UHØRT: På Luftforsvarets base på Rygge blir det avfyrt et skudd på skytebanen. Skytteren skyter med skarpt - Triangula er også i stand til å detektere om lyden kommer fra en løspatron.
UHØRT: På Luftforsvarets base på Rygge blir det avfyrt et skudd på skytebanen. Skytteren skyter med skarpt - Triangula er også i stand til å detektere om lyden kommer fra en løspatron.

Slik kan politiet bruke mobiltelefoner for å lokalisere skudd

Et norskutviklet system kan gi politiet en helt annen situasjonsforståelse i skarpe situasjoner. – Veldig spennende, sier Per Øyvind Haugen i Politidirektoratet.

Publisert

Se for deg dette: Et skudd blir avfyrt. Lyden fanges opp av mobiltelefonene til politimannskaper i nærheten. Lydfilene analyseres raskt, og sekunder senere blinker det på et kart på operasjonssentralen og på mannskapenes mobiltelefoner.

Informasjonen på kartet viser hvor skytteren står, hvilken retning skuddet ble avfyrt, hvilket våpen som ble benyttet og hvor langt unna de enkelte polititjenestemennene befinner seg. Det høres ut som science fiction, men slik kan det norskutviklede skuddlokaliseringssystemet Triangula fungere.

BLINKSKUDD: Få sekunder etter at skuddet har blitt avfyrt, markeres det med en rød sirkel på kartet. De grønne firkantene viser hvor sensorene - helt ordinære mobiltelefoner - er utplassert på området.
BLINKSKUDD: Få sekunder etter at skuddet har blitt avfyrt, markeres det med en rød sirkel på kartet. De grønne firkantene viser hvor sensorene - helt ordinære mobiltelefoner - er utplassert på området.

– Triangula er et system for akustisk lokalisering og analysering av skudd. Vi bruker i utgangspunktet helt ordinære mobiltelefoner som sensorer. Dette er et system som bortimot fungerer i sanntid. Fra skuddet blir avfyrt til det vises på kartet, kan det gå inntil fire sekunder, sier systemutvikleren og ingeniøren Allen Lochert, som er gründeren bak selskapet Triangula AS.

Målet hans er at dersom du kan høre et skudd fra der du står, skal de klare å plassere det på et kart.

– I dag klarer vi det stort sett med en nøyaktighet innenfor en radius på 20 meter, på 800 meters avstand. Rekkevidden avhenger av både vær, miljø og støy. I en by med høye bygninger blir rekkevidden naturlig nok mindre enn i et åpent landskap, poengterer Lochert.

65.000 opptak

Ideen bak systemet kom for over ti år siden, da Lochert en stormfull natt på hytta tenkte at det måtte finnes en måte å stedfeste lynnedslag basert på lyd. Først i 2016 hadde teknologien kommet langt nok til at han kunne gå videre med ideen. Etter at Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) ble involvert i januar 2017, begynte ballen for alvor å rulle.

– Vi har hatt et tett samarbeid med FFI hele tiden. De har skutt for oss og stilt materiell og skytebaner til rådighet, forteller gründeren.

Nøkkelen i systemet er maskinlæring og kunstig intelligens. For at Triangula skal fungere optimalt, kreves at det mates inn mye og god data inn i systemet. Per i dag har systemet blitt foret med cirka 65.000 opptak av skudd som blir avfyrt av i overkant av 40 forskjellige våpen.

– Det er heller ikke bare å ta opp skudd. Hvert enkelt opptak må analyseres og markeres med alt fra plassering i forhold til sensorer, til lengde på våpenløpet og skuddretning. Hvert eneste skudd har blitt manuelt gjennomgått, og vi er nå også i gang med å gjennomgå tidlig data fordi vi ser at vi har gjort feil, sier Lochert.

Slik fungerer Triangula. 1. Et skudd blir avfyrt.
Slik fungerer Triangula. 1. Et skudd blir avfyrt.
2. Lyden fanges opp av mobiltelefonene til politimannskaper i nærheten.
2. Lyden fanges opp av mobiltelefonene til politimannskaper i nærheten.
3. Lydfilene sendes kryptert til en server og analyseres. De lagres ikke på mobiltelefonene.
3. Lydfilene sendes kryptert til en server og analyseres. De lagres ikke på mobiltelefonene.
4. På sekunder blir mannskapene varslet på kartet - om hvor skuddet ble avfyrt, når det ble avfyrt, hvilken retning det ble avfyrt og hvilket våpen som ble benyttet.
4. På sekunder blir mannskapene varslet på kartet - om hvor skuddet ble avfyrt, når det ble avfyrt, hvilken retning det ble avfyrt og hvilket våpen som ble benyttet.

