Lommemann-saken- presset er stort på alle involverte

Nok en gang viser politietterforskerne at de er i stand til å få fremdrift i vanskelige saker bare det satses riktig og når det satses nok.

Presset er nå lagt på etterforskerne for å få frem et resultat som fører til domfellelse. Kripos-sjef Odd Olsen Ingerø advarte nylig 140 av landets taktiske etterforskere mot presset for å oppklare saken for enhver pris.

- Det er ikke slik at enhver sak kan oppklares, vi skal ikke løse saker for enhver pris, vi skal ha den riktige avgjørelsen, sa han.

Det er kloke ord i en situasjon hvor presset for å få en oppklaring i denne komplekse saken er stort. Med den profesjonalitet som preger etterforskerne, er jeg trygg på at opplysninger som taler både for og imot siktede tas med i saken. Fritz Moen-saken har vært en alvorlig vekker for hele etterforsknings- og påtaleapparatet.

Mer betenkelig er presset advokat Tor Erling Staff legger på sin klient i rådet om å avstå fra å forklare seg. Det foreligger omfattende forskning og bøker som klart beskriver helt basale menneskelige behov for å forklare seg om alvorlige forhold som skjer i livet. Dette behovet strekker seg langt utenfor selve straffesaken, det handler om å gjøre opp for seg, og det handler i stor grad om å komme videre i livet som skal gå videre etter både dom og soning. Men Staff, som en rekke andre forsvarsadvokater, velger å se helt snevert på slike forhold. Og kan mistenkes for kun å satse alt på å vinne slaget, men tape krigen. Og det er lett å forstå fra advokatenes begrensede interesse. De er kun engasjert for å vinne straffesaken. Ikke for å ta best mulig hensyn til klienten, inkludert tiden etter domsavsigelse og soning.

Pensjonert fengselsprest Harald Bekken har skrevet «Til beste for klienten» som et oppgjør mot forsvarsadvokater som kun har fokus på straffesaken, og ikke klientens helhet ved å anbefale taushet. Jeg anbefaler etterforskerne å sende Harald Bekkens ettertenksomme ord til Straff.

Hvor ble det av postkortet?

Politiforum har overfor Stats­ministerens kontor etterlyst et svar tilbake til PF-medlemmene som i forrige måned sendte postkort til Jens Stoltenberg. Til tross for at statsministeren mottok flere tusen postkort, har det vært øredøvende stille. Neglisjering er en kjent hersketeknikk.

For PF-medlemmene oppleves denne neglisjeringen på samme måte som strutsen som stikker hodet i sanden når det blir vanskelig. Statsministeren må ta det samfunnsansvar som frustrasjonen i politi- og lensmannsetaten vitner om. De politiansatte er fortsatt på full fart bort fra politiet.