- Politiet må tåle mer innsyn

- Vi trenger et moderne politi. Som er på Internett og som er kompetente på feltet.

Det er en svært engasjert Inger Marie Sunde, forsker ved Politihøgskolen, på talerstolen. Hun holder innlegg i en debatt om ytringsfrihet hos organisasjonen Fritt Ord, da Politiforum.no først treffer henne. Hennes kjepphest er spørsmålet om hvor åpen debatten om nye politimetoder bør være i framtiden.

- Politiet har en lukket kultur. Jeg tror man må legge fra seg dette og være mer åpne. Politiet må tåle å bli kikket mer i kortene i tiden framover, sier Sunde.

Dette kan oppfattes som et stikk i siden til de som holder kortene nærmest brystet, hva gjelder arbeidsmetodene i norsk politi. Men det er det ikke, sier Sunde når Politiforum får henne på tomannshånd.

- Jeg er ikke ute etter å bebreide noen for den lukketheten vi har i politiet i dag. Det gjelder jo både taushetsplikt om metodebruk og en frykt for at kriminelle kan tilpasse seg dersom politiets fremgangsmåter blir kjent. Men det trengs gode rettslige rammer for å jobbe med dette siden både rettssikkerhet og personvern står på spill.

- Hvis vi skal få til det må vi ha en åpen debatt.

Sosiale medier krever nye politimetoder

Utgangspunktet for debatten hos Fritt Ord er hvordan de sosiale mediene og terrorangrepet 22. juli har satt nye utfordringer for ytringsfriheten i samfunnet.

Men tanke på hvordan ekstreme ytringer kan spre seg med stor hastighet på sosiale medier, og hvilke konsekvenser dette kan ha i enkelte tilfeller, er dette spesielt interessant for politiet.

- Utredningene etter 22. juli gjør det klart at politiet må rustes opp på IKT-siden. Hele politiet kommer til å være på Internett, ikke bare noen få spesialutrustede enheter som i dag. Men hvilke retningslinjer skal de handle etter? spør Sundet.

Mangler retningslinjer

Problemet er at det knapt finnes noen retningslinjer for hva politiet kan og ikke kan gjøre i forhold til såkalte «åpne kilder» på internett, mener Sunde.

Hva menes med at en informasjonskilde er «åpen»? Og hvor nærgående og vedvarende kan politiets overvåking av nettstedet være før personvernet trås for nær?

- Så vidt jeg vet har ingen i det norske samfunnet hittil klart å formidle nøyaktig hvordan personvernet berøres av politiets tilstedeværelse på internett. Heller ikke Datatilsynet.

- Slik det er i dag har vi ingen utdanning i forhold til hva vi kan gjøre og hvordan vi skal operere der ute. Juristene har heller ikke en slik utdanning, sier hun til Politiforum.

Konflikt med personvernet?

I dag finnes det utstyr og metoder som gjør at man kan merke en facebookprofil, blogg, twitterkonto eller liknende på flere måter. Man kan sette på «flagg» som følger denne ekstra nøye og dermed merker seg språk, interesser og vennekrets, og det går an å måle aggresjonsnivået til den som manøvrerer profilen, ved hjelp av programmer for tekstanalyse.

- Men hva skjer hvis politiet finner en interessant Facebookprofil og begynner å følge denne nøye, er ikke det å gripe inn i personvernet? spør Sunde.

- Har man rett til å gjøre det uten en konkret mistanke? Jeg mener, hvem ville vært komfortabel med det hvis noen gjorde det mot en av oss?

Behov for åpenhet

Og nettopp derfor er det at hun mener politiet må være mer åpne fremover. At de må tåle mer innsyn, enn det som har vært vanlig til nå.

- Jeg er redd for at politiet kommer til å snuble ut i en uheldig situasjon fordi det er så lite åpen informasjon om hva de gjør på internett, sier hun til Politiforum.

Hun forklarer dette med at de nye mediene ikke følger de vanlige skillelinjene mellom lukket og åpen kommunikasjon. På den ene siden har vi telefonsamtaler hvor man kan benytte kommunikasjonskontroll og på den annen side klart offentlige nettsteder som publikum kan bruke så mye de vil.

Sosiale medier er «halvoffentlige», og informasjonen deles og spres etter en annen logikk enn de tradisjonelle mediene.

- Vi lever i en kultur hvor folk viser alt mulig av private ting på internett. Samtidig tenker man at «politiet har ikke noe der å gjøre». Så hva er greit? spør Sunde?