Samtidig har det også blitt lagt inn cirka 400.000 lyder som tidlige versjoner av systemet har gjenkjent som skudd, men som ikke er det - som for eksempel lyden av biler eller dører som smeller.

– Et skuddeteksjonssystem som melder feil om skudd hele tiden, er lite verdt, understreker han.

Systemet er i utgangspunktet laget for å detektere enkeltskudd fra håndvåpen, men skal ifølge Lochert også kunne fange opp og lokalisere kortere skuddsalver.

– Triangula er ganske bra på å skille skudd i forskjellige situasjoner fra hveran- dre, men dersom fl ere skyter skuddsalver oppå hverandre, begynner det å bli vanske- lig. Det er noe av det vi jobber med å bli bedre på, sier han.

Skuddlokaliseringssystemet stiller ikke krav til plassering av mobiltelefonens mi- krofon. Mobilen kan gjerne ligge i lomma og skal kunne registrere skudd også der- som eieren av mobilen løper eller går, mens registreringen blir unøyaktig om man kjører bil – og dersom man prater i mobiltelefonen, kobles sensoren ut.

Testet av politiet

Systemet er allerede i dag klart til bruk på Android-plattformen, og i 2022 kom- mer også IOS-versjonen. Både norsk og svensk politi har vist interesse for syste- met, og den 27. oktober i år ble Triangula demonstrert for om lag 50 personer på Luftforsvarets base på Rygge, med både Politiforum og en rekke representanter fra Forsvaret, Forsvarsdepartementet og politiet til stede.

Demonstrasjonen viste et system som konsekvent traff godt på å lokalisere de utplasserte skytterne, men som ikke alltid evnet å markere korrekt skuddretning eller eksakt våpentype.

– Jeg vil tippe at om to år, så bommer ikke dette systemet på våpen eller skudd- retning. Grunnarbeidet er der, og vi vet hva som lager problemer for oss. Maskin- læringen jobber hele tiden, sier Lochert.

Han sier at også informasjon om am- munisjonstype ligger inne i systemet.

– Men vi har ikke trent systemet på det enda.

Siden selskapet Triangula AS ble eta- blert i juni 2017, har Lochert vært i bred kontakt med politiet. Både Politidirekto- ratet (POD), Politiets Fellestjenester (PFT),

Politiets IKT-tjenester (PIT), PST og Felles enhet for nasjonale bistandsressurser (FNB) har vært inne i bildet.

– Representanter fra Beredskapstroppen var til stede under den aller første testskytingen i januar 2018. Vi har også vært på Beredskapssenteret og testet systemet, både på skytebanen og i SIBO-landsbyen, forteller gründeren.

I juni ble det kjørt en test på FFIs område på Kjeller, som er det nærmeste systemet har vært å bli testet i et ordinært bymiljø.

– Vi stengte av hele området en lørdag, og skjøt med skarpt. Ett oppsett var på gateplan med fire telefoner, i tette smug. Av 52 skudd vi avfyrte, var det ett vi ikke klarte å detektere og plassere riktig, sier Lochert.

Peker på Stovner

En som kjenner godt til systemet, er politiinspektør Martin Strand, som er nestkommanderende for FNB. Han er veldig positiv til at politiet benytter seg av ny teknologi.

– Jeg ser i høyeste grad behovet for denne typen systemer, og mener dette vil kunne ha stor nytteverdi også i det sivile samfunn. Dette er ikke et system som bare har militær verdi. Det er ingen tvil om at tidlig varsel om skudd kan gi oss verdifull informasjon samtidig som vi må evne å sette dette inn i en helhet slik at informasjonen kan bli benyttet effektivt, sier han.

Utviklingen av Triangula er finansiert blant annet gjennom FOU-midler (forskning og utviklingsarbeid) fra Forsvarsdepartementet. Den største aksjonæren i Triangula AS er Teleplan Globe, som også leverer kartløsninger for blant annet politiet. De har allerede integrert skuddeteksjonssystemet i politiets kartløsning.

Politiinspektør Per Øyvind Haugen hos POD sier teknologien som Triangula tilbyr er veldig spennende.

– Det er også mye som tyder på at denne teknologien begynner å bli moden for å tas i bruk, sier han, og fortsetter:

– Slik jeg ser det, kan dette systemet ha mange mulige bruksområder for politiet. Et hovedpunkt er at det kan gi bedre situasjonsforståelse. Det kan også være et tiltak i forebyggende arbeid, brukes innenfor det politioperative området og også innenfor etterforskning.

