Promille på den ene og den andre siden

Jeg var heldig å komme til Kragerø etter skolen, et ferieparadis hvor jeg hadde tilgang til egen båt og bolig takket være foreldre som hadde feriested i området.

Publisert Sist oppdatert

Befolkningen økte kraftig i sommermånedene og sommervikarer rett fra Politiskolen virret rundt og syntes alt var topp.

Vi var en flott gjeng med nyutdannede politifolk som var klare for selvstendige oppgaver, og vi møtte blide og imøtekommende kolleger - det virket faktisk som de satt pris på nye kolleger.

Jeg hadde fått besøk av noen kusiner og deres venninner. De bodde i et lite sommerhus rett utenfor sentrum av Kragerø, og jeg hadde med meg min makker på besøk en gang før vi skulle på nattevakt. Vi skulle bare en kort tur innom, men både makker og jentene fant tonen fort, så besøket ble forlenget med grilling og en pils eller to - inntil vi plutselig husket at nattevakta sto for tur.

Pils og grilling var slett ikke planlagt, men i sommervarmen, omgitt av familie og venner i feriemodus, hadde nattevakta gått i glemmeboka.

Vi kom oss inn til sentrum, og måtte erkjenne våre synder for førstebetjenten, som selvfølgelig ikke ble helt blid. Vi var på ingen måte overstadige, men ikke kjørbare. Hans løsning var å beordre oss ut i fotpatrulje.

Jeg tror vi var Kragerøs blideste fotpatrulje den sommeren, og jeg tror vi fremstod som gode representanter for etaten. Konduiten ble benyttet fullt ut, men jeg vil ikke anbefale en slik løsning for å øke nærheten til publikum.

Jeg vil utfordre Bjørn Johansen, regionlensmann i Vesterålen til å ta historiestafetten videre.

Powered by Labrador CMS