Overvåkningsbildene fra bensinstasjonen i Kongsberg slo ned som en bombe i norsk offentlighet tidligere i år. Videoen viser hvordan en polititjenestemann legger en person i bakken, og slår mannen gjentatte ganger med knyttet neve.

I etterkant har polititjenestemannen blitt tiltalt for grov kroppskrenkelse, mens en kollega er bøtelagt for å ha slettet et videoopptak av hendelsen fra mobilen til et vitne. Politifolkene på stedet har også blitt anmeldt for falsk forklaring.

Den tiltalte polititjenestemannen har på sin side anmeldt mannen han la i bakken for drapstrusler, og under rettssaken i Buskerud tingrett kom det fram at fornærmede også skal ha drapstruet en vekter i forkant av hendelsen.

I etterkant har medier, meningsbærere og en nær tverrpolitisk allianse av profilerte politikere fra Høyre, Ap, Frp, SV og MdG tatt til orde for at Kongsberg-hendelsen bør utløse en større debatt om å innføre kroppskamera i norsk politi. Opptak fra kroppskamera, mener de, ville bragt lys over hendelsen på et langt tidligere tidspunkt, og kunne blitt et sannhetsvitne for både rettssystemet og offentligheten.

Tidligere i juni bekreftet politidirektør Benedicte Bjørnland at POD nå forbereder en omfattende testing av kroppskamera i 2024.

Bare et utsnitt

Hvorvidt kroppskameraer på polititjenestemennene på Kongsberg ville utgjort en forskjell, er imidlertid et større spørsmål å besvare. For kroppskameraer er ikke den enkle løsningen mange mener den er, ifølge forskere.

– Et kroppskamera ville kunne dokumentere hendelsen, men det er ikke sikkert at det ville gitt noe entydig svar. Kameraet vil kun gi et utsnitt av virkeligheten. Man vil ikke nødverndigvis se hvor politiblikket var rettet, og det er ikke sikkert man ville hørt alt som ble sagt, forteller Joshua Phelps.

Han er forsker ved Politihøgskolen (PHS) og Oslo Nye Høgskole. Sammen med politioverbetjent Trond Kyrre Simensen ved PHS, har Phelps studert nytten og begrensningene av kroppskamera i politiet.

– Vi så først på dette med dokumentasjon, og hvordan kameraet under oppdrag kan dokumentere både for deg selv og omverdenen hva som egentlig skjedde. Så viser det seg at det ikke er så enkelt. Det er begrensninger knyttet til teknologien, knyttet til hvilket utsnitt du får, om lyden fungerer, og også om når kameraet slås på. Forskning fra USA viser at kameraet i mange tilfeller blir slått på når motparten gjør utfall. Da ser du ikke foranledningen til hendelsen, forklarer Simensen.

Phelps og Simensens studie ble publisert i boken «Det digitale er et hurtigtog» i 2019, en bok som handler om politiets bruk av ny teknologi.

– Vår hovedkonklusjon er at man må tenke seg godt om hvis man skal innføre dette. Kroppskamera er nok mer et luftslott enn en enkel løsning, sier Simensen.

– Det som er veldig viktig å få fram, er at forskningen på kroppskamera viser at det ikke er noen entydige fordeler med kroppskamera. Når du ser en fordel, dukker det opp en ulempe. Derfor synes det klokt å være avventende, legger Phelps til.

Hva vil politiet oppnå?

Det er kriminolog og doktorgradsstipendiat Hans Myhre Sunde enig i. I en fagartikkel på Politforum.no gjennomgår han den sentrale forskningen på kroppskameraer i politiet. Konklusjonen er at det ikke er mulig å slå fast hvorvidt kroppskameraer vil virke slik man tror eller håper.

– Det viktigste funnet er at kroppskameraer fungerer noen steder noen ganger, men ikke alltid. Derfor er det sentrale spørsmålet norsk politi må stille seg hva de ønsker å oppnå? Hva tenker de at kroppskameraet skal bidra til? Det er naturlig at debatten reises, men fallgruven her, er å ikke gjøre en ordentlig effektstudie før man tar beslutningen. Man kan ikke bare stole på magefølelsen til politifolk, sier Sunde til Politiforum.

Det nærmeste norsk politi har kommet en slik undersøkelse, er et fire uker langt prøveprosjekt på Grønland politistasjon i 2015, hvor tolv polititjenestepersoner ble utstyrt med kroppskamera. Testerne rapporterte da positive erfaringer med bruk av kroppskamera i tjeneste.

– Dette er en kvalitativ studie som sier noe om politifolks opplevelse, ikke hvordan kameraet fungerer i praksis, sier Sunde.

Fordi overføringsverdien på den internasjonale forskningen er begrenset, er det spesielt viktig å undersøke effekten av kroppskameraer under norske forhold.

– Det er dessverre slik at mye av forskningen er amerikansk. Det viser hvor viktig det er å undersøke dette grundig i Norge. Da må vi ha med ikke bare Oslo, men også andre distrikter og mindre driftsenheter, sier kriminologen.

Vilkår for bruk

Noe av det en slik studie kan gi svar på, er spørsmålet om når, hvor og hvordan kroppskameraet skal brukes – og av hvem. Skal alle polititjenestepersoner bære kroppskamera, og skal det alltid være påslått?

– Å ha kameraet påslått hele tiden er nok ikke noe alternativ. Det vil nok ikke være veldig positivt. Tvert imot kan det gi en nedkjølingseffekt hvis man vet at politiet filmer alt man gjør. Det er lett å tenke seg at det utløser kritikk om at man nærmer seg en politistat, sier Sunde.

