Reiersen vedgår overfor Politiforum at det pågår en debatt i politilederkretser om balansegangen knyttet til å ikke konkludere utad om politiets innsats i enkeltsaker på den ene siden og behovet for å støtte egne mannskaper på den andre siden.

Temaet er blitt aktualisert som en følge av den såkalte «politivold-saken» i Kongsberg, der en politibetjent i Sør-Øst politidistrikt denne uken må møte i Buskerud tingrett, tiltalt av Spesialenheten for å ha utøvd for mye makt under en pågripelse i Kongsberg 30. oktober i fjor.

I et debattinlegg i Politiforum, rettet en politibetjent i Oslo politidistrikt kritikk mot politiledere for å vike unna i mediehåndteringen og dermed kaster mannskaper «under bussen» så fort det kommer offentlig kritikk.

Ledere står i skvis

— Det er en debatt rundt dette. Det er veldig vanskelig å stå i den type skvis. Vi som ledere er veldig rettsbevisste. Når en sak er under etterforskning, skal vi ikke gå inn i etterforskningen og kommentere denne. Kongsberg-saken er jo en type sak som blir evaluert. Og man kan jo ikke si at mannskapene har gjort alt rett før man kjenner resultatet av evalueringen. Du kan godt tenke og føle det. Men du uttaler det ikke. Du legger ikke vekt på om de har gjort en god eller dårlig jobb før en sak er ferdig evaluert, sier PFPL-leder Lars Reiersen til Politiforum.

— Det føler de fleste ledere at blir feil. Vi vil gjerne støtte våre mannskaper. Men det er nesten umulig når det er en etterforskning eller evaluering som pågår, sier Reiersen.

— Når en sak skal i retten, har jo publikum forlengst bestemt seg for hva de mener om det som er skjedd. Mange mannskaper mener at det jo må være mulig å kommunisere noe, uten å forhåndsprosedere saken?

— Hva skal man kommunisere da? Du kan selvfølgelig si at du støtter mannskapene dine fullt ut, men du må vente på evalueringen for å se hva som er resultatet av den. Å gå ut med innholdet eller vurdering av kvaliteten på den jobben som er gjort, tenker de fleste ledere er feil. Det er jeg enige med dem i. Vurdering av mannskapenes innsats vil være en intern vurdering. Samtidig venter vi på en ekstern evaluering, der andre går inn og vurderer om det er gjort en god eller dårlig jobb. Jeg ser at det er et problem. Ledere skulle gjerne ha støttet mannskapene, men man kan ikke gjøre det. Det blir feil å gå ut og konkludere før saken er ferdig evaluert, påpeker Reiersen.

Kan bli ekstra belastning

— Er det ikke mulig å forklare generelle ting da, som for eksempel at det at tilgangen til å motsette seg pågripelse av politiet under henvisning til nødrett er ekstremt snever?

— Da skal man jo alltid starte med å si at uttalelsen er på generelt grunnlag, men det blir jo alltid koplet til den aktuelle saken uansett. Alle vil knytte uttalelsene til den saken som er i mediene. Men det er en debatt som går hele tiden, mellom ledere, om du skal gå ut og gi generelle beskrivelser. Men det er vanskelig. Jeg forstår at ledere blir tilbakeholdne med å gi kommentarer til en hendelse som under etterforskning eller evaluering.

— Gjør man jobben da, med å ivareta og støtte mannskapene?

— Jeg vet ikke hva man gjør internt. Men jeg ser at denne mangelen på støtte i mediene blir en ekstra belastning for de som har vært ute. Det skjønner jeg veldig godt. Det tror jeg de fleste ledere føler på.

— Av mange vil denne tausheten bli tolket som en slags indirekte erkjennelse av skyld?

— Da er det kanskje bedre å bli sitert på at du ikke kan kommentere saken før den er ferdig etterforsket eller evaluert, i stedet for å bare være taus. Det ville vært en bedre uttalelse. Da inntar du i alle fall et nøytralt standpunkt, noe som vil være riktig å gjøre, svarer Reiersen.

Positiv til bodycam

Som leder av PFPL er Lars Reiersen blitt stadig mer positiv til innføring av kroppskamera til bruk i norsk politi.