- Kan det sammenliknes med et overvåkingsregister hvis politiet setter en varslingsfunksjon på Facebook, ulike blogger, Twitter og så videre? Vi har folk som har jobbet på internett i årevis, og noen er virkelig gode på dette. Men plutselig kan dette bli vanskelig å snakke om, og i verste fall kan vi få en overvåkingsskandale, sier hun til Politiforum.

Sammenlikner med Snowden-saken

I denne sammenhengen går det også an å trekke lærdom av Snowden-saken mener Sunde.

Den amerikanske dataspesialisten Edward Snowden lekket opplysninger om USAs overvåkingsprogram. I utlandet har vi mest latt oss opprøre over at overvåkingen skjer globalt, men den berører i høyeste grad også den jevne amerikanske borger.

- Snowden er blitt et symbol på en tillitssvikt mellom stat og borger, fordi staten (maktapparatet) har overvåket og lagret i stort omfang uten å avklare dette tydelig med borgere i forkant. Så borgerne vet rett og slett ikke hvor mye dette har å si for privatsfæren til det lovlydige enkeltindividet. Dersom prosessen hadde foregått åpent slik at folket hadde skjønt hva det dreide seg, kunne lovverket vunnet legitimitet også blant dem som synes det går for langt.

- Snowden-saken viser også at sosiale medier har endret informasjonsmakten mellom stat og borger. Det staten tidligere kunne regne med at kunne holdes hemmelig, kan i dag raskt og uventet bli offentlig kjent.

Politiet må tåle innsyn

På grunn av denne risikoen for mistillit må derfor politiets metoder legges frem, mener Sunde.

- Vi må få konkretisert politiets faktiske problemstillinger og bragt dem opp til debatt.

- Hvor går for eksempel grensene mellom personvernet etter menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 8 og adgangen til å foreta automatisert spaning på Internett? spør hun.

(EMK, art.8 gir den enkelte krav på respekt for sitt privatliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Nesten alle politimetoder vil på en eller annen måte berøre disse frihetene. Red adm.)

- Hvilke forutsetninger har vi på ledernivå i forhold til hvordan vi kan bruke internett?

Regelverk

Deretter ønsker hun seg at lovgiver må komme med regler. Regler som gir legitimitet selv hos motstanderne, og som gir politiet trygghet på hvilke retningslinjer de skal handle etter når det jobber på nett.

- Det finnes et rundskriv fra Riksadvokaten fra 1999 om hvordan politiet skal operere på internett. Burde ikke dette vært oppdatert?

Bedre for politiet med mere innsyn

Det vil bli en mye bedre prosess om man bringer inn mer åpenhet rundt nye politimetoder, og det blir viktig for politiet i det lange løp, mener Sunde.

- Vi bør gjøre det trygt for politifolk å komme frem med det det gjør. Da er det behov for en prosess som gjør det mulig å delta uten risiko for å bli uthengt og få overvåkingsbeskyldninger.

Men for å få til dette må politiet tåle mer innsyn og det må avklares hvor strengt taushetsregelen i politiloven § 24 er å forstå. I den lukkede politikulturen som finnes i dag kan det synes som at politiet ofte er redde for å gi fra seg kortene sine og vise hva de kan. Tenk hvis kriminelle setter seg inn i deres arbeidsmetoder?

- Mange tror at metoden for å finne databevis er «hemmelig». Men den er jo ikke det. Tekniske fremgangsmåter for å finne og sikre databevis følger internasjonale standarder, og dette er åpent i hele verden. Taktikk er selvfølgelig interessant å holde hemmelig, men ikke metoden, sier Sunde.

Hun tror politiet må legge fra seg dette og være mer åpne, både hva gjelder programvare, varslingsmetoder, logger og så videre. Slik kan politiet også bidra med verdifull innsikt inn i videre forskning på dette.

Bedre IT-kunnskaper

Politiet som etat bør også få bedre datakunnskaper, mener Sunde.

- I dag har politiet ingen formell IT-utdanning. Riktignok er det er lagt til litt ved Politihøgskolen nå, men den ferdig utdannede generalisten har uansett lite formell datakompetanse.

- Hvordan kan man øke disse kunnskapene?

- Kanskje man for eksempel kunne slippe til flere dataingeniører inn i etaten? Dataingeniørene kan etterutdannes for å få innsikt i polititaktikk, regelverk og rettssikkerhetshensyn.

Moderne politi

- Slik jeg ser det burde politiet være en garantist for rettsikkerhet, sier Sunde til slutt.

- Da må det være oppdatert på hvilke problemstillinger for rettssikkerhet og personvern bruken av internett innebærer, og hvilke grenser som gjelder.

- Det generelle politi må bli mer moderne blant annet ved måten det jobbes på mot sosiale medier. Alle vil jo ha et effektivt politi, tross alt.