Studentropet

Tilbakemelding om tilbakemeldingskultur

Vi studenter får uforholdsmessig mye ansvar for endring av tilbakemeldingskultur, og «trygge rammer» blir for ofte motsetningen til «direkte» og konkret tilbakemelding. Konsekvensen er treg læring, og studenter som ikke oppnår sitt potensial.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Fra Politihøgskolen (PHS) hører vi studenter at tilbakemeldingskulturen i politiet må forbedres. Flere lærere i B1 tester og utvikler tilbakemeldingsmetoder med oss studenter, og vi blir oppfordret til å gå i spissen for endring av tilbakemeldingskulturen ute i politi-Norge.

Dette forsterkes i B2, hvor vi blir kjent med «praksiskontrakten». Studenten oppfordres til å styre hvordan tilbakemeldingsseansene skal foregå. Mange opplever fokus på hvorvidt en ønsker «direkte» tilbakemelding, eller om den skal «pakkes inn». Denne medbestemmelsen kan for mange være problematisk, og oppleves ansvarspulveriserende.

Enkelte studenter var usikre på om veileder «kødda», eller hva som var en ekte tilbakemelding.

Nylige funn viser manglende forståelse for hvordan tilbakemeldinger bør gis. Enkelte studenter var usikre på om veileder «kødda», eller hva som var en ekte tilbakemelding. Hierarkiet trekkes frem som hinder for god tilbakemeldingskultur.

Asymmetrisk maktforhold mellom veileder og student, gjør det utfordrende å stille krav eller sette ønsker for tilbakemeldingskulturen. Noen studenter, derimot, opplevde at kulturen var bra der ledere var kurset i «BIG5», og der rammene var trygge.

Det er behov for begrepsavklaringer, og ansvarsplassering:

  • Hva er «direkte» tilbakemelding?
  • Skal studenten legge føringene for tilbakemeldingskultur?

Pensum presiserer at tilbakemeldingen skal påvirke fremtidig prestasjon, og være egnet for læring, ved å peke på konkrete observasjoner. Motsetningen vil være lite relevant, og oppleves mindre læringsnyttig – fordi den ikke er direkte.

Et pensum-begrep er veiledning på stedet. VPS skjer i situasjonen, og kan være synonymt med «umiddelbar justering». Vi må tåle justeringer som oppstår av sikkerhets- eller nødvendighetshensyn. 

Ansvaret for VPS ligger hos veileder og makker, og den må i sin natur foregå direkte, uten at det vesentlige pakkes inn. Trygge rammer er ingen motsetning.

Etterfølgende tilbakemelding derimot, bør være forberedt, strukturert og forklarende, men heller ikke pakke inn budskapet. En relevant modell er tredelt tilbakemelding. Avsenderen tar for seg:

  1. Det observerte.
  2. Konsekvens.
  3. Forslag til løsning.

Veileder er et forbilde, og må sette standard ved å initiere og lede tilbakemeldingene.

Veileder er et forbilde, og må sette standard ved å initiere og lede tilbakemeldingene. Etter hvert kan studenten erfare hva som ligger i de gode og konkrete tilbakemeldingene, og senere påvirke hvordan seansen foregår.

Vi studenter får uforholdsmessig mye ansvar for endring av tilbakemeldingskultur, og «trygge rammer» blir for ofte motsetningen til «direkte» og konkret tilbakemelding. Det er usikkerhet om et mylder av metoder og begreper.

Konsekvensen er treg læring, og studenter som ikke oppnår sitt potensial. Det er PHS, veileder og ledere, som må legge føringer for en direkte og profesjonell tilbakemeldingskultur i politiet, i trygge rammer. Ikke studenten.

---

Rettelse: I papirversjonen av denne spalten ble «BIG5» definert som en modell «for beskrivelse av et menneskes personlighet gjennom fem personlighetstrekk». Dette er feil definisjon. Korrekt definisjon er presisert over.

Powered by Labrador CMS