Hvis polititjenestepersonene selv skal bestemme når kameraet skal brukes og ikke, skaper det nye utfordringer.

– Rapporten fra Oslo-politiet viser at tjenestepersonene ønsket konkrete retningslinjer for når de skulle skru på kameraet og ikke, påpeker kriminologen.

Ifølge forskningen han har sett på, har også graden av politifolkenes skjønn i vurderingen av når kameraet skal skrus på, en direkte innvirkning på politiets maktbruk.

– Ved fullstendig skjønn er maktbruken helt stabil. Om de bruker noe skjønn, så øker maktbruken, mens maktbruken synker når tjenestepersonene følger reglene tett for når kameraet skal på, sier Sunde.

Politioverbetjent Simensen på PHS sier en veldig regelbunden bruk av kroppskamera kan utløse nye problemstillinger.

– Norsk politi har stort skjønnsrom i utøvelsen av politimyndighet. Kroppskamera kan minske dette skjønnsrommet, og gjøre politiet mer regelstyrt. Et argument for å innføre kroppskamera er å bedre tilliten, men i norsk politi er skjønnsutøvelsen en viktig del av tillitsbyggingen mellom befolkningen og politiet. Minsker skjønnsrommet, kan det gå ut over tilliten, sier han.

En mulighet er å ta i bruk teknologiske løsninger hvor kroppskameraet skrus på automatisk når pistolen eller batongen tas ut av hylsteret, og samtidig aktiverer en «pre record»-funksjon for å få med de 30 sekundene i forkant av dette.

– Vi kan også tenke oss at kameraet blir aktivert når patruljen får oppdrag med spesifikke koder i PO, men det er en større prosess, sier Simensen.

Personvernproblemer

Uavhengig av om kroppskameraet alltid er på eller ikke, vil bruken også generere en enorm mengde data som politiet må håndtere og oppbevare. Det vil både være svært ressurskrevende, i tillegg til at det utløser flere dilemmaer knyttet til personvern.

– Her kommer politiet til å sitte igjen med store mengder overskuddsinformasjon som må håndteres. Det kan være opptak av barn, av personer i sårbare situasjoner, tredjepersoner og ofre. En pågripelse er en spesiell situasjon man ikke nødvendigvis ønsker blir lagret, sier juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Nielsen i Datatilsynet.

Han peker på at det også er ubesvarte spørsmål om hvordan den enkelte som blir filmet kan håndtere sine rettigheter – for eksempel knyttet til innsyn eller sletting.

– En annen bekymring er mulighetene for å kombinere dette med ny teknologi, som for eksempel ansiktsgjenkjenning, sier han.

Nielsen sier Datatilsynets grunnholdning er at overvåkning ikke kan løse alle problemer, men at de ser at kroppskamera kan være nyttig både for politiet og for å bedre rettssikkerheten.

– Spørsmålet er hvilket problem kroppskameraet skal løse? Det vi er opptatt av er når dette skal brukes. Vi tenker bruken av kroppskamera må spisses mest mulig til der det er absolutt nødvendig ut ifra politifaglige begrunnelser. Rettssikkerhet er et element her, men vi er i tvil om det vil ha ønsket effekt for eksempel opp mot politivold. Da må man se for seg en så bred bruk at datamengden blir enorm, sier Nielsen.

Datatilsynets viktigste budskap er at politiet må være bevisst på hvilke situasjoner kroppskamera er aktuelt for, og hvordan de skal håndtere rettighetene til tredjepersoner.

– Etter vår mening er dette et veldig komplekst spørsmål, som tilsynelatende kan virke som en god ide, men som åpner for veldig mange problemstillinger, sier Nielsen.

– Må ta styring

Politiforum er kjent med at Politidirektoratet tidligere i år – før Kongsberg-hendelsen ble offentlig kjent – ga gitt Justis- og beredskapsdepartementet en kort orientering om kroppskamera for politiet.

I en kommentar gitt Politiforum før det ble kjent at POD vil teste ut kroppskamera, sier statssekretær Geir Indrefjord (Sp) dette:

«Teknologien og erfaringene knyttet til bruk av kroppskamera er under stadig utvikling, ikke minst internasjonalt. Vi har ved flere anledninger drøftet spørsmålet med fagforeningene i politiet, seinest tidligere i år. På generelt grunnlag er både vi og fagforeningene i politiet positiv til å ta i bruk ny teknologi, men kroppskamera reiser en rekke problemstillinger som må håndteres på en ryddig og ansvarlig måte.»

I en pressemelding sier seksjonssjef Torgeir Haugen i POD at de må komme tilbake til rammene for prøveprosjektet.

– Før prøveprosjektet iverksettes er det en rekke problemstillinger som må avklares, blant annet innenfor personvern og behandling av informasjonen. Det vil være nødvendig med tydelige rutiner for bruk og vurderinger av hva som er forholdsmessig og nødvendig. Det vil også være kritisk at det settes av tilstrekkelig med tid til en grundig gjennomgang hvor også internasjonal forskning kan legges til grunn, sier han.

De to PHS-forskerne Phelps og Simensen understreker at det er viktig at politisk ledelse og POD tar styring på prosessen.

– Mange interesseorganisasjoner vil etter hvert begynne å kreve kroppskamera i politiet. På sikt er det nok uunngåelig, og da er det viktig at man vet hva man faktisk innfører. Det må diskuteres åpent og man må være klar over at innføringen av et slikt verktøy vil medføre utfordringer. Kanskje er det slik at utfordringene er større enn nytten. Veldig mye forskning tyder på det, sier politioverbetjent Simensen.