Når publikum klager på politiet er det i stor grad knyttet til utøvelse av tjenesten som aggressiv og respektløs, eller nedlatende og uhøflig opptreden. Klagesaker har frem til nå blitt behandlet av dedikerte jurister, en lik tilnærming vi finner igjen også i andre politidistrikter.

Men Øst politidistrikt har nå endret sine rutiner for å bedre saksbehandlingstiden. Heretter skal mellomledere på respektive enheter stå for klagesvaret. Men gir denne praksisen ønsket resultat?

I 2022 mottok Øst politidistrikt 134 klagesaker. Den gjennomsnittlig saksbehandlingstiden var på 195,8 dager. Da behandlingstiden på politiklager økte med 109 prosent i 2020-2021, måtte noe gjøres for å nå målet om 30 dagers svarfrist. Politidirektoratet skriver i sin rapport om politiklager i 2021:

«Øst politidistrikt uttaler å ha et stort etterslep av klager fra 2020. De viser til at saksbehandlingsfristen på 30 dager er betydelig oversittet, noe som i hovedsak skyldes ressursmangel i kombinasjon med stor saksmengde. Politidistriktet er imidlertid i ferd med å implementere en ny klagesaksrutine, som skal sikre en mer effektiv klagesakshåndtering. I tillegg skal juridisk seksjon styrkes med en ny stilling.»

Skulle bli mer effektivt

I 2022 besluttet altså Øst politidistrikt at klagesaker skulle saksbehandles i linja. Det betyr at utredning og klagesvar skal føres i pennen av tjenestepersoner uten juridisk bakgrunn, men under veiledning av en jurist. Dette skulle sikre en mer effektiv klagesakshåndtering.

Øst politidistrikt gjennomførte samme år opplæring for ledere på nivå 3 og 4 i saksbehandling av klagesaker. Enklere saksbehandling ble det uttalt. Etter kun en halv dags opplæring ble grunnlaget lagt for effektiv klagesaksbehandling. Men resultatet har blitt noe helt annet. Opplæringen har vært mangelfull og har på ingen måte gitt en forutsetning til å besvare klagesakene med den kvaliteten som det legges opp til.

«Du må skrive som du er visepolitimester, dette er som å gå i hovedforhandling», uttalte en jurist. Det er helt urimelig å forvente at mellomledere skal klare å innfri slike forventninger. Uten nødvendige juridiske forutsetninger eller kunnskap om saksbehandling ser vi at utfallet blir en tidkrevende saksbehandlingsprosess.

Jeg har eksempel på saker der klagesvaret har blitt returnert seks ganger mellom saksbehandler på politistasjon og jurist, med påtegning om endringsbehov for å møte forventet standard. Saken jeg sikter til er fortsatt til behandling på en lokal politistasjon.

Det er lite som tyder på at klagesaksrutinen i Øst sikrer en effektiv klagesakshåndtering. Det er grunnlag for å reise spørsmål om hva denne ressursbruken går utover?

Klagesaker som profesjonskamp?

Det kan framstå som om det har blitt en profesjonskamp for juristene å bevare klagesaksinstitusjonen. Derfor må nivået og kvaliteten være deretter. Stikk i strid med hva som ble kommunisert på opplæringen. Der ble det tatt til orde for at saksbehandlingen skulle være enklere og mer folkelig.

Resultatet av svarbrevet som signeres av visepolitimester, er en juridisk redegjørelse over flere sider. Hver og en lekmann har ikke nødvendigvis forutsetninger til å forstå innholdet. Hvordan er det tenkt at dette skal være med på å bygge tillit til publikum?

Jeg opplever at vi verner om klagesaksinstitusjon som et byråkratisk institutt, i større grad enn å tenke hva et godt svar er for den som klager.

I 2021 endte 7 prosent av alle klagesaker i politiet med grunnlag for kritikk. Det er tall som sier meg at politiet har en høy standard på sin tjenesteutøvelse. Vi kan være omforent om at klagesaker skal tas på alvor, og riktig håndtering er en faktor for å gjenoppbygge tillit.

Spørsmålet vi må stille oss er om vi også i klagesakshåndtering kan leve med prinsippet «godt nok». Vi styrer etter det i andre sammenhenger som i deler av vår straffesaksportefølje. Også operasjonssentralen og patruljen må ofte styre etter dette prinsippet for å komme igjennom oppdragsmengden sin med de ressursene de har til rådighet. Statistikk sier oss at vi har mange tjenesteoppdrag som løses på en god måte – hvorfor tar vi ikke heller for oss de eksemplene der vil løste oppdraget på en god måte? Det vil medføre en positiv forsterkning, og kan i vel så stor grad være en god vei til erfaringslæring.

Veien videre

Løsningen er å resurssette rett kompetanse til å håndtere saksbehandlingen. Nå har vi hatt en reform som har sentralisert politiet og styrket fagmiljøer, nettopp fordi vi ser at sterke, kompetente fagmiljøer løser oppgavene best. Da kan vi ikke gå motsatt vei innenfor klagesaksbehandlingen og tro at en desentralisert, lokalt forankret sakshåndtering er det beste.

Det viktigste for klager er at svaret kommer raskt og har nærhet i tid. Da må vi også i vår saksbehandling være villig til å se på hva som gir god nok kvalitet, innenfor de rammene vi har ressurser til.