Førsteamanuensis ved PHS om politiutdanning i Alta: - Det er en rekke utfordringer
Politihøgskolens årlige studentundersøkelse kartlegger studenter med samisk bakgrunn, og det er lite som tyder på at samer er underrepresentert ved PHS. Det er langt større grunn til bekymring hvis vi ser på rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
I en pressemelding
tirsdag 1. august, presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum og
næringsminister Jan Christian Vestre en prøveordning med desentralisert
politiutdanning i Alta med oppstart høsten 2025.
24 politistudenter skal
plasseres ved en eksisterende utdanningsinstitusjon, og undervisningen vil trolig
være basert på nettundervisning og samlinger. Det er altså ikke snakk om at Politihøgskolen
skal opprette et nytt studiested i Alta.
Annonse
Det er en rekke utfordringer med en
slik prøveordning.
Hvor ressurskrevende blir det for PHS å drifte en slik
utdanning?
Planlegger regjeringen å kutte studieplasser fra et eller flere av
dagens tre studiesteder for å finansiere de 24 studieplassene i Alta?
Vil man
klare å holde samme kvalitet i utdanningen som ved de tre PHS-campusene, der studier
i stor grad foregår gjennom organiserte undervisningsaktiviteter?
Skal man
velge ut Alta-studentene ut ifra geografisk tilhørighet eller konkurransepoeng?
Hva gjør man med søkere fra Finnmark som foretrekker å studere ved et av PHS’
tre studiesteder med klasseromsundervisning og nærhet til faglærere fremfor
Zoom-forelesninger og samlinger i Alta?
HVORFOR ALTA?: Det spør førsteamenuensis ved PHS, Henning Kaiser Klatran.Privat
Med erfaringene fra digital
undervisning under pandemien friskt i minne, ville det ikke overraske meg. Dette
er viktige spørsmål som åpenbart burde vært avklart med PHS før regjeringen
lanserte prøveordningen.
Politihøgskolens ledelse ble nemlig først gjort kjent med at prøveordningen skulle lanseres kun dager før Vedum og Vestre besøkte Alta. Fagansatte ved PHS, som tross alt kommer til å få ansvaret for å lage et faglig forsvarlig undervisningstilbud til Alta-studentene, var ikke kjent med planene om en slik prøveordning.
Politihøgskolens ledelse ble nemlig først gjort kjent med at
prøveordningen skulle lanseres kun dager før Vedum og Vestre besøkte Alta.
Fagansatte ved PHS, som tross alt kommer til å få ansvaret for å lage et faglig
forsvarlig undervisningstilbud til Alta-studentene, var ikke kjent med planene
om en slik prøveordning.
En slik styring av PHS er lite
tillitsvekkende, og er neppe et godt utgangspunkt for en god og langsiktig
utvikling av politiutdanningen.
Hvorfor en
prøveordning med politiutdanning i nettopp Alta?
Ifølge regjeringen har det i
flere år vært krevende å rekruttere og beholde ansatte i Finnmark
politidistrikt. Det påstås videre at en særlig utfordring har vært å rekruttere
politistudenter fra den samiske delen av befolkningen.
Det er imidlertid grunn
til å stille spørsmål ved denne fremstillingen av politiets
rekrutteringsproblemer.
For det første er det viktig å skille mellom å
rekruttere og beholde.
I motsetning til en rekke andre yrker, særlig i kommunal
sektor, er det ikke
mangel på kvalifiserte søkere på politistillinger i Finnmark. Det er hard
konkurranse om ledige politistillinger over hele landet, og ettersom
politiutdanningen er så spesifikt rettet inn mot politiyrket, er det stor
villighet til å søke jobber over hele landet.
For det andre kommer søkerne til
politiutdanningen fra alle deler av landet, også Finnmark. Hvis vi ser på antall
søkere til PHS pr 10 000 innbyggere, var det i 2022 bare Agder som hadde
flere søkere enn Troms og Finnmark.
