Kristin Aga, leder av Oslo politiforening, frykter at flere politifolk vil oppleve å bli urettmessig hengt ut ved å bli filmet mens det utfører lovlige tjenestehandlinger.
Kristin Aga, leder av Oslo politiforening, frykter at flere politifolk vil oppleve å bli urettmessig hengt ut ved å bli filmet mens det utfører lovlige tjenestehandlinger.

Reagerer på rettsavgjørelse om filming av politifolk: - Færre kan ønske å stå i det

Kristin Aga, leder i Oslo politiforening, reagerer på rettsavgjørelse om at det er lov å publisere video av politifolk på nett. - Mange filmer legges ut på politifiendtlige sider, sier hun.

Publisert Sist oppdatert

I en ny dom fra Borgarting lagmannsrett slår retten fast at det ikke er ulovlig å filme og publisere videoer på sosiale medier, av politifolk som utfører tjenestehandlinger.

I utgangspunktet strider det mot åndsverkslovens paragraf 104 å offentliggjøre et fotografi, eller en video, som avbilder en person, uten samtykke fra den avbildede. Men i dommen som ble avsagt fra Borgarting lagmannsrett 4. januar, har retten frifunnet en Oslo-mann for å ha publisert en video av en politioverbetjent på sosiale medier.

Det var Dagbladet som først omtalte saken.

Oslo-mannen ble stoppet av politiet i forbindelse med at han hadde kjørt mot fire røde lyskryss, og det var i forbindelse med dette at mannen filmet politioverbetjenten.

I retten ble mannen dømt for overtredelse av vegtrafikkloven. Men Borgarting lagmannsrett konkluderte med at publisering av videoer av politiets utøvelse av offentlig tjeneste er av allmenn interesse, og at det kan bidra til å sikre at politiet utøver sine oppgaver i samsvar med lover og regler, samt sikre at politiet blir holdt ansvarlig dersom de ikke gjør det.

Borgarting lagmannsrett skriver videre at: « Terskelen for å kunne publisere slike bilder uten å komme i strid med personvernet, må etter lagmannsrettens syn være lav».

Frykter at politifolk henges ut

Kristin Aga, leder for Oslo politiforening, reagerer på dommen. Hun frykter dette kan føre til at flere politifolk opplever å bli hengt ut på sosiale medier eller politifiendtlige nettsider, selv om de utfører jobben sin på riktig måte.

- Vi har sett tilfeller hvor personer som ønsker å sette politiet ut av spill går på enkelte tjenestepersoner. De navngir dem og legger ut bilder av tjenestepersonene, for at andre miljøer skal gå etter dem. Når vi er i det yrket vi er, må vi tåle en del. Men hva er hensikten med å legge ut dette? Hva skal disse filmene brukes til? Mange filmer legges ut på politifiendtlige sider, for å skape frykt hos folk, sier Aga.

Hun legger til at politifolk også skal ivareta ytringsfriheten, men hun mener det bør gå en grense mellom ytringsfriheten og personvernet til den enkelte politimann og -kvinne.

- Hvis man ønsker å dokumentere at en tjenesteperson har gjort en ulovlig tjenestehandling kan man klage til politiet eller ta kontakt med Spesialenheten for politisaker. Så vi har allerede et system som fanger opp disse tilfellene, sier Aga.

- Frykten er at dette skal føre til at politifolk som gjør lovlige tjenestehandlinger skal vegre seg for å utføre en tjenestehandling, fordi folk filmer det de gjør. Vi kan ikke komme dit at politifolk blir passive i jobben sin. Vi ser ofte at personer som legger ut klipp på sosiale medier klipper bort foranledningen, og da kan ting se verre ut enn det er, sier hun.

Aga legger til at flere politifolk opplever at adressene deres legges ut på sosiale medier, og at familien dermed også blir eksponert.

- Hvis en politimann eller -kvinne har gjort noe ulovlig er det bra at man sender det inn til politiet, eller til Spesialenheten. Men hvis flere opplever at det legges ut videoer av dem på sosiale medier mens de utfører en lovlig jobb, er jeg redd for at belastningen blir for stor. Da kan færre ønske å stå i det, og det er en utfordring for demokratiet vårt, sier hun.

- Offentliggjøring kan være problematisk

Arne Dag Hestnes, jurist i Politiets Fellesforbund, forteller at dette ikke er den første dommen hvor retten har slått fast at politifolk må tåle at videoer av dem publiseres på internett.

Arne Dag Hestnes, jurist i Politiets Fellesforbund.
Arne Dag Hestnes, jurist i Politiets Fellesforbund.

- I en dom fra Agder lagmannsrett i 2019, ble en mann dømt for forulemping av tjenesteperson da han blant annet filmet rompa til en kvinnelig politibetjent, som ransaket bilen hans. Han sa også navnet hennes i videoen. Men han ble ikke dømt for selve filmingen og publiseringen av videoen. Retten mente at dette var innenfor ytringsfriheten og hadde allmenn interesse, sier Hestnes.

I saker hvor videoer av politifolk publiseres på internett, blir det i realiteten en kollisjon mellom hensynet til ytringsfriheten og personvernet, forklarer Hestnes.

- Selv om det i utgangspunktet er i strid med åndsverkloven å publisere bilder av andre uten deres samtykke, kan dette gjøres hvis det er av allmenn interesse. Domstolen har landet på at det er av allmenn interesse å vise politifolk under utøvelsen av tjenesten, så lenge vedkommende politi ikke blir klart identifisert, sier han.

Hestnes legger til at det er vanskelig å reagere juridisk på at personer redigerer en video slik at de ikke viser foranledningene til at politiet foretar en tjenestehandling.

- Men grensen går ved forulemping av tjenestemann. Hvis man viser vedkommende på en negativ måte, eller skjeller ut en politibetjent mens man filmer, kan man dømmes for det. Politifolk har også personvern. Å filme i seg selv er tillatt, men offentliggjøringen kan være problematisk, sier han.

- Når retten slår fast at man kan publisere video av politifolk som utfører arbeidet sitt, betyr det at man også kan filme andre offentlig ansatte, som leger eller brannmenn?

- Ja, det vil være den samme vurderingen. Dette kommer an på situasjonen. For eksempel kan man filme hvis sårede etter et bombeangrep kommer inn på sykehuset, hvis dette anses for å ha allmenn interesse. Men hvis man filmer bare for å se om helsepersonell gjør jobben sin, for eksempel på et skadested, er filming kun lovlig med mindre politiet, med den myndighet de har, legger ned et saklig forbud mot å filme. Selve det å filme kan være lovlig, men publiseringen kan være problematisk hvis folk er identifiserbare, sier Hestnes.

LES OGSÅ: Ruset fører jaktet på politiet og kjørte inn i politibiler: -Jeg opplevde det som livsfarlig