Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), Øystein Mæland, tidligere politidirektør og nå administrerende direktør for Akershus universitetssykehus, og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), Øystein Mæland, tidligere politidirektør og nå administrerende direktør for Akershus universitetssykehus, og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Lovendringen ble kritisert av politiet - nå skal den evalueres

En lovending om samtykkekompetanse fra 2017 kan ha bidratt til den sterke økningen i psykiatrioppdrag for politiet. Nå skal lovendringen evalueres.

Publisert

Som Politiforum fortalte i fjor vår, hadde antallet psykiatrioppdrag for politiet skutt til værs - fra 32.482 i 2016 til 47.999 bare fire år senere.

I et brev til Politidirektoratet, knyttet politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt økningen i antall psykiatrioppdrag til en lovendring fra 2017.

Lovendringene innebar at manglende samtykkekompetanse ble innført som et vilkår for å vedta tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling med tvang.

Dette innebærer at pasienter selv kan nekte å ta imot tilbud om innlegging og behandling, eller selv avslutte opphold og behandling.

«Mye tyder imidlertid på at lovendringen har fått utilsiktede negative konsekvenser. Det er dessverre grunn til å tro at ett eller flere drap kunne vært unngått i 2019 og 2020 dersom helsevesenet hadde hatt andre fullmakter og kapasitet til å håndtere disse pasientene på en annen måte», skrev Songstad i brevet til direktoratet.

– En debatt vi må ta

Et drøyt halvår etter at Politiforum først skrev om økningen i antall psykiatrioppdrag, ble fem personer drept av en person som påtalemyndigheten i sin tiltale mener bør dømmes til tvungen psykisk helsevern.

Bare en måned senere ble en mann som løp rundt med en stor kniv på Bislett i Oslo, skutt og drept av politiet. Mannen var tidligere dømt til tvungen psykisk helsevern etter et knivangrep i 2019.

I et oppsummerende intervju om politiåret 2021, uttrykte politidirektør Benedicte Bjørnland bekymring for «fare for vold og dødelig vold fra personer med psykisk sykdom som også er voldspotente», noe POD også beskrev i sin trusselvurdering for 2021.

– Det er en debatt vi bør ta i sin fulle bredde, for når man blant annet har gjort de endringene man har gjort i lov om psykisk helsevern, er det flere voldspotente personer med psykisk sykdom enn tidligere, som befinner seg ute i samfunnet. Det er sikkert gjort med de beste intensjoner, men det har også en nedside. Hva som skal veie tyngst er det ikke vi i politiet som skal vurdere, men vi peker på faren ved at psykisk syke personer med voldspotensiale befinner seg ute og ikke er underlagt tett vern, sa hun til Politiforum.

Samfunnssikkerheten må ivaretas

I en pressemelding sier regjeringen nå at de har nedsatt et utvalg som skal evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse, i tråd med lovnaden fra Hurdalsplattformen.

– Målet vårt er å bidra til eit lovverk og ein praksis som sikrar pasienten sin rett til nødvendige og forsvarlege helsetenester og som samtidig sikrar at tvang berre blir brukt i situasjonar der det er nødvendig av omsyn til pasienten si helse. Vi legg òg vekt på behova til pårørande og samfunnstryggleiken, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i pressemeldingen.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) peker på at alvorlig psykisk syke personer må få nødvendig og tidlig helsehjelp, mens personer med risiko for å utøve vold, må fanges opp.

– Regjeringa vil vurdere om endringa kan ha gjort dette meir krevjande. Politiet har fått ei stor auke i oppdrag knytt til psykiatri, sier Mehl, og fortsetter:

– Bekymringane handlar mellom anna om at lovendringa kan ha ført til auka bruk av tvang totalt sett og at politiet i auka grad må støtte helsevesenet med å handtere personar med alvorleg psykisk sjukdom, seier Mehl.

Ledes av tidligere politidirektør

Utvalgets medlemmer

  • Øystein Mæland, administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus, Oslo (leder)
  • Randi Rosenqvist, pensjonert psykiater, Oslo
  • Bjørn Kristian Soknes, pensjonert statsadvokat, Trondheim
  • Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd i Stavanger kommune, Stavanger
  • Rune Andreas Kroken, psykiater ved Helse Bergen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Bergen,
  • Guri Sæther Pedersen, psykologspesialist, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø
  • Joachim Kjennerud, seniorrådgiver i Mental Helse Norge, Oslo
  • Anne Grethe Terjesen, fagsjef i pårørendealliansen, Oslo

Utvalget som skal evaluere lovendringen ledes av Øystein Mæland, som ble utnevnt til politidirektør kort tid før 22. juli 2011, og trakk seg etter at 22. juli-kommisjonens konklusjon ble lagt fram et drøy år senere.

I dag er Mæland administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus.

Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. mai 2023, og i mandatet understrekes det blant annet at utvalget skal «vurdere om vilkåret om manglende samtykkekompetanse har ført til større involvering av politiet enn tidligere og om hevingen av terskelen for tvangsbruk har ført til mer vold eller andre samfunnsmessige konsekvenser, herunder for samfunnsvernet».

– Eg er nøgd med at det no vil bli evaluert om endringa har hatt ikkje tilsikta verknader. Det er òg viktig for meg at omsynet til sammfunnstryggleiken blir godt tatt vare på i mandatet, sier justis- og beredskapsministeren i pressemeldingen.

Powered by Labrador CMS