HÅNDTERTE MEDIA: Politiets innsatsleder Roger Pettersen orienterer pressen om status i kvikkleirskredet, som tok ti menneskeliv.
HÅNDTERTE MEDIA: Politiets innsatsleder Roger Pettersen orienterer pressen om status i kvikkleirskredet, som tok ti menneskeliv.

Raset i Gjerdrum:

- Kvikkleire er det verst tenkelige å jobbe med

Innsatsleder Roger Pettersen skjønner raskt at de står overfor en alvorlig situasjon. - Når jeg hører på sambandet, hører jeg at det er en katastrofe, sier Roger Pettersen.

Publisert

Natt til 30. desember i fjor går et av de største kvikkleirskredene i moderne norsk tid. Raset går i et boligområde nær Ask sentrum i Gjerdrum kommune på Romerike. Ti mennesker mistet livet, og flere blir skadet. Over tusen personer blir evakuert og skredet tar med seg ni bygninger og 31 boenheter.

STOR SKRED: Kvikkleirskredet som gikk nær Ask sentrum tok med seg ni bygninger og 31 boenheter.
STOR SKRED: Kvikkleirskredet som gikk nær Ask sentrum tok med seg ni bygninger og 31 boenheter.

Denne natten våkner innsatsleder Roger Pettersen opp av at hunden Mio er urolig. Pettersen, som er avsnittsleder for innsatsledertjenesten i GDE Romerike i Øst politidistrikt, tenker at hunden vil ut.

Når den legger seg til å sove igjen, kaster han et blikk på telefonen. Innsatslederen skjønner umiddelbart at noe er galt, for telefonen lyser opp mot ham.

– Det er en voldsom aktivitet på mobilen både med meldinger og oppringinger. Jeg ser fort at det er en pågående hendelse og at det er et jordras som er på gang i Gjerdrum. Jeg skjønner på meldingene at det er en viss størrelse på skredet, så jeg får på meg klær umiddelbart og reiser inn til Lillestrøm, sier Pettersen.

Innsatslederen er på politihuset rundt klokken 6 på morgenen. Han logger seg på politiets operative systemer (PO), og når han leser meldingene begynner han også å ane konturen av skredhendelsen.

– Mine første tanker er å få de andre innsatslederne på plass. Jeg leser at det er to som allerede har meldt seg, og som er på vei inn til politihuset. Jeg tar dem imot og gir dem en kort brief om det jeg vet. Samtidig hører jeg på sambandet og leser PO. Så får jeg de to innsatslederne av gårde til Ask, for å støtte de som er i drift der oppe, fortsetter Pettersen.

Når han sender de to oppover til rasområdet, er det allerede tre innsatsledere som står i oppdraget.

– Jeg skjønner etter hvert omfanget. Når jeg hører på sambandet, hører jeg at det er en katastrofe, fortsetter Pettersen.

Så ber innsatsleder Marit Furuseth, som er øverste leder for oppdraget og som var først på stedet fra nødetatene da leirskredet gikk, om at noen må håndtere media. Pettersen melder seg til medietjeneste.

LES OGSÅ: Dramatisk video: Reddes ut av rasområdet

JOBBET PÅ SPRENG: Dette bildet er tatt natt til 1. januar og er fra et av de mange statusmøter i ILKO hvor fremdrift, planlegging, HMS og kvalitetssikring av felles situasjonsforståelse.
JOBBET PÅ SPRENG: Dette bildet er tatt natt til 1. januar og er fra et av de mange statusmøter i ILKO hvor fremdrift, planlegging, HMS og kvalitetssikring av felles situasjonsforståelse.

– Verst tenkelig å jobbe med

Pettersen setter seg i politibilen og kjører oppover mot Ask. På veien passerer han Sørum, hvor det i 2016 gikk et massivt kvikkleirskred. Tre litauiske skogsarbeidere omkom i raset.

Pettersen var innsatsleder på vakt da det skjedde.

– Fra jeg kjører fra Lillestrøm til Ask så får man tid til å gjøre seg noen tanker. Jeg kjører forbi Sørum, og da begynner filmen av hvordan det var der å spille av, forteller han.

Pettersen var også involvert da et mindre kvikkleirskred tok et større lagerbygg og et hus rett i nærheten av Ask i 2012. Også dette stedet passerer innsatslederen før han ankommer Kulturhuset, hvor redningsmannskapet har tatt base.

– Jeg skjønner konturene av hva vi står overfor. Vi har mye erfaring med kvikkleire fra Sørum og andre mindre og større ras som har gått i Nittedal. Vi vet at det er som er en tyntflytende yoghurt, som oppfører seg som en elv. Den er utrolig krevende og gir oss ingen fordeler. Kvikkleire er det verst tenkelig å jobbe med, fordi den er hermetisk lukket og gir ikke fra seg luft. Den har en kraft som er helt unik, og når man ser det på nært hold som jeg gjorde i Sørumraset, så skjønner du hvilke naturkrefter som er i sving. Det har man utrolig respekt for, for det her er alvorlig, forteller han.

Politimester Ida Melbo Øystese deltar under ILKO.
Politimester Ida Melbo Øystese deltar under ILKO.

På dette tidspunktet har også Pettersen fått bekreftet at det er hus som har gått i raset, og at det er mange personer som er evakuert og som man savner.

På redningsaksjonens første dag operer politiet med at det var 26 personer som man ikke kunne gjøre rede for. Senere samme kveld ble tallet nedjustert til ti.

