«Beslutningen om å ikke ta opp et nytt kull på PHS i Alta, framstår forhastet»

Politihøgskolen i Alta kom sist høst endelig i gang, etter en lang kamp om å få utdanningstilbudet etablert. Av 24 studenter er 10 fra Finnmark. 

Dette er en stor seier i seg selv: Vi har nådd målet om å utdanne flere fra Finnmark – til Finnmark. 

Derfor er det både overraskende og urovekkende at det ikke planlegges nytt kull i 2026. 

Så vidt jeg kjenner til er dette bestemt uten å evaluere det pågående studiet. I stedet skal man satse på et desentralisert tilbud på Majorstuen.

Forhastet beslutning

Hva er begrunnelsen? Hva vinner nasjonen på det – og hva taper vi? Hvordan kan man vite det etter bare noen måneders drift i Alta? 

Beslutningen fremstår forhastet, og uten en reell vurdering av dagens behov. 

Norge trenger noe annet i 2026 enn man trengte for 40 år siden. Og Norge trenger Politihøgskolen i Alta.

Forsvaret rekrutterer nå massivt i Finnmark. Det skyldes ikke bare behovet i regionen, men også at ungdom som utdannes her faktisk blir værende.

Forsvarets strategiske satsing er rettet mot lokal ungdom med tilhørighet til distriktet ved utvelgelse til førstegangstjeneste i Finnmark. 

Politietaten kan nok ennå forbedre seg med henhold til en tilsvarende satsing og tydelighet på betydningen av lokal tilstedeværelse og forankring både for å sikre kompetanse og personell til å løse eget oppdrag, men også for å bidra til sikringen av totalberedskapen og bosetting i grensenære strøk.

Unikt samarbeid

Finnmark politidistrikt har i tillegg et unikt samarbeid med Forsvaret som kunne vært et viktig læringsmiljø også for politistudenter. Hvorfor utnytter man ikke denne muligheten? 

Finnmark politidistrikt får det til. Vi har lang erfaring med å ta imot nyutdannede politifolk, her får de en bred kunnskap og bred erfaring. 

Vi tilbyr opplæring, vi har bonusordninger, og vi ser svært gode resultater. Studentene som er hos oss i praksis holder høy kvalitet. De som får sin første jobb her gjør det samme. 

Likevel snakkes det om å endre utdanningsmodellen. Hvorfor?

Investering i beredskap

PHS i Alta er en investering i nasjonal beredskap, kompetanse og tilstedeværelse i Nord-områdene. 

PHS Alta handler om ivaretakelsen av nasjonal totalberedskap, strategisk tilstedeværelse og likeverdige polititjenester i hele landet. 

Finnmark er et nasjonalt ansvar og ikke et regionalt særprosjekt – vi har grensen mot Russland, kystlinjen, krevende klima og store avstander. 

Beredskap bygges over tid – også lokalt. Beredskap handler også om mennesker, erfaring og relasjoner.

PHS i Alta bygger nettopp dette og likeverdige tjeneste krever geografisk nærhet – man må unngå økt avstand mellom politiets utdanning og den operative virkeligheten i Finnmark. Det handler om tillit til etaten og ikke minst staten.

Opprettholdelse av PHS i Alta handler om nasjonal sikkerhet, beredskap og statens evne til å være til stedet der landet er mest sårbar og mest strategisk viktig.

2026 er totalforsvarets år og da strider denne bråstoppen for PHS Alta både mot nordområdestrategien og prinsippene som er lagt til grunn i alle de andre strategidokumentene.

Et godt liv og reelle muligheter i Finnmark

I Finnmark er det kort vei til barnehage, arbeid og natur. Det gir livskvalitet, stabilitet og det gir muligheter – både for unge og for familier. 

Her kan de balansere jobb og fritid, noe som er avgjørende for at ansatte skal trives, yte sitt beste og ha overskudd både i tjenesten og i livet utenfor.

Studentene som nå går på PHS Alta forteller at studiet fungerer godt og at de kan kombinere studier, familie og jobb ved siden av. 

Mange hadde planlagt å søke i 2026. Hva sier vi til dem nå?

Beslutningen om ikke å videreføre PHS Alta framstår uten god nok forankring.

Politiet i dag står i en krevende mannskapsmangel og særlig utfordrende er det på små steder.

Store og viktige beslutninger bør tas sammen med fagforeninger og samarbeidspartnere. Jeg er usikker på om dette er gjort her. Finnmark politidistrikt er i alle fall ikke blitt rådført. Det gjør prosessen svak – og resultatet enda svakere.

Utdannes vekk fra distriktene

En av mine største bekymringer handler om hva forskning kaller «sekundær sosialisering» – den påvirkningen som skjer når unge fra små lokalsamfunn flytter til større byer for flere år. 

Når ungdom fra Finnmark sendes til Oslo eller Bodø gjennom hele studietiden, skjer det to parallelle prosesser:

For det første: De sosialiseres inn i politiyrket, slik alle studenter skal. Men de sosialiseres samtidig inn i en storbykultur preget av anonymitet, større avstand mellom mennesker og helt andre sosiale rammer enn de vil møte som polititjenesteperson i et lite lokalsamfunn.

Kombinasjonen av et nytt yrke og en ny livsform gjør det vanskeligere å vende tilbake til små steder der «alle kjenner alle». 

Etter tre år i en storby opplever mange at det sosiale og kulturelle skiftet tilbake blir for stort. Dette er særlig relevant i Finnmark, hvor tilliten til staten historisk er lavere enn andre steder, og hvor politiet har en ekstra sårbar og synlig rolle i lokalsamfunnet. 

Å utdanne politifolk nær de miljøene de skal jobbe i, øker derfor sjansen for at de både forstår, trives og blir værende i dem.

Utdanning i nord fungerer

Historien viser at utdanning i nord fungerer. Da UiT Norges arktiske universitet ble etablert, var det både kontroversielt og krevende. 50 år senere vet vi at det var helt riktig. 

Det har gitt utdanning og forskning som ellers aldri ville funnes. Det har bidratt til mer forskning på områder som de andre universitetene ikke har gjort. For eksempel Arktis, urfolk og fiskeri. 

Universitetet har i dag, campuser «overalt» og er på den måten med på å spre kunnskap. 

Og ikke minst: det har bidratt til at nordnorske ungdommer utdanner seg og blir i landsdelen. Det samme kan Politihøgskolen i Alta gjøre. Skal vi rekruttere i nord, må vi utdanne i nord.

Politiet har utfordringer med å beholde kompetanse i små samfunn. Erfaringene fra andre utdanningstilbud er tydelige: Når ungdom utdannes i regionen, blir de i regionen. 

Politihøgskolen i Alta bør derfor videreføres – og utvikles. Gjerne i samarbeid med høgskole- og universitetsmiljøene, midt i et samisk og arktisk kunnskapsmiljø. Det er akkurat dette Norge trenger.

Gi finnmarksungdommen en sjanse til å satse videre – og gi Finnmark muligheten til å styrke beredskapen i nord. 

La Finnmark få en reell sjanse!