Gründer og systemutvikler Lochert peker på den siste tids skyteepisoder i Oslo når han skisserer mulige bruksområder.

– For politiets del kan man også godt se for seg en situasjon hvor det for eksempel skjer noe på Stovner, og alle politiets telefoner innenfor en kilometers radius automatisk går i lyttemodus. Det kan enkelt aktiveres av operasjonssentralen, sier Lochert.

Et alternativ kan være fastmonterte sensorer.

LIVESENDING: Skytteren blir filmet, og videoen overført live til offisersmessa, der en rekke representanter fra blant annet Forsvaret, politiet og Forsvarsdepartementet følger med.
LIVESENDING: Skytteren blir filmet, og videoen overført live til offisersmessa, der en rekke representanter fra blant annet Forsvaret, politiet og Forsvarsdepartementet følger med.

– I geografiske områder som er utsatt for hendelser av alvorlig karakter hvor skytevåpen benyttes, kan systemet monteres opp på forhånd, slik at politiet kan kartlegge hendelser når de eventuelt oppstår, sier Haugen i POD.

Han peker på at systemet, slik har forstår det, kun detekterer skudd.

– Det gjør ikke opptak av andre lyder. Derfor er det ikke like mange og tunge vurderinger knyttet til personvernhensyn.

Bredt bruksområde

Dersom politiet sekunder etter at skuddet har blitt avfyrt, vet hvor skytteren befinner seg, har det åpenbare fordeler.

LYDHØR: Sjefsforsker Idar Dyrdal (til høyre) ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) var lutter øre da Allan Lochert i 2017 kontaktet ham med ideen om skuddeteksjonssystemet.
LYDHØR: Sjefsforsker Idar Dyrdal (til høyre) ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) var lutter øre da Allan Lochert i 2017 kontaktet ham med ideen om skuddeteksjonssystemet.

– Da kan systemet brukes til målrettet innsats. I skarpe situasjoner kan for eksempel politiets innsatspersonell, dersom de har systemet installert på mobilene sine, raskere og mer effektivt lokalisere skytterne. Det gir en bedre situasjonsforståelse og kan potensielt lede til en raskere pågripelse. Dette kan også være et betydelig HMS-tiltak. Om politiet har lokalisert hvor skuddene kommer fra, kan de gjennomføre oppdragene på en tryggere måte, understreker politiinspektør Haugen.

Truangula

  • Norskutviklet, akustisk system for skuddlokalisering.
  • Systemet bruker mikrofoner på mobiltelefoner til å detektere og lokalisere skudd i sanntid.
  • Systemet er basert på kunstig intelligens og maskinlæring, og er matet med store mengder data.
  • Over 200 forskjellige mobiltelefonmodeller har blitt brukt under testingen og utviklingen av systemet.
  • Lydopptak av skudd blir ikke lagret på mobiltelefonene, og all kommunikasjon er kryptert.

I tillegg kan systemet også generere mye informasjon som etterforskerne kan bruke for å danne seg et godt bilde av hva som skjedde i området.

– Spesielt dersom det blir avfyrt flere skudd. Da kan man følge skytteren gjennom området, sier Haugen.

– Hvilke enheter i politiet er dette systemet mest aktuelt for?

– Det er ikke riktig av meg å peke direkte på aktuelle brukere, men typisk vil det kunne være aktuelt for de distriktene som er mer utsatt for denne type hendelser. Der skudd blir avfyrt, er naturlig nok dette systemet mer aktuelt. Det gjelder kanskje også spesielle etterforskningsmiljøer og de som står i de skarpeste oppdragene. Både mannskapene som skal inn i skarpe situasjoner, men også i forbindelse med sikring av personer og objekter. Bruksområdet er tilsynelatende veldig bredt, svarer politiinspektøren.

Han heller imidlertid kaldt vann i blodet på de som ønsker seg snarlig innføring av et skuddlokaliseringssystem i politiet.

– Politidirektoratet har ingen umiddelbare planer om å innføre dette nye systemet, men vi følger spent med på utviklingen. Vi er positive til å teste ny teknologi, som kan understøtte politiets oppdrag. Jeg regner med at politiet kan komme til å teste systemet på ett eller annet tidspunkt, men jeg må da understreke at det er sentralt at testingen da gjøres på en slik måte at det ikke diskvalifiserer Triangula fra en mulig framtidig anskaffelsesprosess.

LES OGSÅ: Bevæpningsdebatten: Mener det haster med ny vurdering

Powered by Labrador CMS