Politijuss:

Fritak fra vitneplikt

En ansatt i politiet ble etterforsket av Spesialenheten og tidligere samboer og kollega ble innkalt som vitne i saken. Spesialenheten tok ikke hensyn til straffeprosessloven § 122 annet ledd om fritak fra vitneplikten.

Publisert

Det er ikke uvanlig i politietaten at et par lever sammen som gifte eller samboere, og jobber i samme politidistrikt. Nylig hadde jeg en sak der den ene parten kom under etterforskning av Spesialenheten og hvor den andre parten ble innkalt som vitne.

Paret, som hadde bodd sammen i over åtte år, hadde imidlertid gått fra hverandre da den ene parten ble siktet i saken, men hadde etter bruddet samarbeidet godt og var gode venner. Det er ikke vanskelig å se for seg hvilke utfordringer vitnet vil stå ovenfor. Vil man bidra til at far til ens felles barn blir frikjent ved å vitne falskt, eller vil man i motsatt tilfelle være med å bidra til at ens tidligere samboer i ytterste konsekvens blir avskjediget fra sin stilling?

Gry Berger, advokatfullmektig ved advokatfirmaet Lippestad.
Gry Berger, advokatfullmektig ved advokatfirmaet Lippestad.

I kjølvannet av dette vil man lett kunne se for seg store utfordringer der man er sammen om felles barn og der samværsordninger som nettopp krever et godt samarbeid er viktige. Utfordringene er mange.

Hjemmel for fritak

De etiske problemstillingene er vernet gjennom straffeprosessloven § 122 første og andre ledd som gir hjemmel for fritak fra vitneplikten i nære relasjoner. Fritaket fra vitneplikten gjelder uansett hvilke opplysninger det er tale om, og uavhengig av hvordan vitnet har blitt gjort kjent med disse.

Begrunnelsen for bestemmelsen om fritak er for å beskytte siktedes pårørende mot å komme i en situasjon hvor man står mellom valget om å lyve i retten eller å bidra til at siktede blir straffet.

Retten til fritak gjelder også som i denne saken for tidligere samboerforhold, men da må det tas individuelle vurderinger. I forarbeidene står det at et forhold må ha vært forholdsvis stabilt. Et samboerforhold på rundt 6 måneder ble av Høyesterett i 2010 regnet som for kort til at unntaket i § 122 kom til anvendelse.

Til Tingretten

I denne aktuelle saken ble vitnet innkalt til avhør av Spesialenheten med grunnlag i straffeprosessloven § 230 første ledd. Denne bestemmelsen pålegger alle tjenestepersoner å forklare seg i saker om forhold de har blitt gjort kjent med i sin stilling dersom dette kan skje uten å krenke taushetsplikten gitt i lov, forskrift eller instruks. På vegne av vitnet/medlemmet sendte vi saken til tingretten som er neste instans der Spesialenheten har gitt et pålegg om vitneplikt.

Det ble fra vår side anført at paret også etter bruddet hadde et godt vennskap hvor den ene parten fremdeles hadde et godt forhold til den andre partens barn. Forholdet hadde vart lenge og de hadde bodd sammen i ekteskapslignende forhold.

Det sentrale i denne saken var om vitneplikten etter § 230 første ledd, som særlig gjelder ansatte i politietaten, om den «overstyrer» unntaket i § 122 om fritak. Mye tyder på at Spesialenheten heller ikke var helt klar over at unntaket fra vitneplikten også gjelder for politiansatte som gjennom sitt arbeid blir gjort kjent med forhold som kan være relevant informasjon i en etterforskningssak mot politiansatte.

Etter å ha brakt saken inn for tingretten ble det besluttet å gi vitnet/ medlemmet medhold slik at hun fikk fritak fra å vitne i saken der hennes eks-samboer var siktet. Retten behandlet dette spørsmålet uten en såkalt hovedforhandling, som vil si uten en utfyllende begrunnelse, men det sentrale er å vite at en vitneplikt etter § 230 ikke gjelder uten unntak.

Denne retten gjelder uavhengig av om man er sivil eller politi.

LES OGSÅ: Hemmelig lydopptak av politiansatte

Les flere innlegg i spalten Politijuss her.