Statens barnehus skal gi trygge rammer for avhør og oppfølgning av barn som utsettes for vold og overgrep. Redd Barna var en pådriver for etableringen av barnehus, og barnehusmodellen er helt avgjørende for å sikre trygge og barnevennlige prosesser i disse sakene.

Alle barn har rett til å være beskyttet mot vold og seksuelle overgrep i tråd med FNs barnekonvensjon. Likevel vet vi fra omfangsundersøkelser blant barn og unge at mange barn utsettes for vold og overgrep i Norge.

Disse barna har krav på barnevennlige avhør og god oppfølgning, ivaretakelse og hjelp.

De siste femten år har det blitt etablert tolv barnehus rundt omkring i landet. Barnehusene, som er organisert som en del av politidistriktene, skal ta imot barna som har blitt utsatt for vold og overgrep i politianmeldte saker.

Barnehusene bygger på en grunntanke om at de skal fungere som en bro mellom politi, rettsvesen og et helhetlig helse- og oppfølgingstilbud som ivaretar overgrepsutsatte barn under trygge og barnevennlige omgivelser.

Barnehusmodellen i Norge er et viktig, høykompetent og helt nødvendig tilbud til barn i politianmeldte saker om vold og overgrep. Dette ble understreket i en Nova-evaluering av barnehusene som ble lagt frem for snart et år siden.

Men forskerne fant også viktige utfordringer som må tas tak i. Det kom frem at det helhetlige arbeidet rundt barnet, selve kjernen i barnehusmodellen, taper til fordel for straffesporet.

Dette går utover behandlingstilbudet etter avhør av barn som eksempelvis medisinske undersøkelser, kartleggingssamtaler og oppfølgingsarbeid inn mot skole eller barnehage. Nylig kom også helsedirektoratet med en rapport der de peker på mange av de samme utfordringene.

Denne smale og mer ensporede straffesaksmodellen strider mot internasjonale retningslinjer for barnevennlige rettsprosesser som norske myndigheter er forpliktet til å følge.

Forskerne fant mangler i barnehusenes juridiske rammer for å ivareta barn både i straffesporet og i oppfølgingssporet. Det må tydeliggjøres når det er politiets regler som gjelder, og når barn får rettigheter som pasienter med behov for oppfølging og helsehjelp.

Barnehusene har også lite autonomi og mangler kontroll over egne budsjetter. Redd barna mener det er på høy tid at dette tas tak i.

En tydelig anbefaling fra rapporten er at barn som er mistenkte må få den samme retten til å bli ivaretatt av et barnehus. Disse barna er også i en sårbar situasjon i møte med politiet. Vi vet at mange av disse barna ofte selv har vært utsatt for overgrep, og trenger ekstra tilrettelegging i avhør og tett oppfølging.

God ivaretakelse av mistenkte er også viktig for å forebygge framtidige overgrep. Mange barnehus ivaretar allerede disse barna, men praksisen blir varierende så lenge myndighetene ikke tydeliggjør ansvaret. Nå må dette ryddes opp i.

Barna er prisgitt voksnes evne til å handle når det trengs. Justisministeren sitter med et helt sentralt ansvar for barnehusene. Men for å få til et helhetlig tilbud må Emilie Enger Mehl (Sp) også ta med seg sine kollegaer.

Det er på høy tid at justisministeren, helseministeren og barneministeren setter seg sammen og går i gang med å styrke og videreutvikle barnehusmodellen Norge.

Nå haster det å tette sprekkene i barnehusenes grunnmur og sette i gang arbeidet med å bygge barnehusene videre, og sikre barn og unge som trenger det et helhetlig tilbud.