Frykter et mindre operativ politi: – Vi må ikke glemme at politi er et praktisk yrke

En arbeidsgruppe skal nå se på rammeplanen for bachelorutdanningen ved Politihøgskolen. Et av forslagene er å øke bacheloroppgaven fra 10 til 15 studiepoeng, noe som betyr at fem studiepoeng fjernes fra et annet sted i politiutdanningen. Dette utgjør et kutt på nærmere 50 timer med undervisning. 

Det liker leder for PF-studentene, Martin Danielsen dårlig. 

Han frykter at mer teori kan gå på bekostning av de mer praktiske politifagene som ordenstjeneste, operativ trening, konflikthåndtering og arrestasjonsteknikk.

– Jeg er bekymret for politifagene, og frykter en akademisert og teoritung utdanning. Jeg har forståelse for at vi må ha en mer kunnskapsbasert plattform, men å slippe ferske politistudenter ut i jobb med færre operative ferdigheter tror jeg vil slå uheldig ut.

Og Danielsen får også full støtte fra PF-tillitsvalgt ved Politihøgskolen, Ole Halvar Larsen.

– Jeg tror dette vil føre til et noe mindre operativ politi. Vi må ikke glemme at politi er et praktisk yrke. Dette vil gjøre politistudentene for akademiske og metodiske, og det vil ramme hele den varen som vi produserer av politistudenter – mange skal rett ut i jobb i politietaten. 

Studentrådet skal også ha sendt et bekymringsbrev til rekoratet og Politidirektoratet tidligere i vår om temaet og uenigheten mellom akademikerne og lærerne på PHS.

– Kun for å spare penger

Larsen mener forslaget er et resultat av et rent sparetiltak.

– Bacheloroppgaven er på mange måter et selvstudie, derfor vil en større oppgave oppleves som et sparetiltak. Samtidig presses det på for å digitalisere flere leksjoner. Dette fører til at lærerne er mindre tilstede enn tidligere, og at vi i PF er bekymret for hva dette gjøre morgendagens politi. Politiutdanningen bør som tidligere handle vel så mye om forming og oppdragelse til å ta et viktig samfunnsansvar.

Arbeidsgruppa legger fram forslag til rammeplan i løpet av april 2018.

Deretter skal den godkjennes av PHS-styret og justis- og beredskapsdepartementet, og endringene trer i kraft fra og med høsten 2019.

Dermed er det foreløpig uklart hvordan studieløpet blir.

– Ingen trussel

Men leder av arbeidsgruppa, Geir Aas mener det er ingen grunn til bekymring.

– Det at bacheloroppgaver økes med studiepoeng i totalomfang på 180 studiepoeng, er ingen trussel for ferdighetstreningen. Hele kabalen skal legges på nytt og det blir et helt nytt kart for hele politiutdanningen. Alle småemner skal vekk og mange emner skal slås sammen. 

Blant annet betyr dette at større emner skal ha et minimum på 7,5 i studiepoeng, hvor mange emner i dag er under denne grensen.

– Det betyr at når rammeplanen er ferdig, er det ikke mulig å se hvor disse fem studiepoengene er tatt fra, mener han.

Aas forteller noe av bakgrunnen til forslaget.

– Det som er viktig å få frem er at bacheloroppgaven også er en form for ferdighet – i det å kunne vurdere forskningsbasert kunnskap for å styrke egen politipraksis. Politiet må som andre profesjonsgrupper forholde seg til kravet om mer kunnskapsbasert praksis. Dessuten består mye av skolehverdagen av at politistudentene sitter i et auditorium og mottar fagkunnskap via en faglærer. Bacheloroppgaven bryter nå radikalt med dette fordi studentene må ta ansvar for egen læring. Vi utdanner et lærende politi – ikke bare for tre år, men gjennom en kunnskapsbasert plattform legger man til rette for et langt yrkesliv og for å takle jobben som politi.