Oslo politidistrikts kunstforening får fortsette

I nær 60 år har Oslo politiets kunstforening eksistert. Foreningen ble etablert i 1967 av daværende politimester Rolf Solem. Ideen hadde han med seg fra et tjenestebesøk i Stavanger politikammer.

Formålet med kunstforeningen, som lodder ut kunst én gang i året, er å fremme interessen for kunst blant de ansatte i hovedstadens politidistrikt.

Men siden 2023 har foreningen levd i uvisshet om den får fortsette. Bakgrunnen er den nye loven om pengespill, som sier at kunstlotteri er å regne som pengespill.

Kunstforening = pengespill

Ifølge Lotteritilsynet er pengespill samlebetegnelse på et konsept der noen mot en innsats, kan vinne en premie av økonomisk verdi, der resultatet er helt eller delvis tilfeldig.

Det er som kjent i utgangspunktet bare Norsk Tipping og Norsk RiksToto, samt ikke-fortjenestebaserte organisasjoner, som kan tilby pengespill i Norge.

Styreleder Hallvard Erstad i Oslo politiets kunstforening har siden den gang jobbet knallhardt for at det ikke er kroken på døra for bedriftskunstforeningen.

Nå har kunstforeningen vunnet frem, og Kulturdepartementet, som har hovedansvaret for forvaltning av pengespill her til lands, har endret reglene som skal gjelde for kunstforeninger. Mer om det lenger ned i saken.

Måtte sjekke 

Erstad forteller at det hele begynte med en diskusjon på et styremøte om foreningen falt inn under den nye pengespilloven eller ikke.

– Det var det ingen av oss som mente at vi gjorde, men vi måtte sjekke, forteller Erstad.

Et av styremedlemmene ringte derfor Lotteritilsynet.

– Hun fikk til svar at vi mest sannsynlig falt inn under pengespilloven. Da hun fortalte dette, så trodde vi hun hadde stilt feil spørsmål. Vi fikk derfor et annet styremedlem til å sjekke, men vedkommende fikk det samme svaret, forteller han.

Kunstforeningen søkte derfor juridisk bistand, som også konkluderte med det samme som Lotteritilsynet.

– Vi så oss derfor nødt til å starte en prosess, der vi søkte Lotteritilsynet om å bli godkjent som ikke-fortjenestebasert organisasjon. Vi søkte, fikk avslag, vi anket og fikk igjen avslag, forteller Erstad.

Manglet tilstrekkelig frivillig innsatts

Bakgrunnen for at søknaden ikke gikk gjennom var at foreningen ikke hadde tilstrekkelig frivillig innsats. Videre ble det trukket frem at virksomheten i hovedsak kunne gi privatøkonomiske fordeler for medlemmene.

Også Lotterinemnda, som er Lotteritilsynets klagenemnd, opprettholdt avslaget.

– Vi stilte oss undrende til avslagene. De som jobber for foreningen gjør det frivillig, og det er ingen andre enn - kunstnerne, gallerier og de som rammer inn bildene- som har fortjeneste på virksomheten, sier han.

Erstad viser også til at det kun er rundt 200 bilder som loddes ut, og at det er langt flere medlemmer enn kunstverk. Samt at det over tid trolig vil være mer lønnsomt å kjøpe bildene selv enn å delta på lotteriet.

– Mange er medlem på grunn av spenningen knyttet til utdelingen og fordi det er en sosial samlingsplass. Du treffer og møter gamle kollegaer, fortsetter han.

Snur

Erstad trekker frem at bedriftskunstforeninger ofte er den første veien inn for mange til kunstverdenen.

– Det er et lavterskeltilbud. Kunst ut til folket har vært et prinsipp siden 1950-tallet. Foreningen er en hyggelig ting, men det er ikke livsviktig for oss å fortsette. Men det er et annet moment her og det er at bedriftskunstforeningene er en viktig inntektskilde for kunstnerne, som ofte har dårlig råd, fortsetter han.

For å belyse problematikken inviterte Oslo politidistrikts kunstforening sammen med Kunstforeningen for ansatte i NRK, et åpent møte hos Nasjonalmuseet i midten av mai.

Her møtte kunstnere, gallerister, kulturorganisasjoner og politikere opp. Da fortalte også statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit i Kulturdepartementet at de ville gjøre noe med saken.

Det er godt nytt sier Erstad som trekker frem at loven som skulle hindre spillegalskap, fikk utilsiktede konsekvenser.

– Det har vært mye arbeid å komme dit vi er nå med Kulturdepartementet. Det er ganske unikt, det vi har fått til, mener jeg. Kunstforeningen er kanskje ikke skyld i at vi er her i dag, men vi er kanskje årsaken til det. Og det fordi vi var de første som søkte og fant ut at vi muligens falt inn under pengespilloven, sier han.

Avslutningsvis skryter han av statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit i Kulturdepartementet.

– Han har vært glimrende, vært på ballen og forstått problematikken, avslutter Erstad.

Lite nyansert 

Statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit i Kulturdepartementet forteller at det nå vil bli gjort endringer, slik at bedriftskunstforeningene rundt omkring i landet, kan bestå.

– Vi ser at tolkningen av pengespilloven har vært for lite nyansert når det gjelder kunstforeningene. Mange kunstforeninger har et så bredt tilbud til sine medlemmer – galleribesøk, møter med kunstnere og lignende - at medlemsavgiften ikke kan regnes som en «innsats» i et pengespill, slik dette er definert i pengespilloven, skriver han i en e-post til Politiforum.

Videre heter det at når det ikke foreligger en «innsats», vil ikke kunstlotteriene regnes som  pengespill i lovens forstand, og kan dermed fritt avholdes.

– Departementet jobber med en tolkningsuttalelse om dette, som vil publiseres snarlig. En tolkningsuttalelse er ikke en lovendring, men en uttalelse fra departementet om hva man mener er korrekt tolkning av den gjeldende loven, avslutter han.

* Denne artikkelen stod først på trykk i Politiforum nr 3, 2025 . Rett etter at saken gikk i trykken kom tolkningsuttalelsen fra Kulturdepartementet. Den kan leses i sin helhet her.