En mann i kvinneklær kan ta fokus bort fra jobben som skal gjøres, sier politidirektøren.
SKJØRT OG BUKSE: En mann i kvinneklær kan ta fokus bort fra jobben som skal gjøres, sier politidirektøren.

– Transpersoner er selvfølgelig velkomne til å jobbe i politiet. I dag sier uniformsreglementet at i de tilfeller der uniformsartiklene er ulike mellom kjønnene, skal det nyttes den artikkel som er godkjent for vedkommende kjønn. Det kan være at uniformsreglementet bør revideres på dette området, uten at jeg er rede til å konkludere på dette i dag. Inntil videre tenker jeg at hvis man er transseksuell mann så bærer du inntil videre bukse, og så får vi vurdere om uniformsreglementet bør endres.

Selv om hun ønsker seg en åpen tilnærming til spørsmålet, er det ikke nødvendigvis en enkel sak å revidere uniformsreglene. Kjønnsidentitet er et landskap i stadig endring som kan være utfordrende å manøvrere seg i, fortsetter politidirektøren.

– Jeg ser at det kan ha noen dilemmaer. Vi betjener et mangfoldig publikum. Hvis det kommer en mann i kvinneklær vil noen kanskje hevde at det tar fokus bort fra jobben du gjør. Disse dilemmaene må veies opp mot hverandre.

Hun mener det er nyttig å se til Forsvaret.

– Det er naturlig at offentlige etater som bærer uniform har en lik tilnærming til dette. Jeg synes ikke det er unaturlig om vi har en noenlunde lik praksis. Forsvaret eller andre har kanskje tenkt lenger enn oss om dette. Det kan i så fall være naturlig å skjele hen til andres praksis.

Må jobbe med foreldregenerasjonen

Handlingsplanen er utarbeidet i dialog med Politihøgskolen, som de siste årene har hatt en prosentandel på 3-5% av studenter med innvandrerbakgrunn.

Prosentandelen kan bli bedre, forteller rektor Nina Skarpenes ved PHS:

- Det er nokså små tall selv om vi stadig blir bedre. Vi skulle ønske at vi hadde enda flere studenter med minoritetsbakgrunn, sier hun.

Og selv om Skarpenes er glad for at handlingsplanen finnes, er det en jobb å gjøre med å sette målene ut i praksis.

Hun mener de må klare å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn enn det de gjør i dag.

- Det er et utrolig viktig arbeid. Det er fint med en handlingsplan med noen klare mål, det synliggjør at vi har noen ambisjoner om å få til en bedre representasjon inn i politiet. Men det er jobben vi gjør hver dag som er den viktige, så det er nå vi må ta planen på alvor og sette i gang tiltakene, fortsetter hun.

Skarpenes forteller rekruttering av minoriteter er et langsiktig arbeid de har hatt et fokus på over tid, blant annet med å møte skoleungdom ute på skolene, eller andre steder det er høy konsentrasjon fra den ønskede målgruppen.

Også i Finnmark har politihøgskolen vært tilstede for å forsøke å nå den samiske befolkningen. I tillegg har svømmetrening og treningsveiledning vært en del av innsatsen til PHS forteller rektoren:

- Og så er det å jobbe opp mot foreldregenerasjonen viktig. For vi må nok innse at for noen av disse er ikke politiyrket sett på som et høystatusyrke. Så det er viktig for oss å vise at politiet har høy tillit i befolkningen og at det er mange muligheter for videreutdanning, sier hun.

Når det kommer til transpersoner presiserer Skarpenes at de som tilfredsstiller opptakskravene kan komme inn på PHS, uavhengig av hva slags bakgrunn man har. PHS skal legge til rette for transpersoner gjennom kjønnsnøytrale toaletter og garderobe, forteller hun.

- Jeg tenker at dette arbeidet handler om å bygge sten på sten, og vise at vi ønsker å være en konkluderende organisasjon for alles beste.

Powered by Labrador CMS