For det tredje ser det ut til at PHS lykkes
relativt godt med å rekruttere samiske søkere. Det er selvsagt vanskelig å vite
nøyaktig hvor mange samiske studenter det er ved PHS, på samme måte som det er
vanskelig å vite nøyaktig hvor mange samer som bor i Norge.
Det er langt større grunn til bekymring hvis
vi ser på rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn (innvandrere og
norskfødte med to utenlandsfødte foreldre).
Tall fra Direktoratet
for høyere utdanning og kompetanse viser at andelen med innvandrerbakgrunn
blant sykepleiestudenter er 17,9 prosent, mens på grunnskolelærerutdanningen, som
lenge har slitt med rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, er andelen
7,1 prosent. Disse tallene setter politiets rekrutteringsproblemer i et perspektiv.
Registerdataene
fra SSB viser også at andelen studenter med innvandrerbakgrunn er høyere ved
PHS Oslo (6,5 prosent) enn i PHS Bodø (2,5 prosent) og PHS Stavern (3,5 prosent .
Imidlertid har PHS Oslo pr i dag kun om lag 170 studieplasser.
Det er betydelig færre enn for få år siden, og det er kapasitet til å utdanne
langt flere politistudenter i Oslo enn i dag.
Det er mange gode grunner for å styrke politiutdanningen i Oslo med flere studieplasser, og hensynet til rekruttering av studenter med innvandrerbakgrunn er én av dem.
Det er mange gode grunner for å
styrke politiutdanningen i Oslo med flere studieplasser, og hensynet til
rekruttering av studenter med innvandrerbakgrunn er én av dem.
I 2018 tok
rektor ved PHS, Nina Skarpenes, sammen med daværende politimester i Oslo, Hans
Sverre Sjøvold, til orde for at ny
politihøgskole bør bygges i Groruddalen eller Oslo sør, nettopp av hensyn
til rekruttering av søkere med innvandrerbakgrunn.
Flere studieplasser og ny
politihøgskole i Oslo sør/øst er i seg selv selvsagt ikke nok, men det er et godt
utgangspunkt for å øke andelen studenter med slik bakgrunn.
Når det gjelder
Finnmark, er det som sagt lite som tyder på at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte
søkere til ledige politistillinger.
Dersom det likevel er slik at det er større
gjennomtrekk i politiet i Finnmark sammenliknet med andre deler av Distrikts-Norge,
bør politimesteren i Finnmark først undersøke hva det er som gjør at ansatte
slutter, og deretter sette inn tiltak som gjør at ansatte i større grad blir
værende.
Her kan man lære av både utdanningssektoren og helsesektoren, som i
langt større grad enn politiet sliter med å rekruttere og beholde faglig
kvalifiserte ansatte.
Samtidig håper jeg
regjeringen erkjenner at politiet først og fremst har et rekrutteringsproblem
når det gjelder personer med innvandrerbakgrunn og kommer med konkrete tiltak
for å løse dette.
09.08.23 Endring:
I den første versjonen av denne kronikken het det «Politihøgskolens
ledelse ble nemlig først gjort kjent med prøveordningen gjennom en
pressemelding på regjeringens nettsider, kun dager før Vedum og Vestre lanserte
den i Alta».
Da setningen kan skape misforståelser er den i etterkant endret
til:
«Politihøgskolens ledelse ble nemlig først gjort kjent med at prøveordningen
skulle lanseres kun dager før Vedum og Vestre besøkte Alta. Fagansatte ved PHS,
som tross alt kommer til å få ansvaret for å lage et faglig forsvarlig
undervisningstilbud til Alta-studentene, var ikke kjent med planene om en slik
prøveordning».
Send inn din meningsytring til redaktor@pf.no. Alle innlegg blir vurdert på relevans og kvalitet. Innlegg som skal publiseres, må undertegnes med fullt navn. Vi tar imot både DEBATTINNLEGG (kortere meningsytringer om konkrete saker, temaer eller problemstillinger) og KRONIKKER (lengre meningsytringer, med større krav til forfatterens bakgrunn og kunnskap).
Makslengde er 4000 tegn (inkl. mellomrom) for debattinnlegg og 7000 tegn (inkl. mellomrom) for kronikker.