LES OGSÅ: - Når vi nærmer oss skredet ser vi lys fra biler i gropa, og noen som bruker mobilen til å lyse opp mot oss

Forbereder seg på tre punkter

Under kjøreturen til Ask forbereder Pettersen seg til å møte media. Når han kommer frem blir han møtt av redningsmannskap fra alle etatene.

– Det er et massivt møte å se denne enorme aktiviteten på et lite tettsted. Det er skumring og delvis mørkt. Det er blålys og det er forskjellige biler fra forskjellige etater. Det er masse mennesker. Jeg tenker at her er det mange mennesker som er evakuert og som er borte. Jeg tenker på de stakkars menneskene som er i denne situasjonen, og jeg tenker at mitt fokus er å gjøre den jobben jeg skal gjøre der. Samt klare å formidle det på en god måte i en særdeles krevende situasjon, sier han.

Før Pettersen går ut av politibilen tar han et par magadrag for å mentalt forberede seg.

– Jeg tenker «når du går ut av bilen her, da er det ingen vei tilbake, da er du i oppdraget og da handler det om å stå i det så lenge det kreves», forteller Pettersen.

Så går han ut av politibilen og møter media. Under kjøreturen har han forberedt seg på tre punkter.

– Jeg skal formidle hva ILKO jobber med, hvilke planer, hva som må gjøres og hva de står overfor. Jeg skal formidle det som skjer på en enkel og forståelig måte for de som har interesse av det. I tillegg skal vi ha kontroll på informasjonsflyten. Vi skal være på offensiven mot media, forteller Pettersen.

Det ble daglig holdt flere pressebriefer for å informere om utviklingen på Ask.

ORIENTERTE MEDIA: Politiet holdt flere pressebrifer daglig for å informere om status i kvikkleirskredet.
ORIENTERTE MEDIA: Politiet holdt flere pressebrifer daglig for å informere om status i kvikkleirskredet.

– Fokus på å redde liv

I redningsaksjonens startfase gjorde faren for nye ras at det kun var mulig å ta seg inn med helikopter, noe som gjorde redningsarbeidet svært krevende. Raset var fortsatt i bevegelse. Så i et forsøk på å få overblikk, ble det satt inn både helikoptre og droner med termisk optikk.

Totalt ble 15 personer hentet ut med helikopter fra rasområdet. 13 av dem ble heist opp av Sea King-helikoptre og to fra politiets helikopter.

Med et slingringsmonn på 20-25 meter sporet også politiet de savnedes telefoner i et forsøk på å kartlegge hvor de savnende var.

Da deler av rasområdet ble noe mer stabilt, gikk bakkemannskaper inn med hunder for å lete i områder hvor det var mulig å tenke seg at noen kunne overleve. Redningsoperasjonen var ikke uten risiko, og operasjonen ble derfor overvåket konstant, blant annet med fagpersoner fra NVE. Samt at alle bakkemannskaper hadde på seg sikringsutstyr når de gikk inn rasområdet.

– Søket i et sånt skred foregår i startfasen fra luften. Det er umulig å sette inn bakkemannskap i et akutt kvikkleireskred. Det skjønte vi tidlig og prioriterte forskjellige luftstyrker. De gjorde en formidabel innsats i den akutte fasen ved å heise folk opp fra akutte skadested, sier han.

Pettersen legger til:

– Samtidig var politi, ambulansepersonell og brannfolk på dørene til de resterende husene og fikk folk ut. Også hus som raste like etterpå. Så det ble gjort en formidabel innsats i den akutte fasen, skryter innsatslederen.

LES OGSÅ: Redningsoperasjonen i Gjerdrum – hva kan politiets innsatsledere lære oss?

Må være fokusert

– Selv om du er trent for å håndtere større og alvorlige situasjoner, hvordan er det å stå i en sånn situasjon som innsatsleder?

– Man blir veldig fokusert på jobben og arbeidsoppgavene. Grunnen til at man står i det, er fordi man har erfaring og har trent på det. Disse øvelsene gjør at du er trygg på rollen din, og vet hva du skal gjøre i de ulike oppdragene og settingene, forteller Pettersen.

Innsatslederen trekker også frem at de har gode instrukser og rutiner.

– Vi er trent til å ha fokus på våre arbeidsoppgaver. Vi kan ikke tenke på alt det triste og leie som vi ser og hører, for det kan hemme oss. Vi må ha fremdrift og fokus på oppgaven våre, og det er å finne overlevende og redde liv. Men vi er medmennesker som alle andre, og har med oss det som skjer rundt oss, sier han.

Også innsatsleder Pettersen får mye ros for måten han kommuniserer i media.

– Det er veldig hyggelig at kommunikasjon er bra, men det er ikke min rolle eller min person som er viktig. Det er totaliteten. Jeg er veldig stolt av alle kollegaene mine i innsatsledertjenesten, hele politikorpset og alle andre som har deltatt. Enten det har vært små eller store oppgaver, synlige eller usynlige oppgaver, sier han.

Pettersen sier at så langt har det blitt gjort et godt stykke arbeid.

– Det er lagspillet og samvirke som gjør at vi får gjort et godt stykke arbeid så tidlig som mulig, og at vi har klart å redde mange menneskeliv. Så er det ti vi ikke har klart å redde og det er tungt for alle som driver med redningsarbeid. Men vi må også klare å ha fokus på det vi klarte å gjøre noe med under de rådende forholdene, fortsetter han.

Redningsaksjonen skal i etterkant evalueres.

– Det er riktig og viktig for å se om vi kan bli enda mer effektive ved neste hendelse, avslutter Pettersen.

LES OGSÅ: - Det går fra grøt til katastrofe på et kvarter