I sommer har det vært flere oppslag om barn under 15 år som begår kriminalitet, men ikke kan straffes. Flere har foreslått å senke den kriminelle lavalderen.

Forslagsstillerne bedyrer gjerne at man ikke ønsker å sette barn i fengsel, men barna skal kunne få en «samfunnsstraff» eller «ungdomsstraff».

Utfordringen med en slik løsning er at reaksjoner i frihet krever at man har et «ris bak speilet» for en lovbryter som ikke samarbeider. Det blir derfor fastsatt en såkalt subsidiær fengselsstraff i slike saker.

Det å gjennomføre en ungdomsstraff eller samfunnsstraff kan være krevende, og det er ikke alle som fullfører uten brudd. Det har vært foreslått å opprette et eget «institusjonstilbud» - men dømmes et barn til frihetsberøvelse som straff, er det fengsel uansett hva man kaller det.

Barnevernet har allerede adgang til å plassere et barn i institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker.

Senker man den kriminelle lavalderen, er det vanskelig å unngå at noen barn under 15 år havner i fengsel. Og hvor langt ned skal man gå? 14 år hadde vi fra 1902 til 1990, før vi hevet grensen til 15 år. Danmark satte en kort tid ned lavalderen, men hevet den til 15 år igjen.

Politiet står likevel ikke helt uten verktøy i alle saker der barn under 15 år begår kriminalitet.

I forrige uke meldte NRK om gjenger av jenter i 13-årsalderen som begår grov vold mot andre barn og legger ut videoer på nettet. Krenkelsen ved volden forsterkes da ved at filmene kan bli spredd igjen og igjen.

Dersom man sprer et videoopptak av en person som blir utsatt for vold, er dette en straffbar handling i seg selv. Ikke bare den som sprer filmen første gang, men også den som sprer den videre, kan straffes. Dersom en voksen person begår et slikt lovbrudd, risikerer han eller hun fengselsstraff.

Jeg er enig med Barneombudet i at løsningen ikke er å senke lavalderen. Men også overfor barn under 15 år har man muligheter til å reagere mot spredning av krenkende bilder eller filmer.

Høyesterett avsa i 2021 en dom der en 13 år gammel gutt hadde brukt mobiltelefonen sin til å spre et seksualisert bilde av en jevngammel jente. Høyesterett fastslo at telefonen kunne inndras selv om gutten var under 15 år på handlingstiden.

Bruker man en mobiltelefon til å ta opp og spre krenkende bilder eller videoer, vil i utgangspunktet vilkåret for å inndra telefonen være oppfylt.

Kan ikke inndragning av en mobiltelefon ramme en 13-åring hardt? Jo, mange ungdommer vil føle seg avskåret fra fellesskapet ved ikke å ha mobiltelefon. Men det er langt mindre smertefullt enn det er for et voldsoffer å vite at en video av en selv som blir banket opp, er spredt på sosiale medier.

Det er ikke av det onde at 13-åringer risikerer å miste mobiltelefonen hvis de bruker den til å spre krenkende bilder eller filmer.

Det kan virke som at volden i en del tilfeller utøves for å filme og spre overgrepet. En ungdom som én gang har spredd krenkende filmer, kan gjøre det igjen. Inndragning kan derfor verne noen mennesker som ennå ikke er utsatt for vold, men som kunne blitt ofre. Og uansett er det god grunn til å slå ned på spredning av krenkende filmer.

Påtalemyndigheten bør følge opp signalene Høyesterett ga i 2021, og inndra telefoner som er brukt til å spre slike krenkende bilder eller filmer.