Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Våren 2023
leverte jeg min oppgave «Mental Training in High Readiness Professions» eller
som den norske versjonen jeg lagde til alle mine anglofobiske kollegaer og
venner «Mental trening i beredskapsyrker».
Den nådde nesten til toppkarakter,
men det jeg likevel er mest fornøyd med, er det store utvalget av kvalitativ
data til tross alt bare en bacheloroppgave.
Det er
mange som til ujevne tider sier at «du må være bevisst på det», men hva betyr
egentlig det? I denne studien går vi inn på konkrete mentale treningsteknikker,
som skal gjøre deg mer resilient (motstandsdyktig mot påvirkning, såkalt
stress).
Bakgrunnen for studien er at forskning på mental trening ofte handler om idrett og mindre om beredskapsyrker. På den andre siden er det mange studier om omfatter stress i beredskapsyrker, men denne studien går inn på konkrete teknikker tilknyttet mental trening.
Bakgrunnen
for studien er at forskning på mental trening ofte handler om idrett og mindre
om beredskapsyrker. På den andre siden er det mange studier om omfatter stress
i beredskapsyrker, men denne studien går inn på konkrete teknikker tilknyttet
mental trening.
Jeg har forankret metodene til Olympiatoppens modell for mental
trening. Modellen handler i korthet om hvilke mentale ferdigheter vi kan
påvirke med mentale basisteknikker, som igjen skal påvirke konkurranse eller
oppdragsløsning. Hensikten er å kartlegge hva som finnes i politiet fra før,
hva som kan gjøres og søke konklusjon basert på vitenskap og funn.
Fra
politiet har jeg intervjuet én psykolog fra Island, én psykolog fra Norge, én
politibetjent fra Island, én etterforsker fra Kripos og én aksjonsleder fra
UEH. Jeg mener at med dette datagrunnlaget gir en temperaturmåling på hva
mental trening betyr for politifolk flest.
Du lurer
kanskje på hvorfor ordet «beredskapsyrker» er i tittelen? Vel, i motsetning til
mange av foreleserne mine, anser jeg nødetatene som veldig like, med den
åpenbare kunnskapen om at «ja, alle har bransjespesifikke spesialiteter», men
for å trekke oss ut av nattoptikken og til det store bildet: Alle nødetater
skal handle (fysisk) med høyt stress (psykisk) og med dårlig tid (objektivt).
Nødetatene går inn, der du som borger i Kongeriket Norge går ut. Med den viten
om at kniv, skytevåpen, brann, massive blødninger og dødsfall rammer oss hver
uke, er det derfor interessant å se på hvilke teknikker personell fra
politiet bruker for å håndtere stress bedre. Dette til etterlevelse for
annet innsatspersonell i helse, brann, Forsvaret, Sivilforsvaret, Røde Kors,
Redningstjenesten med flere.
Forskning
gjort av store navn før meg, min egen bok hvor jeg har dykket inn i hva som
motiverer mennesker til å handle sånn og slik i situasjon x eller y, samt bruk
av konkrete metoder som pusteteknikk og målsettingsarbeid, gjør det meg trygg i
konklusjonen om at mental trening faktisk fungerer. Metodene er hentet på
studiestedet mitt Olympiatoppen Midt-Norge/NTNU som jeg har tatt ved siden av Politihøgskolen.
Konklusjonen er at mental trening i form av målsetting, selvsnakk, visualisering og avspenning har innvirkning på polititjenesterpersoner før, under og etter oppdragsløsning.
Konklusjonen
er at mental trening i form av målsetting, selvsnakk, visualisering og
avspenning har innvirkning på polititjenesterpersoner før, under og etter
oppdragsløsning.
Et
eksempel som kan knyttes til politiet opp mot studien min: Politiet
har en prestasjonskultur, hvorav man ønsker å gjøre det bedre på fysiske
tester, løse krevende oppdrag på en tilfredsstillende måte og skrive rapporter
som er enkle å forstå.
Politiet skal kunne litt om alt, som fordrer at politiet
«skifter» fokus. Skifting er blant flere en egen evne i hjernens eksekutive
funksjon innen oppmerksomhet. Det innebærer å endre oppmerksomhetsfokuset fra
et stimulus til et annet og på den måten kontinuerlig oppdatere arbeidsminnet i
hjernen.
En måte
å drive slik trening, er følgelig å bli eksponert for ulike situasjoner og
reflektere over det. Mental trening derimot, gir konkrete teknikker, blant
annet auditiv oppmerksomhetstrening som innebærer at du hører 3-4 forskjellige
lyder, men du får instruksjoner om å lytte til én av dem. Dernest skal du lytte
til neste lyd og så videre. Evner du å fokusere på én lyd? Eller hører du alle
lydene hele tiden?
Da jeg
kommer fra en yrkesfagsfamilie, som absolutt ikke forstår seg på akademikere,
er jeg glad for at jeg fikk prøvd ulike mentale treningsteknikker i et
forskningsmiljø på Island. Dette er en del av den kvalitative empiriske
forskningen som innebærer å undersøke et fenomen. I dette tilfellet «har
mentale treningsteknikker innvirkning på kroppen og atferd?»
På Island
fikk jeg og flere politistudenter blant annet påmontert pulsmålingsutstyr og vi
ble filmet med iPad. Dette gjør at v kan sammenligne hva vi subjektivt følte da
vi ble utsatt for en stressende situasjon, klassisk debrief der man sier «jeg
opplevde ... da følte jeg... da gjorde jeg...» med puls (115 til 145 er
hovedestimatet for et godt stressnivå for å prestere best mulig), med hvordan
vi så ut objektivt (blikk, skjelvinger, stemmen vår, handlingene våre). Dette
gir et godt bilde på hvordan pusteteknikk før og etter (sjeldent under) en
stressende situasjon har utslag for håndteringen av situasjonen.
Flere av
metodene er hentet fra perioden min i Forsvaret hvorav det per tid vurderes om
faget MMT (militær mental trening) skal implementeres i soldatenes
grunnutdanning (GSU), der det allerede er pakket med mye ferdighetstrening fra
før med sanitet, skyting, profesjon, etikk, overlevelse og fysisk trening for å
nevne noe.
Spørsmålet
mitt blir da, som jeg ikke hadde ordplass i avhandlingen til å skrive: Burde
politiet se mot Forsvaret og implementere et litt større kakestykke til
prestasjonspsykologi inn i politiutdanningen, herunder Politihøgskolen?
Når vi peker utover, om det så er regnet som faller ned på oss eller
bilen som ikke fungerer som den skal (skyld), er det som regel vi, mennesket,
som likevel må gjøre noe for å fikse det (ansvar). Enten det er regnjakke som
må tas på, eller service på bilen.
Psykolog Viktor Frankl, som tross sin forskningsmessige tilnærming, sa det så kort og
presist som:
When we are
no longer able to change a situation,
we are challenged to change ourselves.