UDI åpnet for at folk kunne søke om dobbelt statsborgerskap 11. februar. Det har ført til et ras av søknader.
UDI åpnet for at folk kunne søke om dobbelt statsborgerskap 11. februar. Det har ført til et ras av søknader.

Politiet mottar et ras av statsborgerskapssøknader

Etter at UDI åpnet for å søke om dobbelt statsborgerskap 11. februar, har det kommet i overkant av 10.000 søknader, og tallet øker. Tillitsvalgte i Parat og Politiets Fellesforbund er bekymret over stort press på de ansatte.

Publisert

Antallet øker så mye at politiet ikke har kapasitet til å behandle det voldsomme antallet søknader, sier Einar Kaldhol i Parat Politi i en pressemelding. 

– Politiet har fått null kroner av politikerne til å ta unna dette. Det er vår store bekymring. Normalt tar et skrankeårsverk unna ca 3500 saker i full jobb, det betyr at antallet saker mottatt etter 11. februar alene betyr tre hele årsverk, sier han.

UDI har anslått at det vil kunne komme over 61.000 søknader. Dette kommer på toppen av søknadene politiet normalt behandler hvert år.

Einar Kaldhol, hovedtillitsvalgt i Parat Politi.
Einar Kaldhol, hovedtillitsvalgt i Parat Politi.

Ifølge Parat har seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB), Kåre Vassenden, uttalt at det fra tidligere er rundt 44.000 personer i Folkeregisteret med dobbelt statsborgerskap.

Ifølge SSB var det i 2018 10.300 personer som fikk innvilget overgang til norsk statsborgerskap. 2019-tallene er ikke klare ennå. 

– Vi har grunn til å tro at det vil være et stort antall søkere om dobbelt statsborgerskap langt ut i 2022. Uten økte ressurser fra politikerne er jeg alvorlig bekymret for mine medlemmer og øvrige ansatte som jobber med dette i politiet, sier Kaldhol. 

- Ansatte tar støyten

Vegar Monsvoll, leder av sivilutvalget i Politiets Fellesforbund, sier at også de er bekymret for den store økningen, som medfører at enda flere arbeidsoppgaver legges på de ansatte. 

- Jeg vet ikke om politiet som etat var klar over den massive mengden søknader som kom til å komme, sier han. 

Vegard Monsvoll, leder av sivilutvalget i Politiets Fellesforbund.
Vegard Monsvoll, leder av sivilutvalget i Politiets Fellesforbund.

- Politidistriktene er så presset på budsjett og antall stillinger fra før, så det blir ansatte som tar støyten for disse ekstra arbeidsoppgavene. Det er bekymringsfullt, sier Monsvoll. 

Han legger til at de avdelingene i politiet som i hovedsak består av sivile ikke er veldig høyt prioritert, når det kommer til antall ansatte. Monsvoll er bekymret for at disse skal bli enda mer presset når nye nasjonale ID-kort skal innføres, i tillegg til at det er ventet at nye pass kun vil ha gyldighet i fem år, mot ti år i dag. 

- Når disse tingene kommer i tillegg til lovendringen med dobbelt statsborgerskap, må jeg si at jeg blir svært bekymret for dem som jobber med dette fagfeltet. For de er presset i dag. Vi ser jo hva som skjer før hver sommerferie. Da står det i alle medier at det er kø for å få pass, sier Monsvoll. 

LES OGSÅ: Frykter flere deltidsstillinger i politiet

Publikums tillit

Politiet fatter ikke vedtak i søknadene om dobbelt statsborgerskap, men sender søknadene videre til UDI som ifølge egne nettsider har en behandlingstid på ytterligere tolv måneder eller mer. Ventetiden for å få dobbelt statsborgerskap kan dermed bli på over et år. 

Kaldhol er også bekymret for publikums tillit til utlendingsforvaltningen, når utlendingsforvaltningen ikke klarer å levere det politikerne har lovet. 

Han legger samtidig til at staten har mulighet til å dra inn inntekter knyttet til søknadene, siden de som søker om dobbelt statsborgerskap vanligvis må betale et behandlingsgebyr på 3700 kroner. 

- Her vil jo staten få betydelige gebyrinntekter, selv om det ikke er slik at alle må betale dette gebyret. Disse inntektene bør kanaliseres tilbake til politiet slik at vi kan øke kapasiteten, sier Kaldhol. 

LES OGSÅ: Politiet med nødpass-poesi: – Vi håper å nå ut til flere på denne måten