— Det er en måte å angripe dette på. Det er fordeler og ulemper med kroppskamera. Men akkurat nå er det en god måte å vise hele konteksten. Det gir et grunnlag som er mye bedre for de som skal vurdere sakene, enn for eksempel et mobilopptak på 30 sekunder av en innsats som har vart i 30 minutter. Jeg har tidligere vært skeptisk til bodycam, men jeg blir mer og mer positiv til at bodycam vil vise hele hendelsesforløpet, ikke bare biter av det, sier Lars Reiersen.

— Hvis det innføres bodycam, bør norsk politi vurdere å offentliggjøre opptak i en del saker for å vise en større grad av åpenhet?

— Det er fristende å svare ja. Men dette er et langt lerret å bleke. Vi har såvidt startet på diskusjonen om vi skal innføre det. Men det er et veldig godt spørsmål. Jeg tror bodycam må testes ut litt først, for å se hvordan det kan fungere, både positivt og negativt. Men det vil være svært viktig å få opptak som kan vise hele hendelsene, og ikke bare bruddstykker. Hvordan det eventuelt skal håndteres med tanke på mulig utlevering, det ligger litt fram i tid, mener han.

En ny virkelighet

Reiersen mener norsk politi i mye større grad enn før må forberede seg på å bli konfrontert med tilsvarende saker som Kongsberg-saken. Pågripelser der det i ettertid blir rettet offentlig kritikk mot politiet, ofte basert på mobilvideoopptak eller tilsvarende.

— Det blir filmet mye ute. Og det blir ofte tatt ut av kontekst. Jeg tror vi må gå en runde for å finne ut hvordan vi skal håndtere slike saker. Jeg tror det er mange ledere som synes slike saker som dette er vanskelige fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere det eksternt. Men jeg tror de gjør det de skal internt og støtter personer og personell, uten å gå inn i saken. Dette vil bli en del av framtiden vår. Så vi må bare venne oss til det, sier PFPL-lederen.

Det han har langt lavere toleranseterskel for, er tidligere kolleger og eksterne som på et tidlig tidspunkt retter kritikk mot politietaten for innsatsen i konkrete enkeltsaker.

— Jeg har veldig lite sansen for at tidligere kolleger eller eksterne, om enn det er fra Politihøgskolen eller andre, går inn og vurderer en sak som de egentlig ikke kjenner i det hele tatt. Det synes jeg er under enhver kritikk. Når de berørte lederne er tilbakeholdne, fordi det pågår en etterforskning eller evaluering, burde de fleste andre være det også, sier Reiersen.

«Skakende»

— Politidirektøren kalte videoen fra Kongsberg «skakende». Hva tenker du om det?

— Det er vanskelig å kommentere det, egentlig. Jeg tror de fleste fikk en følelse av at det ikke var så godt å se på den videoen. Uansett hvordan man uttaler det, blir det negativt.

— Det ble jo tolket som en konklusjon om at det som hadde skjedd var kritikkverdig? At det ble utøvd makt som gikk langt utover det som var akseptabelt?

— Du må nesten spørre politidirektøren om hva hun legger i uttrykket. Men jeg tenkte at ok, det er hennes uttalelse.

— Men av de som var mottakere av budskapet ble uttalelsen opplevd som en forhåndsdom?

— Det kan jeg jo forstå.

— Burde politidirektøren ha brukt litt andre ord?

— Det har jeg ikke gjort meg noen tanker om. Hvis andre opplever uttalelsen som kritikk av det som skjedde, er det hun som må svare på det, og ikke jeg.

Avviser mistillit

— Er det et problem at det hos mange mannskaper er vokst fram en mistillit, en oppfatning, om at dersom de kommer i trøbbel så blir de stående alene?

— Hvis det er realiteten, er det åpenbart et problem. Men jeg tror ikke det er det, svarer PFPL-leder Lars Reiersen og gjentar sitt tidligere budskap:

— Det er vanskelig å uttale seg konkret om saker som er verserende, som er under etterforskning eller evaluering. Jeg tror de fleste ledere kjenner på det ansvaret. Og de synes det er vanskelig å finne en balanse der de må vente med å uttale seg om selve hendelsen. Å gå ut og forsvare det som er gjort før saken er ferdig etterforsket eller evaluert, vil normalt være en dårlig vurdering.